My place

Høst

2011-11-08T23:31:00.000+01:00

Torsdag

2011-10-22T00:29:00.000+02:00

Det første kunstverket

2011-10-18T20:15:00.000+02:00

I går investerte jeg i klovnefargestifter og en tegneblokk, og Lucy satte av sted i sin fars fotspor. Resultatet ble vår aller første kjøleskaptegning:

Vinterklar i Drammen

2011-09-30T01:08:00.000+02:00

Nå har vi altså fløtta vårs te Drammen og blandt annet blitt eiere av en såkalt peis. En peis er en finurlig sak. Den trenger trær for å brenne, og trærne skal helst være delt i mange små biter. Hvis man da ikke har en skikkelig stor peis. Men det er få peiser som har plass til et helt tre, og vår peis er ikke en av dem.

Derfor har vi gått til anskaffelse av ved (trær i småbiter).

Litt upraktisk er det med garasjeved, vi har ikke peis i garasjen (ennå), så veden fikk more seg med en trillebårtur fra garasjen til kjelleren. Å, hva veden må ha opplevd.

Én var uheldig og falt ut, men det gjorde ikke så mye sa den. Det var ikke så langt ned og til slutt endte den opp der den skulle, på samme sted som vedvennene.

Vinteren kan nå bare komme, for vi har ved på veranda'n...

...på den andre sia av veranda'n...

...og litt i kjeller'n.

Hvor er posene til gølvet?

2011-08-31T00:17:00.000+02:00

Det skal pakkes, bæres, finnes, lukkes og lastes. Og vaskes. Her er det lov å vaske klær klokka tre om natta, derfor har jeg ikke begynt å vaske enda. Senere. Først er jeg nødt til å pakke sammen gølvet.
Bit for bit er det tatt fra hverandre, Lucy hjalp til, det er stabla akkurat innen rekkevidde for små hender, og må derfor legges i poser før i morra tidlig. Men hvorer gølvposene?

Jeg er sikker på at jeg regelmessig har beskuet dem, men når de skal gjøre nytte for seg er de søkk vekk. Borte. Missing. Og jeg blir stressa. Har jeg først pelt fra hverandre gølvet så må det også pakkes ned før jeg kan begynne å pakke noe annet. Det aller verste er at det ikke er mye igjen å pakke og jeg hadde helt sikkert blitt ferdig i kveld hvis det ikke hadde vært så fordømt viktig å pakke gølvet først! Nå er det for sent.

Må. Pakke. Gølv. Først.

Talte dager

2011-08-24T16:02:00.000+02:00

Mang en epoke er avsluttet siden sist. Malmö har vi forlatt og sommeren, som bare så vidt hadde begynt, er bare et vagt minne. Aldri mer soling i Folkets Park, aldri mer smoothie på Redfellas og aldri mer midsommar i Pildammsparken.

Nå skal vi til Drammen.

Bernards tid er også forbi. Det er lenge siden jeg har fortalt noe om Bernard. Eller Nard.
Bernard døde på ferie. Han var på ferie i Halden de siste månedene, og det er ikke så ille gæli tror jeg. Å dø på ferie.

Dagene i Halden er snart talte de også. Hvis alt går som det skal. Lucy har flytta tre ganger, og Drammen vil bli det fjerde stedet ho bor. På akkurat under ett år. Lucy er bereist, men ho vet det ikke selv. Eller vet ho det? Ho vet mer enn vi tror.

Aldri mer Halden.

Midsommar i Pildammsparken

2011-06-26T09:46:00.002+02:00

Man kan spise både gress, hårstrikker og klosser

2011-06-05T22:53:00.000+02:00

I dag skulle vi på loppis i Folkets Park klokka ni. Vi bruker ikke vekkerklokke lenger, på grunn av den levende vekkerklokka som alltid begynner å skravle mellom sju og halv åtte. For en gangs skyld, akkurat den dagen vi skulle opp og tidlig avgårde, sov vekkerklokka til ti på ni. Den norske værdama som tror ho prater svensk fortalte at det skulle bli 28 grader i dag, og jeg tviler virkelig ikke. Allerede da vi gikk klokka ti angra jeg på at jeg hadde kledd på meg i det hele tatt.

På vei til barnloppis i Folkets Park.

Det var ikke bare vi som fant veien til parken i dag.

Trøtt i varmen og folkemylderet.

Ved lunsjtider plukka vi blomster, spiste kylling og litt gress. Spesielt de blomstene som ikke hadde blomst på seg (les: stilker) var fryktelig fine og så ut som de smakte innmari godt, men vi rakk ikke å smake på dem.

Endelig fikk vi tak i solskjerm til vogna! No more dra vogna etter seg fordi sola står på feil sted, og dessuten blir det mye bedre luft inni der nå som trekket ikke trenger å være der for å beskytte mot sola lenger.

Pause på Debaser før vi dro hjem.

Man blir tørst av sånt

2011-06-04T00:49:00.000+02:00

Det er krise når dagen såvidt har passert midten og kjøleskapet har "glemt" å fortelle at det bare er én cola igjen. Middagen ble redda ved at en drakk red bull og den andre cola. Det var en ramlösa igjen også, men ingen hadde lyst på den. Lille drikker bare vann og det finnes i springen. Ho har ikke de samme problemene som oss.
Om kvelden blir man tørst igjen, så den ene tok en red bull til mens den andre var litt i villrede. Ramlösa'n ble fortært en gang mellom midten og kvelden, noe som betydde at valgmulighetene var svært begrensa. Den andre gikk likevel til kjøleskapet for å lete en gang til, fant ikke cola, men appelsinjuice. Det er merkelig. Vi drikker aldri appelsinjuice og det er derfor ingen grunn til å kjøpe det. Men det var flaks. Den andre slapp å legge seg tørst.

Tørst blir man. Lille har i disse dager funnet ut at ho ikke trenger å gjøre ting ho egentlig ikke har lyst til. Som for eksempel å ligge på ryggen. Dessverre er det sånn at noen ganger er man nødt til å ligge på ryggen en liten stund, men der er vi nok uenige. Ho blir monstersinna, og jeg prøver å formidle at man mååå ligge stille uten å snurre for å skifte bleie, men ho formidler mye sintere og høyere at ho ikke er det spor enig i akkurat det. Man blir tørst av sånt.

Appelsinjuicen er borte og klokka er så altfor, altfor mye.

Juni

2011-06-01T22:21:00.000+02:00

Hva skjer i juni? Jo, i juni skal vi kjøpe bil. Igjen. Syns ikke vi gjør annet enn å kjøpe og selge og kontrollere og fikse og fra tid til annen kræsje biler på den ene eller den andre måten. Stasjonsvogn skal det være, og selv om jeg dyrt og hellig lovte (meg selv) for en tidsalder siden at jeg aldri skulle sette min fot i en stasjonsvogn så vet jeg at livet kompliseres en god del uten.
Er det noen som har en stasjonsvogn til overs, så syng ut.

Spiser et kinderegg i mens.

17. mai 2011

2011-05-18T15:37:00.000+02:00

Det å ikke bo i Norge er en god unnskyldning til å gå i joggedress på 17. mai. Derfor gjorde jeg det. Lucy hadde på svart kjole for anledningen, og ellers ble dagen feira ved å se litt på Simpsons og leke med soppen og skolebussen på alfabetlekematta som tar opp godt over halvparten av stua.
Om kvelden fortsatte feiringa med leilighetsjakt på Finn.no, men dette ble noe avkorta på grunn av ekstremt treg internettforbindelse og det faktum at vi ikke har bestemt hvor vi skal bo.

17. mai er en staselig dag, det, og neste år kanskje vi går for flagg, pølser og is. Og ballong.
Men også kanskje ikke.

Kjære nabo

2011-05-11T00:11:00.000+02:00

Jeg er så glad for at du er naboen min. Om alle hadde vært like smilende, trivelige og hjelpsomme hele tia, tenk så kjedelig tilværelsen hadde blitt. Verden trenger surmegger som deg.
Om du er like udregelig mot alle eller om det er spesielt meg/oss som byr deg i mot, får jeg kanskje aldri vite. Vi flytter jo snart. Første gangen jeg traff deg i oppgangen forsto jeg raskt at du er redd for barn. Nå er det egentlig på sin plass å følge opp med "ta det med ro, de biter ikke", men jeg følger ikke reglene nå og Lucy har fått to tenner.

Jeg vil gjerne gjøre deg oppmerksom på et par ting.
For det første så var det ikke vi som oversvømte kjøkkenet ditt. Selv om du måtte tenke at det er logisk siden vi bor rett over deg, så har det seg faktisk sånn at vi flytta inn rett etter at din kjære bolig nesten drukna.
Grunnen til at jeg parkerer barnevogna nederst i trappa er egentlig ganske enkel å forstå. Jeg gjør det fordi det er fysisk umulig å ta med vogn, barn og tre poser opp trappa samtidig. Jeg gjør det ikke for at du skal brenne inne når bygget plutselig overtennes i løpet av de 30 sekundene den faktisk står der. Om du mot formodning trenger å komme deg irrasjonelt raskt ut på gata og ikke klarer å liste ut hvordan du fint kan passere vogna på høyre side, har du andre, større problemer som jeg ikke har tenkt å gå inn på nå.

Jeg forventer ikke at du tilber lufta jeg puster i, men når noen smiler til deg og sier hei så er det vanlig folkeskikk å hilse tilbake. Det er derimot ikke vanlig å himle med øya og fnyse. Jeg forstår at du ikke har spesielt lyst til å være hyggelig, men det tar ikke mange kalorier å late som.

Jeg er en moderne pike som klarer meg utmerket selv. Utallige ganger har jeg manøvrert vogna over terskelen og ned trappa med én hånd samtidig som jeg holder døra for meg selv med den andre. Det går helt fint. Jeg trenger ikke hjelp med det selv om jeg takker ja når de andre naboene tilbyr seg å holde døra. At du mener jeg ikke trenger hjelp er et kompliment, men da vi begge var på vei ut og du gikk først, var det nødvendig å smelle igjen døra rett foran oss?

Antakelig var det høyst nødvendig. Du hadde nok fryktelig dårlig tid fordi du var litt sent ute til ansiktsløftningstimen, mumifiseringsklassen eller pensjonistyoga.
At du har runda 60 betyr ikke at du kan oppføre deg som du vil mot de som er yngre. Det betyr ikke nødvendigvis at du er klokere enn meg.
Det betyr bare at det er du som dør først.

Emmaljunga City Cross!

2011-04-17T21:53:00.001+02:00

Hjemme alene en lørdagskveld, en sen lørdagskveld som i et tidligere liv ville blitt omtalt som tidlig. Tid til å tenke på alt man ikke rekker å tenke på når jungelbarnet prøver å komme seg over gulvet ved å hyle så høyt hun kan, eller insisterer på å høylytt utforske verden opp-ned.
Sånne kvelder samles tankene nok til at det går opp for en at livet kunne vært bedre. Man kan ha innsett det for lenge siden at det er en bit som mangler, men man har ikke visst hvilken bit eller hvor man skal lete for å finne den. Jeg fant den i går.
Jeg lette på blocket.se og opplevde at lykken var innen rekkevidde. Den manglende biten het Emmaljunga City Cross og bodde i Vellinge. Tilfeldigvis gikk søndagsturen i dag til Vellinge og vi kom hjem igjen med en hvit passasjer.

Jeg vet at jeg elsker vogna selv om jeg bare har trilla den noen få meter.
Jeg vet at Simo'n allerede er pakka vekk i boden.
Jeg vet at lykke kan kjøpes for penger.

Emmaljunga City Cross?

2011-04-16T22:34:00.001+02:00

Vogner har ikke brydd meg. Vi har en gigantisk Simo som har funka veldig bra i 7 måneder, men nå er jeg lei. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli vogngal (det er jeg egentlig fortsatt ikke...), men nå VIL JEG HA NY VOGN!

Jeg vil ikke ha en hvilken som helst vogn. Jeg vil ha Emmaljunga City Cross. Den er svindyr å kjøpe ny, så jeg har gjennomsøkt både Finn og Blocket denne lørdagskveld og konstatert at mulighetene finnes.

Lykken er komplett med Emmaljunga City Cross.

Dags att deklarera

2011-04-06T15:06:00.001+02:00

Jeg får noia av selvangivelser. Liker dem ikke. Spesielt ikke den i år. Den er ekstra dum. Jeg har fått penger fra jobben, fra Försäkringskassan, både sjukepenger og foreldrepenger. Jeg har betalt skatt til både Norge og til Sverige, og jeg må plutselig krysse av for "Samboer med felles barn".
Grøss..
Jeg har sett på den, det har jeg gjort. Jeg er flink til å åpne post, både elektronisk og vanlig. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Nei, det er ikke det...vanskelig å åpne post...

Jeg har selvfølgelig klare planer om å ringe den godeste herremann som hjalp meg med skatten sist. Men først må jeg bla i den svarte permen og håpe at jeg har tatt vare på alle lappene som forteller om penger og skatt. Sannsynligheten for at jeg har tatt vare på alle lappene er tett opptil 100 %. Jeg tar vare på papirer i tilfelle jeg trenger dem senere. Og i tilfelle jeg ikke trenger dem men angrer på at jeg ikke tok vare på dem likevel.

Jeg later som jeg ikke har tid til å se i papirene selv om jeg vet at jeg har dem. De er ikke langt unna. Men jeg har bare ikke tid. Ikke før fristen til å levere nesten har gått ut. Da ser jeg litt i papirene, hasteringer til Skatteetaten, skriver noen summer, krysser av i noen bokser, leverer før klokka tolv og håper på det beste.
Hvert år krysser jeg av på hvilken målform jeg vil ha neste selvangivelse på, og om jeg vil ha den elektronisk eller papirisk, og hvert år leter jeg etter det siste alternativet som de alltid glemmer å sette på før de sender dem ut:

"Jeg trenger ingen selvangivelse neste år. På alvisk".

Som om det ikke var nok med én.
I dag kom posten, som den alltid gjør. Som nevnt er jeg god på å åpne post, og derfor gjorde jeg så.
Det var bare én post. Et tjukt brev i A4-størrelse. Fra Skatteverket så klart.

DAGS ATT DEKLARERA, skrek brevet i trynet mitt.

Digg. Det hadde ikke falt meg inn at jeg skulle pines til å levere selvangivelse til Sverige også. Jeg har ikke sett på den enda. Å åpne post er én ting, men jeg er faktisk under middels flink til å lese den. Det gjelder all slags post, ikke bare selvangivelser. Jeg har faktisk fått post om at jeg har fått post. Den ligger på ICA og venter på at jeg skal hente den. Det er en bok. Jeg skal gå og hente den nå, og en eller annen gang i nær framtid skal jeg angi meg selv to ganger.

ANGST.

Folkets Park

2011-04-04T17:45:00.000+02:00

Her er det fortsatt vår, og vi har faktisk hatt 16-17 grader en dag.

I går tok Lars-Andreas en kunstpause (ha ha osv.), og så gikk vi til Folkets Park.

Akkurat i går var det ikke sol, men det var fortsatt vår likevel.

Vår i Malmö

2011-03-28T18:00:00.000+02:00

Sova Hela Natten

2011-02-24T13:18:00.001+01:00

Jeg kom tilfeldigvis over en sovekur som skal få babyer til å sove natta gjennom. "Sova hela natten" heter den. Personen bak kuren er en svensk dame ved navn Anna Wahlgren.
Anna Wahlgren har laget en detaljert oppskrift som skal følges til punkt og prikke, og vil resultere i en baby som sovner av seg selv og sover hele natta innen en måned er omme. Jeg begynte å lese denne lange avhandlinga, og ble mer og mer fascinert jo mer jeg leste.

Hovedpunktet er at man aldri skal løfte opp babyen av senga når den først har lagt seg. Babyen gråter fordi den er redd, og tror det er noe farlig i umiddelbar nærhet. Om man da løfter babyen opp for å trøste, så bekrefter man med det at det faktisk er en fare som lurer, og at babyen hadde helt rett i å gråte og være redd. Men det er ingen fare, og man vil jo ikke villede den stakkars babyen.
Hvis man derimot gjør det rette, altså ingen verdens ting bortsett fra å stå og se på at babyen ligger og gråter, da skjønner den at det ikke er noe farlig der likevel, og lærer seg til å ikke gråte.
Merk at dette skal gjøres med babyer helt ned i 3 mnd som ikke forstår sin egen eksistens, men som selvfølgelig må tenke så langt som at farer ikke dukker opp i tide og utide.

For å få babyen til å forstå at den skal sove i senga, skal man legge den på magen med armene opp ved siden av hodet og holde den fast. Trykke den ned i madrassen. En hånd på bleia og en hånd på den lille ryggen. Det faktum at antall tilfeller krybbedød gikk ned med 90% etter at man begynte å anbefale ryggsoving i stedet for mage, er nok bare et artig sammentreff. Altså, et spedbarn kan snu hodet sitt så enkelt, helt av seg selv rett etter fødselen. Det har nemlig Anna Wahlgren sett.

Neste steg er å lage en liten remse som skal gjentas hver gang babyen skal sove. Det kan være hva som helst, for eksempel "Jeg vet ikke hvordan man tar vare på et barn og burde egentlig heller ha skaffa en Tamagotchi ".
Denne remsa skal gjentas til babyen sover, eller i hvert fall til den ikke gråter mer. Men ikke mer enn seks ganger. Da skal man gå ut av rommet. Om babyen illskriker skal man ROPE REMSA FOR Å OVERDØVE SKRIKINGA mens man holder fast den lille kroppen så den ikke får bevegd seg.
Jeg skjønner jo greia. Når jeg selv er redd eller trenger nærhet, så er det ingenting som er bedre enn å bli tvunget ned på magen og holdt i jerngrep av noen som er hundre ganger større og sterkere enn meg, mens vedkommende roper et rim inn i øret mitt.

Natt er natt. Da skal babyen altså ikke opp av senga. Om den skulle være så dum å bæsje i bleia etter klokka sju (den har jo hatt minst 3 mnd på å samle såpass livserfaring at den burde ha lært at bæsjing, det gjør vi om dagen. Ikke når den må, men når det passer foreldrene), så må den forstå at bæsjen blir der til neste morgen. Det er jo i grunn en grei løsning. Jeg prater nå av egen erfaring. Vi kjøpte nemlig en inotyol-salve (sårsalve) som nå etter 5 mnd ennå ikke er åpna, og det ville jo vært synd å ha brukt penger på den salva også ikke bruke den. Da er det snedig å ha en baby som har ligget i senga si hele natta og våkner med verdens såreste rumpe. To fluer i en smekk.

Anna Wahlgren har også lagt ut mailveksling mellom Anna Wahlgren og en mor som har prøvd SHN-kuren på sin 17 mnd gamle sønn. Den lille gutten var så frustrert at han satt i senga si og dunka hodet mot sprinklene. Igjen og igjen. En natt hadde han dunka hodet så intenst, at morgenen etter hadde senga flytta seg 70 cm ut fra veggen. Han hadde store blåmerker i panna.
Anna Wahlgren roste moren til gutten for at ho hadde fulgt reglene og ikke løfta ham opp.

Enough said.

"The Zone of Alienation"

2011-02-20T16:41:00.000+01:00

Utstillinga til Lars-Andreas, på Galleri Lilith Waltenberg

Farmor

2011-02-12T14:21:00.000+01:00

Farmor skulle vært 82 år nå, men ble bare 72.
Farmor var glad i barn og levde for familien. Ho var dagmamma i flere tiår, og hadde passa omtrent alle barna i gata der ho og farfar bodde.
Ho syntes nok det tok fryktelig lang tid før det kom barnebarn, og gikk nesten fra sans og samling da de endelig kom.
Vi var mye sammen med farmor og farfar da vi var små, og det var alltid morsomt. Vi spilte spill, og farmor lot oss alltid vinne. Ellers fikk vi lov til det meste, så lenge vi ikke krangla. Krangling gjorde farmor trist.

Nå har farmor blitt oldemor til Lucy.
Med tanke på hvor mye familien betydde, er det lite sannsynlig at ho ikke har fått med seg akkurat det. Jeg vil tro at ho var den første som var på plass på sjukhuset for å betrakte oldebarnet, og dro nok heller ikke igjen før vi hadde kommet hjem.

I natt, flere timer etter at vi hadde lagt vårs, begynte plutselig skrangleballen til Lucy å skrangle et lite stykke bortover matta den lå på. Bernard som hadde sin nattlige trimseanse i løpehjulet fikk visstnok fnatt, i følge Lars-Andreas. Jeg sov og fikk ikke med meg noe av dette.

Kunne det ha vært en liten helling på matta?
Jeg tror det var farmor som har funnet vårs i Malmö og ville se til det minste familiemedlemmet.
Også snubla ho litt i skrangleballen på vei bort til senga hennes.
Det var tross alt mørkt.

Trojanerbesøk og gode idéer

2011-02-11T13:16:00.000+01:00

En natt jeg skulle slå på Mac'en var alle mappene på skrivebordet borte. De var erstatta av en skau med et tjern i midten. I tjernet svømte en forvirra hest rundt i ring. Det var en trojaner. Og jeg som trodde Mac holdt seg for god for slike ulumskheter.
Hesten, skauen og tjernet var borte igjen neste morgen. De dukka opp av intet, og forsvant samme vei.

En senere natt fikk jeg verdens beste idé. Kunne ikke fatte hvorfor ingen hadde tenkt på det før. Idéen var å dyrke fram kunstige hjerneceller og sette dem inn i en bitering. Forestill deg mulighetene!

Jeg holder fortsatt fast ved det faktum at natta er best. Våken eller sovende, hjernen min fungerer best når det er mørkt ute.

Søndagstur til Tygelsjö

2011-02-06T21:43:00.000+01:00

Jeg og Lucy har vært i Tygelsjö i dag og besøkt Ida, Gabriel og Luis!
Det var en grei stund sia sist. Jeg har truffet Gabriel én gang før. Da lå han i vogn og var noen måneder gammel. Nå er Gabriel fire år, og Ida har i tillegg produsert enda en. Luis traff jeg for første gang i dag.

Lucy syntes først det var ganske skummelt med to store gutter, men etter å ha sett seg rundt og blitt litt vant en stund, så gikk det bra. Ho turte til og med å sitte på fanget til alle sammen.
Ho har jo ikke vært så mye sammen med andre barn enda, og ble sånn passe sliten etter et par timer. Da sovna ho av seg selv i fanget mitt, uten smokk, noe som ikke har skjedd på flere måneder.

Det er virkelig en utfordring å ta bilder av 3 (4) barn samtidig. Minst én er alltid i bevegelse! Men, det ble ikke så aller verst til slutt:

En annen place som ikke lenger er mine

2011-02-06T00:27:00.001+01:00

Bloggen min har blitt en blogg det ikke var meninga at den skulle bli.
Jeg skulle bruke den til å skrive alle de rare tinga man ikke kan skrive noe annet sted. Tekstene skulle ikke følge noen regler og de skulle ikke trenge å ha interessant innhold.
My Place har blitt en annen Place som ikke lenger er Mine.
Ingen skulle lese bloggen. Ingen skulle lese den fordi ingen ville ha interesse av det som sto der. Ingen skulle vite om den. Ingen, bortsett fra noen. Sånne setninger er lov.

Det har skjedd gradvis, som det ofte gjør. Det kan ha begynt da jeg begynte å legge ut linker på facebook. Men det kan like gjerne ha begynt tidligere. Eller senere. Jeg vet faktisk ikke. Jeg vet bare at jeg en stund har fått litt angst hver gang jeg har trykka på "Nytt innlegg"-knappen. Jeg har fått en akutt følelse av å måtte prestere. Så gjemt, at jeg ikke egentlig har tenkt over det før nå.
Noen ganger har jeg trykka på knappen for så å bruke de neste minuttene på apatisk stirring på det hvite feltet. Selv om jeg vet hva jeg hadde lyst til å skrive om. Det er sjelden jeg trykker på "Nytt innlegg" når jeg ikke har en plan for det, men det har hendt.

Jeg har altså lenger enn lenge skrevet ting som jeg tror folk vil ha interesse av å lese, i stedet for å skrive ting jeg vil ha interesse av å skrive. Det blir det slutt på fra nå av. My Place er ikke for hvem som helst. My Place er for spesielt interesserte.
My Place er mitt sted.

ESCAPE - flere bilder

2011-02-02T21:59:00.000+01:00

Slenger på noen flere bilder av Lars-Andreas' bidrag til utstillinga.

ESCAPE

2011-02-01T18:02:00.000+01:00

Fredag 28. januar åpna en ny utstilling på Lunds Konsthall.
ESCAPE er en gruppeutstilling som involverer kunststudenter fra Lisboa (Portugal), Braunschweig (Tyskland), Malmö (Sverige) og Ramallah (Palestina).

Lucy begynner nå å bli alvorlig dreven på utstillinger.
Beundrer spesielt verket til han far:

Ida

2011-01-28T00:37:00.000+01:00

Navnet Ida har gotisk opprinnelse.
Navnedag er 4. september.
Betydning: Ivrig, iherdig, arbeidsom.

Det er 16119 personer i Norge som har Ida som første fornavn.
7711 personer har Ida som eneste fornavn.

Digg.

Lucy

2011-01-27T11:38:00.000+01:00

Navnet Lucy har engelsk opprinnelse, og er en variant av Lucia.
Navnedag er 13. desember.
Betydning: Lys, av latin lux.

Det er 110 personer i Norge som har Lucy som første fornavn.
39 personer har Lucy som eneste fornavn.

Nelly

2011-01-26T17:30:00.000+01:00

Søndag kveld bestilte vi no stæsj fra Nelly.com.
Pakka kom gørfort, vi fikk den i går faktisk. Men, da vi åpna posen viste det seg at

En av tinga mangla en knapp
En av tinga så helt annerledes ut enn på bildet
En av tinga (den dyreste faktisk) hadde vi ikke fått
En av tinga hadde vi ikke bestilt i det hele tatt

Ikke rart det gikk fort.
I kveld skal vi altså sette vårs inn i hvordan vi skal sende tilbake, hva vi må skrive, hvordan vi skal få det som ikke ble med ogsåvidere.
Smågodt og red bull er kjøpt inn.

Bli ute

2011-01-24T21:50:00.002+01:00

Jeg sitter her og holder på å dævve. Så trøtt er jeg.
Vi har akkurat brukt en ukes tid på å snu døgnet riktig (feil) vei igjen etter at vi atter ankom Malmöelige trakter.
En måneds juleferie i Halden har vi hatt. Jeg trodde det jammen ikke før jeg så det svart på hvitt. Eller hvitt på svart om du vil. Ferie betyr i hvertfall sove lenge, og Lucy er ganske lettlurt, så til slutt var døgnet forskjøvet med cirka fem timer. Nå har vi altså dytta det tilbake, og i dag tok ho kvelden halv åtte i stedet for ett.

Men JEG er trøtt.

Vi har levd uten internett altfor lenge. Først i Halden, der hadde vi nett i vinduskarmen. Noen ganger. Så kom vi hjem. Vi har et slikt mobilt bredbånd fra Tele2, og betaler for opptil 6 Mbit/s. Hoppsann! Tele2 var visst ikke ferdige med juleferien enda, for hastigheten som møtte oss var 0,04. Det vil si passe ubrukelig. Hos Tele2 fikk vi beskjed om at "det er jo ooooopptil 6 Mbit, da er det ikke garantert at vi får så mye"! Antyda at akkurat det er vi veldig klar over, men at 0,04 kanskje er litt veeel...? Joda, han stilte visstnok litt på en antenne, men ellers var det ikke noe han kunne gjøre (sikkert ikke...).
Vel, det ble litt bedre. Så ble det dårligere. Nå er det dårlig.

Så, hvis jeg uteblir, så vet dere nå at det er fordi jeg antageligvis har blitt...ute.

På nett

2011-01-24T00:46:00.000+01:00

Er nå på nett igjen, etter ukevis uten kontakt med omverdenen.
Likevel blir det ingen blogging i kveld.
Bare så...dere vet.

Ensom blogg

2011-01-11T14:13:00.000+01:00

Bloggen pep til meg i dag og gjorde meg oppmerksom på at den føler seg nedprioritert. Sånn går det når man tar seg lang juleferie og bare har internett i vinduskarmen.

Lucy er 4 mnd i dag, og aldri har vel fire måneder gått så fort. Noen gang. Om månedene bare hadde flydd så fort da man var gravid, så hadde det ikke vært noe problem.
I dag rulla ho fra rygg til mage, helt av seg selv! Den underste armen har liksom alltid vært i veien, men nå har ho visst funnet en løsning på det. Likevel synes jeg ho kunne ha planlagt litt bedre, for armen havna under ho så ho ble liggende og veive panisk med den andre armen. Det så ganske morsomt ut, og jeg skulle ønske jeg hadde rukket å filme det!

Jeg har nemlig kjøpt meg nytt videokamera. Canon-ett-eller-annet. Jeg har til og med planer om å bruke det. På nyttårsaften filma jeg noen klipp, og skulle være proff og redigere og greier. Da viste det seg at min trofaste PC fra tidlig steinalder ikke klarte den utfordringa det var å spille av filmklippa, og jeg skjønte at jeg måtte gå drastisk til verks.
Skulle jeg først oppgradere det tekniske utstyret, så kunne jeg like gjerne gjøre det ordentlig. Fredag gikk jeg derfor til anskaffelse av en slik MacBook Pro. Det beste jeg har gjort på lenge. Litt gjeld må man jo ha, og de aller fleste på min alder har hundretusener i studielån, men jeg har ingenting jeg (hvem sa at det lønte seg å studere?). Nå har altså jeg også blitt litt voksen, med gjeld og greier.

Når jeg først er i gang må jeg nesten nevne Bernard også. Han er på en liten miniferie uten vårs, og skal bo fire dager alene i kjeller'n til sviger. I dag fikk jeg bilde av en lykkelig liten gnager som hadde fått rent bur og en tur i løpeballen.
Han har nok aldri hatt det så bra som han har nå når ikke vi er der.

Siste dag

2010-12-18T14:40:00.000+01:00

En smak av jern som setter seg på tennene, en video fra Tsjernobyl, fuglekvitter og radioaktive bilder.

Det var fullt med folk på åpninga 3. desember.

I dag er det siste utstillingsdag for "The Radiant City" og den godeste herremann Lars-Andreas Tovey Kristiansen.

Salad Chef har lagd kyllingsalat

2010-12-08T15:18:00.000+01:00

Nå har jeg endelig prøvd Salad Chef'en.
Skulle lage kyllingsalat, og dro fram herligheten fra kjøkkenskapet der den har stått til nå.
Først sentrifugerte jeg salaten. Det var ganske tøft. La den oppi den grønne kurvbollen, skylte den under vannkrana og la den i sentrifugebollen. Det snurra rundt-rundt dritfort, så fort at det vibrerte i bordet. Da jeg var ferdig helte jeg bare av vannet og plukka ut den stakkars salaten som i ren dødsangst hadde trykka seg sammen langs kantene i bollen.
Så la jeg salatsentrifuga til oppvask, og gikk løs på skjærebollen.

Salaten var lett å kutte opp, og resultatet var perfekte salatstrimler som jeg bare såvidt klarte å rive blikket løs fra.
Nestemann ut var tomata. Den første feilen jeg gjorde var å bruke de knivene som i følge bruksanvisninga var perfekte til tomater. Hulla var altfor små til å skjære en tomat, men lagde i stedet en rift på siden av tomata, så det spruta tomat til alle kanter. Jeg innså at jeg var nødt til å tenke selv, og valgte en annen kniv. Når jeg da la hele vekta mi på kuttegreia klarte den til slutt å, ikke skjære, men MOSE tomata inn i salaten. Likevel satt det meste igjen i knivene.
Resten av grønnsakene gikk greit, kyllingen også. Og det så faktisk veldig bra ut da jeg var ferdig (jeg og jeg...Lars-Andreas kom hjem midt i tomatmosinga og tenkte det var best at han hjalp til).

Det var på en måte mere lettvint enn å stå og skjære for hånd. Jeg sier "på en måte" fordi det tok lengre tid på denne måten. Satser på at det går seg til når jeg blir mer dreven.
MEN. Det de IKKE sa noe om på reklama, var jobben man fikk etter man hadde lagd salaten.

Oppvask i livet f.SC (før Salad Chef):

Oppvask i livet e.SC (etter Salad Chef)

Det er ikke alle som har oppvaskmaskin!!

Vel overstått eksamensutstilling

2010-12-06T19:46:00.004+01:00

Her er hva kunstkritiker Thomas Millroth mener om utstillinga til Lars-Andreas:

"Examensutställningarna på KHM är alltid värda att besökas. Nu var det Lars-Andreas Tovey Kristiansens tur. Om ni minns projektet i Folkets Park för ett tag sedan, så var det han som hade gjort en skulptur av den reva i fartygsskrovet på strejkbrytarfartyget Amalthea, som orsakats av bomben, som Anton Nilsson apterat. Ett av de märkligaste monumenten med anknytning till arbetarrörelsen jag sett. I en hylla i Sydsvenskan önskade jag att det kunde stå kvar. Så blev det inte.

Tovey Kristiansen har nu närmat sig en annan sida av utopin, modernismen, utvecklingen och det socialistiska experimentet, kan man nog säga. Han har tagit sig in i Tjernobyl-området och dokumenterat. Sovjetunionen var ju ett modernistiskt projekt, som ju inte gick särskilt bra. Husen i Tjernobyl är byggda i Corbusiers efterföljd med grönska mellan huskropparna. Luft och ljus. Tillväxten var tänkt oändlig. Så skedde kärnkraftskatastrofen. Mer än ett värmeverk kollapsade, det var en sinnebild för ett helt experiment, en vision som sedan länga glappade. Detta har Tovey Kristiansen fångat mästerligt. Den modernistiska arkitekturen blir återerövrad av naturen. Och i en flimrande stillastående video med fågelsång och destruktion är närvaron skakande.

Han har tagit upp - både i Folkets Park och här - en viktig idéhistorisk och reell aspekt på moderniteten, arbetarrörelsen och drömmen om välfärd och tillväxt".

Post-it fra fortiden

2010-12-04T19:15:00.000+01:00

Jeg satt og kasta i meg lapskaus fortere enn noen gang før. Lars-Andreas hadde åpning på utstillinga, og jeg hadde en halvtime før jeg skulle gå. Jeg skulle pakke stelleveske, min egen veske, finne ut hva jeg skulle ha på meg, ta det på meg, male meg i trynet, finne klær til Lucy, kle på Lucy, og få vogna ned trappene. I tillegg skulle jeg innom apoteket på veien.

Lucy hadde sovet i nærmere fire timer, men alt dette skulle selvfølgelig ikke gjøres ett sekund før jeg var nødt. Med andre ord, jeg tenkte det var på tide å begynne å skynde seg omtrent da det var på tide for ho å våkne. Jeg hadde som sagt en halvtime til rådighet. Jeg brukte 20 minutter på å lete etter mobilen, som jeg etterhvert kom på at jeg allerede hadde lagt i veska. For å spare tid.
I siste øyeblikk kom jeg på at jeg hadde glemt å spise. Derfor lapskausen, som var det første jeg kom på som ikke tok en halv evighet å lage.

Jeg hadde altså Lucy på den ene armen og lapskausen i den andre da posten kom dalende inn gjennom brevsprekken. Det var en heller uinteressant avis, også var det et brev til meg. I en blå og rød konvolutt fra jobben. I konvolutten lå det en slik julegave som vi pleier å få i disse juletider. Og en veldig gul post-it fra Anna. Det stod verken noe spesielt eller oppsiktsvekkende på lappen, men greia var lappen i seg selv. Og håndskriften til Anna selvfølgelig.

Det er nesten et halvt år siden jeg var på jobb sist, og denne lille lappen skrudde tiden tilbake et øyeblikk.
Anna kommuniserer med post-it. Rosa eller gule. Ikke vanlige, men veldig rosa eller veldig gule. På jobb ser man disse lappene overalt, med en liten beskjed fra Anna.
Jeg hadde helt glemt dette, og ble faktisk en smule sentimental der jeg satt med post-it'en i hånda.
Akkurat nå har den klistra seg selv fast til stuebordet, men jeg kommer etterhvert til å finne en ny plass til den. Hvis jeg regelmessig flytter den rundt til nye steder, kan jeg late som jeg er på jobb og plutselig har fått en beskjed fra Anna.

Angående utstillingsåpning; jeg ankom en time senere enn planlagt, etter at Google Maps prøvde å være morsomme ved å sende meg i motsatt retning av galleriet.
Men det er en helt annen historie, som ikke er god nok til å bli fortalt.

The Radiant City

2010-12-02T17:12:00.000+01:00

Listen carefully, godtfolk.
I morra klokka 17-21 er det åpning av utstillingen "The Radiant City".

"Kl. 01:24 den 26. april 1986 inntreffer en ulykke ved Tsjernobyl kjernekraftverk som får en av reaktorene til å eksploderer. 36 timer etter ulykken blir de nesten 50.000 innbyggerne av Pripyat, en by bare 3 kilometer unna, evakuert etter to timers varsel og med et løfte om at de ville kunne vende tilbake etter tre dager. Et område på 30 kvadratkilometer, inkludert Pripyat, ble stengt av og har vært ubeboelig siden, på grunn av radioaktiv forurensning fra ulykken.
Pripyat ble bygget i 1970 for å huse arbeiderne ved Tsjernobylkraftverket. Som mange nye byer i Sovjetunionen, ble byplanleggingen inspirert av den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier's begreper om den utopiske by, eller, som han kalte den, "the radiant city". Le Corbusier ønsket å integrere grøntområder med høyhus, i de store områdene mellom bygningene, men også under dem og på hustakene, hvilket ville skape en ”vertikal hageby”. Hans mål var å tilby arbeiderne enkel tilgang til natur og fritidsområder. Pripyat i dag er en annen slags hageby: ubeboelig for mennesker, men et tilfluktssted for dyreliv.
Den 24. juni 2010 dro Kristiansen inn i eksklusjonssonen som omgir den ødelagte Tsjernobylreaktoren. Han har brukt dette besøket som utgangspunkt for sin avgangsutstilling, som består av fotografisk materiale, video og lydarbeid".

Dette finner sted på KHM Gallery i Malmö.
Kom da!

KAYLA har bursdag i dag

2010-11-26T20:55:00.001+01:00

Gratulerer med dagen, kjære sjelevenn!

Været

2010-11-25T14:36:00.000+01:00

Det snør og det snør.
Hoppsann! Hva skjedde med bokstavene? De ser annerledes ut? Hva skjer hvis jeg gjør ~~sånn? Oi! Nå ble det veldig rart! Det er da uhyre upraktisk med en lang strek over hele teksten? Best å gjøre noe med den streken før det er~~ for sent. Puh!

Ja, det snør. Det har snødd hele dagen. Eller, hele dagen har ikke vært ennå, men det har snødd hele dagen fram til nå. Og jeg er ingen værkvinne, men derimot en krepsekvinne, men jeg vil tro det fortsetter å snø en stund til.
Flott. Da har jeg begynt blogginga i dag med å prate om været. Fortsetter med Försäkringskassan.

Jeg har nå endelig begynt å få være-hjemme-og-passe-på-Lucy-pengene. Denne gangen tok det faktisk bare to og en halv måned fra jeg egentlig skulle fått dem!
Det finurlige systemet de hadde lagd for å få ut pengene var ganske morsomt. I stedet for å få pengene rett inn på konto, som de klarte å få til med barnetrygd og sjukepenger, fikk jeg i stedet en liten, søt lapp med summen, og beskjed om at jeg kunne hente ut pengene i butikk.
Ekstra praktisk var det at jeg kunne få ut maks 2000 av gangen, og måtte altså gå fjorten ganger fram og tilbake for å få hele summen.

En annen mulighet var hvis man var Nordeakunde. Da kunne jeg sende lappen til Nordea også satte de det inn på konto. Det artige med det var at lappen måtte sendes i en spesiell konvolutt som de bare hadde på Nordea. Jeg måtte altså gå til et Nordeakontor og få en konvolutt for å sende lappen til Nordea!
Vel, jeg tenkte det var best å avlegge Nordea et besøk.

Jeg hadde vært på Nordea en gang før, og visste sånn omtrent hvor det var. Klarte likevel å gå meg bort, men etter å ha gått inn en gate her og bort en gate der, litt høyre og litt venstre på måfå, så kom jeg utrolig nok fram likevel.
Jeg gikk forbi det store vinduet først, og kasta et blikk inn. "Her var det tomt", tenkte jeg. Men det betyr kort ventetid for meg. Hi hi!
Men...hvor er de som jobber der? Og ventestolene og kølappmaskina? Og hvorfor har de tatt bort alle skrankene? Joda, fordi dette var nå bare rådgivingsnordeakontor, og de henviste til en haug med andre Nordeaer som jeg ikke ante hvor var. Lucy visste heller ingenting.

Jeg ringte og utbroderte min fortvilelse til Lars-Andreas, og fikk hjelp av Olof til å finne ut hvor nærmeste normale Nordea befant seg.
Jeg ankom rette instans, trakk et kølappnummer fra helvete og fikk til slutt prate med en hyggelig dame som fant det hysterisk morsomt at jeg kalte ä'en for a med prikker.
Jeg fikk denne konvolutten, putta den i nærmeste postkasse og tenkte for meg selv at dette MÅ jo slå feil, på en eller annen måte.

Men, tro det eller ei, jeg hadde faktisk pengene dagen etter!
Og forresten, det snør fortsatt.

Malmö i kveld

2010-11-23T23:43:00.002+01:00

Smådyr og bittesmå større dyr

2010-11-23T16:21:00.002+01:00

Vi har dyr. Skapdyr. Små, ekle billedyr som bor i kjøkkenskapet.
Jeg har funnet dem i popcornet, de har kommet kravlende og krypende ut av melposen når jeg skulle lage pizzadeig, og sist fant jeg en på en tallerken som jeg tok ned fra hylla. Den ålte seg over tallerkenen med hjelp av alle de små, ekle beina sine.

Tallerkenen klarte seg så vidt, billedyret gikk av med døden, og jeg tror jeg fikk varige mèn. Heretter tar jeg tak helt ytterst på tallerkenkanten og vipper den bakover mens jeg tar den ned. For å forhindre et flygende angrep ovenfra.
Det er et lite vesen som tæller rundt på badet også, men den ser jeg ikke så ofte lenger.

På utsia utgangsdøra er det en trapp. På hver side av trappa er det noen svære busker.
Da jeg var på vei ut i går, kom det en bitteliten skapning pilende ut fra det venstre buskaset, og bråstoppa rett foran beina mine.
Det var en liten mus! Den var så søt, og jeg hadde så lyst til å ta den med opp og vise den til Bernard!
Men den hadde nok noe viktig den skulle gjøre, for plutselig skynda den seg videre og ble borte.

Ny favorittstilling på stellebordet

2010-11-22T14:37:00.004+01:00

Jepp.

Man legger ho fra seg sånn:

Fire og et halvt sekund senere ligger ho sånn:

Det som er ekstra praktisk med denne, er at det å ta på bleia rett er like enkelt som det ser ut.

Lucy og bie

2010-11-22T12:41:00.003+01:00

Det har gått opp for Lucy at det faktisk går an å bruke armene og henda til noe mer enn å bare veive med og sutte på.

Her har ho tatt tak i yndlingsbia og prøver å spise den til lunsj.

Welcome to the Hellmouth

2010-11-19T17:36:00.002+01:00

The Harvest
Witch
Teacher's Pet
Never Kill a Boy on the First Date
The Pack
Angel
I, Robot... You Jane
The Puppet Show
Nightmares
Out of Mind, Out of Sight
Prophecy Girl

De er der...alle sammen. Jeg trodde jeg hadde mista fire av dem, men de er der. De er der!

Tv Norge

2010-11-19T15:49:00.003+01:00

Svenske tv-kanaler er kjedelig! Alle kanalene sender det samme, også sender de repriser på alt sammen etterpå. Dessuten er det bare noen få ting det går an å se på. Som Simpsons, Big Bang Theory og 2 1/2 men.
Derfor har jeg kjøpt Tv Norge i en måned, så er det i hvertfall LITT mer å velge i!

I dag har det forresten snødd i Malmö. Eller, ikke så mye snø som hvitt regn, men jeg kaller det snø for nå. Det var hvitt på bilene.
Nå er det borte.

Sheer Cover

2010-11-18T16:13:00.002+01:00

Akkurat!
Nå skal jeg skrive om noe jeg verken kan eller bryr meg no særlig om, nemlig smoinke. Jeg vet selvfølgelig at det heter sminke og ikke smoinke. Det var en skrivefeil fra min side. Eller, fra tastaturets side, det kommer litt an på hvordan man ser på det.

Sminke var det ja. Jeg er ingen stor sminkebruker, men maler vanligvis på meg foundation når jeg skal ut blant folk. Noen ganger kliner jeg til med mascara også, men det har blitt veldig sjelden. Det er så kjedelig å ta det av igjen om kvelden.

Jeg hater å bruke penger på sminke, og H&M har en helt brukbar foundation til 39 kroner. Jeg prøvde å kjøpe H&M-foundationen, men da satte Lars-Andreas ned foten. Det fikk visst være grenser. Derfor bruker jeg foundation fra Max Factor. Jeg husker ikke akkurat hva den koster, men det er mer enn 39 kroner og jeg er faktisk veldig fornøyd med den.

Noe jeg er enda mer fornøyd med er mineralpudderet fra Mary Kay. Det er helt genialt, og jeg brukte det ganske lenge selv om det kosta fiiiiirehundrekroner! Så slutta ho som jeg kjøpte det av, å jobbe med Mary Kay, og jeg tok meg aldri bryet med å finne en ny Mary Kay-person så jeg gikk tilbake til Max Factor igjen. Helt til nå.

Sheer Cover. Asså, ho derre i CSI Miami bruker det, så det mååå jo være bra, ikke sant? Ho er jo kjendis og greier, i USA tilogmed lissom. Asså serriøst.
Så jeg bestilte det (jada, det var TV-shop igjen...), og fikk det i går. Det var en passe stor boks med masse plass øverst i boksen, og hvis jeg så nøye etter kunne jeg skimte litt pudder helt nederst. Jøss. Jeg har betalt 199 kroner pluss frakt for en boks med luft.
I dag prøvde jeg det og det så bra ut, men lukta dritt. Lukta går det vel an å stå ut med de tre dagene pudderet varer vil jeg tro.
Sheer Cover har fornøydgaranti. Man kan bruke opp alt og likevel få igjen pengene hvis man ikke er fornøyd.
Det er jo bra, men hvem er det som gidder det?

Max Factor, here I come (back).

Skumle natta

2010-11-17T16:30:00.002+01:00

Det har aldri vært noe problem å legge Sprell for natta. De aller fleste kvelder i hvertfall.
Det har sikkert mye å si at vi ikke tvinger ho til å sove klokka sju bare fordi ekspertene sier at vi skal gjøre det. Det får komme når ho er litt større.
Vi legger ho i vogga når vi merker at ho er trøtt, også sovner ho.
De første ukene kunne klokka bli både tolv og ett før det skjedde, men det gikk seg til av seg selv, og nå legger ho seg mellom halv åtte og halv ni. Sånn omtrent.

De to siste ukene derimot, har ho protestert verre på å legge seg selv om ho helt tydelig har vært kjempetrøtt. Et par ganger har ho sovna, for så å våkne en halvtime senere og hyyyylskrike. Da er det ingenting som virker annet enn å bære ho rundt og rundt i leiligheten. Med en gang vi stopper eller vi prøver å sette vårs ned er vrælinga i gang igjen.
Siden det har tatt to til fire timer å få ho til å sovne igjen, sier det seg selv at det er TUNGT å gå og bære på en fem-kilos klædd så lenge.
Den vrælinga er så høy og intens at man ikke kan høre hva man selv tenker, og det har vært noen kvelder jeg ikke hadde blitt det spor overraska om barnevernet hadde stått på døra. Det høres jo ut som ho blir mishandla.

Mandag kveld var en sånn kveld. Jeg hadde gått rundt i to timer med en overtrøtt liten jente, og det var en halvtime sia siste vræl, så jeg prøvde å legge ho ned i vogga igjen. Da satte det i gang med det samme ho landa på madrassen, og man kan trygt si jeg ble en smule oppgitt.
Jeg begynte å tenke etter hva som var forskjellig nå, fra når ho sover på dagen. Det er nemlig aldri noe problem å sovne på dagen.
Det eneste jeg kunne komme på var at om dagen er det lyst, og om kvelden er det mørkt. Vi skrur alltid av lyset når ho legger seg for kvelden, litt sånn for å markere forskjell på dag og natt.
Det skader ikke å prøve tenkte jeg. Tok ho opp, gikk bort og skrudde på lyset og la ho ned igjen. Tror dere ikke ungen bare snudde seg rundt, lukka øynene og sovna!

Sprell har blitt stor nok til å bli redd i mørket stakkar.
De to siste kveldene har vi hatt lyset på når ho legger seg, og begge gangene har ho sovna uten protester av noe slag.
Vi er tilbake til det gamle systemet:
Sove 20.30.
Våkner og er sulten rundt 5.
Sove til 8.30, og da er det morran.

Håper bare det fortsetter sånn!

Farsdag

2010-11-15T10:43:00.003+01:00

Jada, jeg vet det var i går. Jeg legger ut noen bilder av far og datter likevel.

Andre kunstopplevelse

2010-11-13T22:18:00.004+01:00

I dag var vi på kunståpning igjen.

Det var Fredrik Værslev som hadde utstilling, og Lucy fant bildene han stilte ut særdeles fengende.

Etter å ha sett på mye kunst og mange folk ble det litt for slitsomt å være våken, og ho sovna søtt i tøystykket.

Jeg er jo så glad!

2010-11-10T23:14:00.002+01:00

Tirsdag

2010-11-10T10:54:00.002+01:00

:)

2010-11-09T22:41:00.003+01:00

Dine klær:
Det første barnet - Du begynner å bruke mammaklær straks gynekologen har fortalt at du er gravid
Det andre barnet - Du bruker dine vanlige klær så lenge som mulig
Det tredje barnet - Dine vanlige klær er også dine mammaklær

Barnets navn:
Det første barnet - Du smugleser alle navnebøker som finnes og øver deg på å uttale og finner ulike måter å stave dine favorittnavn på
Det andre barnet - Noen må jo oppkalle barnet sitt etter tante Magda, ikke sant? Hvorfor ikke du...
Det tredje barnet - Du slår opp i en bok, peker tilfeldig på et navn, og VIPS, barnet heter Karl Rutger!

Forberedelser til fødsel:
Det første barnet - Du gjør pusteøvelser regelmessig
Det andre barnet - Du gidder ikke gjøre pusteøvelser fordi du husker de fra forrige gang, og det funket ikke
Det tredje barnet - Du ber om å få bedøvelse i åttende måned

Barnets klær:
Det første barnet - Du bretter alle klærne pent sammen og sorterer de etter farge i babyens eget lille skap
Det andre barnet - Du sjekker om alle klærne er rene, og kaster bare de med de største og synlige flekkene
Det tredje barnet - Hvorfor kan ikke gutter også bruke rosa??

Ting å uroe seg for:
Det første barnet - Ved minste tegn på at alt ikke er som det skal - et kort lite skrik- så tar du opp babyen
Det andre barnet - Du tar ikke opp babyen før den gråter så høyt at den kan vekke førstefødte
Det tredje barnet - Du lærer treåringen din hvordan man trekker opp mekaniske leker

Aktiviteter:
Det første barnet - Du tar med babyen på svømming, gymnastikk og baby treff
Det andre barnet - Du tar med babyen på babygym
Det tredje barnet - Du tar med babyen når du skal ut å handle

Om å gå ut:
Det første barnet - Første gangen du overlater barnet til en barnevakt, ringer du fem ganger i løpet av kvelden
Det andre barnet - I det du går ut døren husker du å legge igjen telefonnummer du kan nåes på
Det tredje barnet - Du sier at barnevakten kan ringe hvis blodet flyter

Hjemme:
Det første barnet - Du tilbringer nesten hele dagen på å beundre babyen
Det andre barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å passe på at din førstefødte ikke knuffer babyen
Det tredje barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å gjemme deg for barna

Fotografering:
Det første barnet - du har 2 500 bilder fra det første året. Alle ansiktsuttrykk skal dokumenteres, og familien dynges ned med bilder og små videosnutter på mail
Det andre barnet - Du har ca 500 bilder fra det første året, de aller fleste er av det minste barnet som henger i hælene på den største
Det tredje barnet - Du har ca 50 bilder fra det første året. Minsten kan skimtes på gulvet i bakgrunnen på noen få av dem.

Bading:
Det første barnet- bades hver dag
Det andre barnet- bades en gang i uka
Det tredje barnet - støvtørkes før jul og påske

Smokken:
Det første barnet- smokken blir kokt hver gang den har vært i kontakt med noe annet enn babyen
Det andre barnet- smokken skylles kjapt, evt. sutter man av driten
Det tredje barnet - smokken blir rista så de største sandkornene/ hybelkaninene detter av

Close Baby Carrier

2010-11-09T14:10:00.005+01:00

Nå er ikke Lucy av den typen som må bli båret rundt hele tia. Ho har ennå ikke hatt noen gråtenatt for eksempel. Likevel kan det være greit å ha ho med seg rundt omkring, i vaskekjeller'n for eksempel, og samtidig ha begge hender fri.

Vi fikk låne en Baby Bjørn bæresele av Anneline, men nå skal ho brått poppe ut en unge til i januar, så ho kommer til å trenge den selv.

Anneline: MINN meg på å ta den med hjem til jul!!

Vi har ikke brukt den så veldig mye, men det er uansett greit at muligheten til bæring er der. Jeg hadde litt lyst til å prøve bæresjal, siden det ikke er så bra for babyryggen å sitte lenge av gangen i bæresele. Men jeg hørte om en dame som knøt sjalet feil en gang, sånn at når ho skulle putte ungen oppi så datt den bare rett igjennom. Da tenkte jeg at det kommer sannynligvis til å skje meg hvis jeg skaffer et sånt.

Det er mange ting som ikke er min sterke side, og SJALKNYTING er garantert en av dem.

På Bæreglede fant jeg likevel denne. Close Baby Carrier heter den. Det er et slags sjal, men lettere å bruke, og ikke minst; den skal visstnok være idiotsikker!

Det viste seg at det ikke gikk an å finne ut selv hvordan den fungerer, men jeg har både lest den lille boka og sett på instruksjons-DVD. Var litt redd jeg skulle te meg som de i VG-reklama, men det er faktisk veldig lett bare man vet hvordan man skal gjøre det. Dessuten prøvde jeg første gangen med noe som ikke går i stykker hvis man mister det.

Da jeg syntes jeg kunne det, var det Lucys tur til å prøvekjøre. Ho gjorde det klart med en gang at det var et fryktelig kjedelig sted å være. Man så jo ingenting! Til slutt gikk ho med på et kompromiss: Det gikk greit å sitte der så lenge ho slapp nakkestøtte. Det får være greit for denne gang, selv om det betyr at jeg ikke har begge hender fri likevel, i hvertfall ikke fram til ho kan holde hodet helt selv.

Novemberlørdag

2010-11-07T00:03:00.006+01:00

I dag sov vi leeenge, faktisk helt til halv tolv! Jeg og Lucy i hvertfall. Våkna av en morgenfugl som tok bilder av vårs.

Vi stod endelig opp, og så gikk vi til byen for å kjøpe genser. Lars-Andreas skulle kjøpe genser. Han fikk seg genser, eller skjorte egentlig, og jeg som bare skulle være med som moralsk støtte, endte opp med klær for 2000 kroner. Så nå håper jeg virkelig at det begynner å komme inn noe penger fra Försäkringskassan!

Lucy handla en gul refleks til vogna. Den var gratis.

Vi gikk også innom Mido og henta Salad Chef'en min som hadde kommet. Jeg trodde det var en liten plastbolle og noe knivgreier, men det viste seg å være voldsomt med maskineri. Og en salatsentrifuge faktisk. OG to krus som fulgte med.

Da vi kom hjem hadde vi litt nakketrening og øvde på å løfte hodet. Vi har vært litt dårlige til å trene på det i det siste, men Lucy har blitt veldig flink likevel!

Hundeeiere og andre skadedyr

2010-11-04T15:32:00.002+01:00

Hva er det vanskelige med å plukke opp når hunden din har gått på do på fortauet?
Jeg og Lucy var ute og gikk i dag, og Lucy kjørte midt oppi no gulbrune ekle greier med det ene hjulet. Jeg oppdaga det ikke før vi var hjemme og jeg skulle laste vogna inn i bilen. Da fikk jeg det nemlig på begge henda. Digg.
Det var ikke noe å tørke av med i mils omkrets, og selvfølgelig mista Lucy smokken akkurat da og lå på fortauet (i bagen, siden jeg ikke anser ho for stor nok til å ligge rundt på fortau alene ennå) og hylte.
På grunn av hunderestene jeg hadde på henda kunne jeg ikke verken løfte ho opp eller putte inn smokken igjen, så ho ble pent nødt til å ligge og gråte fram til jeg hadde fått vogna inn i bilen og kommet meg opp og vaska det bort.

I tillegg lå det en flue og fløt i colaglasset mitt.
Argh!

Legebesøk

2010-11-03T14:09:00.006+01:00

Lucy blir to måneder om en uke, og var hos legen for første gang i dag. Lucy likte IKKE legen! Det gikk helt greit de første to minuttene. Så begynte legen å nærme seg, og furteleppa stakk plutselig laaangt ut, som om ho skjønte hva som skulle skje.

Legen lytta på ho, kjente på magen, lyste i øya og diverse annet, og hele tia illskrek ho. Helsesøstra bytta plass med meg så jeg sto nærmest, men da var det allerede for sent. Ungen hylte og hylte, slo seg vrang og nekta å løfte hodet når ho ble lagt på magen. Legen prøvde å ringe med en liten bjelle, vise ho et lite kosedyr, men ga til slutt opp og sa det var greit. Vi har jo sett hjemme at ho klarer det.

Alt sto bra til. Legen var ferdig, men for Lucy var allerede dagen ødelagt. Veiing og måling gjensto, og ho hylte om mulig enda høyere fram til bleie og halvparten av klærne var på igjen og ho fikk komme opp til pappan sin.

Det må ha vært en dårlig dag for Lucy. Ho er jo vanligvis så snill og rolig. Sist ho ble veid var ho til og med skrubbsulten stakkar, men ho gråt ikke for det.

Ho var fortsatt litt sinna da vi kom hjem igjen, men nå har ho sovet søtt i et par timer og forhåpentligvis fått bearbeida en del av denne traumatiske dagen.

Nå er ho 57,5 cm lang og veier 4770 gram.

8,5 cm lengre og 1380 gram tyngre enn da ho ble født.

Bilder fra den siste tiden:

7 uker

2010-11-02T11:33:00.002+01:00

Salad Chef

2010-11-01T15:39:00.004+01:00

Nå som jeg av en eller annen grunn står opp tidlig, får jeg med meg disse laaange reklamene på tv som bare går om morran. De som varer et kvarter hver. Minst.

Reklamene handler alltid om en veldig amerikansk husmor med lett intelligens som har minst ett barn og dermed ikke tid til NOESOMHELST! I hvertfall ikke lage middag eller vaske badet på vanlig måte.
Mens den übertravle husmoren ligger på alle fire, med håret til alle kanter, og skrubber kjøkkengulvet med tannbørste og Lano, dukker det heldigvis opp en mann akkurat i rett øyeblikk. Han har nemlig med seg en eller annen supermaskin som husmoren får prøve, og vips så er kjøkkengulvet skinnende rent og sterilisert på under fem minutter. Ikke bare det, men husmoren er plutselig flott sminka og håret perfekt oppsatt.
Hun, som aldri trodde hun kunne bli lykkelig igjen, har funnet tilbake livsgleden takket være Perfect Steam Cleaner X2000 eller lignende.

Disse reklamene blir faktisk bare dummere og dummere. I dag så jeg en sånn lang reklame for en vidundermaskin som heter Salad Chef.
Salad Chef er en sak som kutter frukt og grønnsaker (og, tenk, kyllingbryst) i terninger for deg, veldig fort, så du slipper å gjøre det selv.
Først viste de en middelaldrende dame som faktisk var i FULL JOBB, og hadde dermed verken tid eller ork til å skjære opp frukt når ho kom hjem fra jobb. Neivel? Hvis det er tilfelle, vil jeg tro at denne damen har et litt større problem enn sløve kniver, og at det muligens er på tide å pensjonere seg snart?

Også kom husmoren da. Middagen gikk selvfølgelig alltid i vasken. Det tok så lang tid å skjære opp grønnsakene til suppa for hånd, så når maten endelig var ferdig var mann og barn sure og hadde mista appetitten (???).
Altså, hvis jeg er veldig sulten og maten tar lang tid, så slutter jeg ikke å være sulten etter en stund. Er det unormalt?

Et av argumentene for å kjøpe denne, var at da slapp man å bruke masse penger på masse forskjellig kjøkkenutstyr for å kunne skjære ting i terninger.
Ja...for jeg eier ikke et skjærebrett og en kniv fra før.
I tillegg, hvis man bestilte med en gang, fikk man med et rivjern, HELT GRATIS! Kjempeflott tilbud, for ingen eier jo et rivjern fra før heller mener jeg.

Ikke klarer jeg å identifisere meg med noen av menneskene i reklamene heller. Jeg grøsser litt når jeg tenker på at denne husmoren sannsynligvis bare er noen få år eldre enn meg. Jeg sverger på at jeg skal aldri, ALDRI vie livet mitt til eller basere livskvaliteten min på å ha et skinnende rent hus eller å lage middag fra bunn av hver eneste dag. Det finnes viktigere ting å bruke tiden på.

LIKEVEL ligger det en kvittering på bordet som takker for min bestilling av Salad Chef og Salad Chef Skärinstatser.
Jeg vet ikke engang hva "skärinstatser" er, men jeg fikk det på kjøpet for bare 199 kroner ekstra.

Ti kroner til overs

2010-10-28T23:30:00.002+02:00

I dag var jeg på Coop ved Folkets Park for å pante flasker. Der treffer man ofte folk som tigger penger. Fattige, hjemløse, narkomane.
En fyr hadde slått seg ned ved panteautomaten med en haug poser som sikkert inneholdt diverse eiendeler. Ustelt, med siggen i munnviken og slørete blikk. Jeg tenkte med meg selv at hvis han oppfører seg pent skal han få pantelappen når jeg er ferdig. Jeg hadde såpass med flasker at det nesten ville være nok til en pakke røyk i det minste.

Jeg begynner å pante. Fyren reiser seg og begynner å gå rastløst fram og tilbake. Så registrerer jeg at han står og ser på meg. Jeg later som ingenting og panter videre. Etter en liten stund snur jeg meg for å sjekke hva han driver med. Han glaner fortsatt. Jeg smiler litt halvveis og snur meg fort tilbake igjen. Da kommer fyren bort og mumler ett eller annet mens han holder fram en pantelapp verdt ti kroner.
Jeg, som ikke skjønner skånsk for fem flate øre, svarer med et "Hmmmm"?

Fyren: "Ti kroner"?
(Nei, han sier det ikke på norsk, men jeg oversetter til glede for mine norske lesere).

Jeg: "Eh...?"

Fyren: "Vil du ha ti kroner"?

Jeg: "Eeee, nei takk".

Han snur seg og går lenger bort, faktisk en smule irritert, og prøver så å gi lappen til en mann som er på vei ut av butikken. Han tok heller ikke i mot den generøse gaven, og fyren forsvinner.
Når jeg nesten er ferdig med å pante dukker han opp igjen fra intet.

Fyren: "Har du klokke eller"?

Jeg: "Ja, bare vent litt". Jeg roter etter mobilen.

Fyren: "Nei, nei, nei! Hvor mye er den"??

Jeg: "Klokka er halv seks".

Fyren: "Noe i halv seks, eller halv seks prikk"?

Jeg: "Halv seks prikk", svarte jeg lystig. Det var ikke helt sant, for den var faktisk ett minutt på halv seks.

Fyren: "Faen, faen, FAEN"!

Så pakka han sakene sine i en fei og skyndta seg ut i verden.
Jeg ble stående igjen og lure på hvorfor han hadde sånn hastverk. Hvor skulle han? Hvorfor skulle han dit? Hvem skulle han treffe? Kom han til å komme for sent?
Og ikke minst: Greit, jeg hadde ikke sminka meg, men så jeg virkelig så shabby ut at han trodde jeg trengte de ti kronene mer enn han?
Eller var han bare ny i gamet og hadde misforstått tiggekonseptet med hvilken vei pengene skulle gå?

Uansett, han hadde dårlig tid.
Places to go, people to meet.
Det hadde ikke jeg.

Det henger en kæll i lufta!

2010-10-28T14:01:00.004+02:00

Babygym ble tatt i bruk i går, noe som falt i smak. Etter å ha kommet over den første overveldende fascinasjonen over at det faktisk hang noen over hodet hennes, lå Lucy lenge og prata med de nye små kompisene.

Natt

2010-10-28T00:28:00.003+02:00

Ligger i senga og skriver nattblogg. Ingen trenger ledning. Vi har mobilt internett. Det kan flytte på seg. Rundt og rundt. Akkurat som Bernard. Han løper i hjulet sitt. Rundt og rundt. Det bråker ikke så mye lenger, ikke etter at jeg flytta det et hakk lenger opp. Hjulet.
Nå ble det helt stille. Noen tok matpause. Bernard blir også sulten om natta. Som bebi´n. Men Bernard tar den med seg inn i huset og sparer på den. Bebi spiser alt med en gang. De er forskjellige der.

Den store sto opp nå. Legger ullteppe over den lille. Det er kaldt i natt. Den lille grynter. Sover videre. Den store leter etter noe i stua. Jeg vet ikke hva. Det vet han.

Det er allerede i morgen. Hvorfor sover vi ikke? Godt spørsmål. Det besvares ikke.

Fra B til A

2010-10-25T09:22:00.003+02:00

Jeg har stått opp, spist, dusja, og klokka er bare litt over ni. I går la jeg meg klokka elleve. Jeg har bytta bokstav. Som det B-mennesket jeg alltid har vært er det unaturlig å legge seg før tolv eller å stå opp før elleve.
Det umulige har altså skjedd, og nå sitter jeg bare og venter på at Lucy skal våkne. Det skulle nemlig regne i dag. Men så vidt jeg vet betyr ikke sol og blå himmel regn, derfor går vi nok ut i dag likevel.
Lucy har vokst fra det meste i str. 50, så vi må på bebiklær-i-str-56-shopping. Jeg som var sikker på at ho skulle bli født kjempestor, også har ho faktisk brukt den minste størrelsen i seks uker. I morra skal vi på BVC og veie, men jeg mistenker at det begynner å nærme seg fem kilo nå.

Den ene vokser og den andre krymper! I dag har jeg endelig fått på meg en olabukse som ikke har passa siden i vinter. Jeg gikk opp 16 kg totalt, og 13 av dem er allerede borte.
Vel, nå må jeg gå og flytte barnet igjen. Jeg legger ho nederst i vogga, men på en eller annen måte havner ho alltid som en klump øverst i høyre hjørne likevel.

Hei

2010-10-22T15:07:00.002+02:00

Lille sprell sa sitt første ord i dag.
Ho var akkurat ferdig med å sove, og da jeg løfta ho opp av vogga sa ho "hei"!
Jeg svarte "ehh...heeei?", og ho svarte tilbake "ggii bah".
Det var uten tvil et meget bevisst "hei".
Uten tvil.

Fortgang i sakene

2010-10-21T19:52:00.002+02:00

Plutselig gikk det veldig fort! Skatteverket tok ENDELIG i mot papirene mine på fredag, med beskjed om at det kommer til å ta mellom fem og åtte uker før personnummeret er i boks.
I dag, mindre enn en uke senere, kom postmannen med brev fra Skatteverket. Inni brevet lå svensk personnummer til både meg og Lucy.
Nå er vi folkeregistrerte i Malmö vi også.
Du verden.

Hvordan plage et barn

2010-10-20T13:55:00.003+02:00

Det får være grenser for hvor lenge en baby skal ligge der, dag ut og dag inn, og bare ha det bra. Fem uker får være nok! Derfor var det i går kveld vi tenkte det var på tide å plage barnet vårt.
Den beste måten å gjøre det på måtte være å tvinge ho til å spise tran.
Først fikk Lucy bade. Stort feilgrep! Men vi lærte, og neste gang husker vi riktig rekkefølge: Tran FØRST, bade ETTERPÅ.

Vi helte tranguffa inn i kinnet som helsesøster hadde sagt, for da var det visst minst sjanse for at det ble spytta ut igjen. Omtrent halvparten ble spytta ut og fordelte seg pent mellom ansikt, nakke og hår. Høyre øre fikk også en god dæsj.
Barnet, som ikke hadde fått opplæring i "Tran", illskrek og pusta inn resten av trana i stedet for å svelge den.

Barnet lukter nå FISK, og jeg konkluderer med at forsøket på barnemishandling var vellykka.

Vi har sånn flaks med bilene våre...

2010-10-19T16:18:00.006+02:00

Som tidligere nevnt fikk vi i stand svenskebilen til slutt, etter mye om og men.

Nå innser jeg at vi brukte litt for mye tid på den så min kjære lille Toyota gikk hen og ble sjalu på all oppmerksomheten svenskebilen fikk.

Toyota ble ignorert. Den fikk ikke være med vårs til Sverige heller. Den måtte være igjen i Halden.

Den fikk dra på EU-kontroll, og den fikk fikse seg opp med masse ny, fin, rød lakk. Det var tydeligvis ikke godt nok siden den på første kjøretur etter make-over og lakkering, endelig klar til å selges, prøvde å slå panseret gjennom frontruta.

Men altså, hvorfor ikke?

Fødselsattest

2010-10-19T16:12:00.004+02:00

Lucy eksisterer!

Å ikke være svensk i Sverige

2010-10-14T16:41:00.002+02:00

Det er vanskelig å ikke være svensk i Sverige.
Her må man ha personnummer til alt mulig, og ingen kommer særlig langt uten. Jeg får ikke registrert meg på vårdcentralen, får ikke svensk ID som de krever noen steder, får ikke tilgang til Försäkringskassan på nettet, får ikke barnetrygd fra Sverige, og heller ikke fra Norge fordi jeg bor i Sverige. Men jeg er ikke svensk. Derfor blir alt så vanskelig.
Heldigvis har de fått skrevet inn Lucy på BVC så ho får de kontrollene og vaksinene ho skal ha.

Jeg har prøvd å skaffe meg et svensk personnummer. Tre ganger.
Å melde flytting til Sverige og få svensk personnummer er om mulig enda vanskeligere enn å ikke være svensk i Sverige.
Første gangen jeg prøvde å levere papirene på Skatteverket var dagen etter at vi flytta hit. Ville ha det unnagjort så fort som mulig. Men mannen i luka ville ikke ha papirene mine. Han trengte nemlig kopi av fødselsattesten til Lucy, og bevis på at Lars-Andreas er pappa'n hennes. Problemet var bare at farskapserkjennelsen ikke var godkjent, dermed kunne ikke Lucy få Lars-Andreas' etternavn før vi var registrert på samme adresse, dermed ingen fødselsattest enda.

Altså: Jeg trengte fødselsattest for å melde flytting til Sverige, men for å få fødselsattest må jeg først være registrert bosatt i Sverige.
Håpløst!

Dette ordna seg likevel, siden det viste seg at alt var i orden hos Skatteetaten i Norge (selv om de hadde sendt brev om at det ikke var det), og en dame sendte en midlertidig fødselsattest uten navn. Den prøvde jeg å levere i dag. Ny dag, ny luke, ny mann. Den nye mannen godtok fødselsattesten, så over resten av papirene, kommenterte at det var veldig pent i Strömstad og at han selv var fra Uddevalla, og at han kunne sende inn papirene men de kom ikke til å bli godkjent.

Nehei?

For å få svensk personnummer må man bo i Sverige minst ett år. Jeg fikk altså med meg papirene hjem atter en gang. Lars-Andreas måtte visst skrive under på dem også, så i morra gjør jeg et nytt forsøk på å bli kvitt de hersens papirene.
Hvem vet, kanskje oppholdet i Malmö blir lengre enn planlagt?

Sove? Hva er det?

2010-10-13T20:05:00.002+02:00

Altså, jeg ble fortalt (og har erfart) at babyer sover opp til 20 timer i døgnet. De sover masse. De gjør nesten ikke annet enn å sove. En sånn baby er Lucy også. I hvertfall fram til i dag.
Men, i dag har jeg faktisk ikke fått gjort noenting! Annet enn å sitte i sofaen, i senga eller gå hvileløst fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet.
Babyen har nemlig i dag, fascinerende nok, sovet en halvtime. Tenk, en halvtime! På hele dagen! En hel halvtime i løpet av de siste tolv timene.
Ikke er ho videre interessert i å sove i nær framtid heller virker det som.
Hjelpes...

Første måned

2010-10-11T14:58:00.010+02:00

I dag er Lucy en måned gammel.

Denne aller første måneden har ho sovet masse. Og spist.

De siste dagene har ho skjønt hvordan en smokk fungerer.

Ho har spist av flaske også. Første gangen vi prøvde flaske gikk det heller dårlig. Ungen ble flasketraumatisert og begynte til slutt å gråte bare ho så flaska. Men, så prøvde vi med Aventflasker og da gulpa ho i seg med en gang.

Ho smiler, men skjønner nok ikke selv at ho gjør det. Ho slår seg selv i ansiktet, og blir veldig fascinert av kosedyra som står oppe på sofaryggen.

Stort mer gjør ho ikke enda.

Snart har ho levd halvparten av livet sitt i Sverige.

Lørdag var Lucy på sin første kunstutstilling.

Bernard har ikke helt funnet seg til rette ennå. Han prøver ut forskjellige nye måter å bo på, og her ser vi hans siste påfunn.

Malmö

2010-10-07T13:47:00.003+02:00

I dag har vi vært Malmöboere en uke!
Torsdag forrige uke pakka jeg sammen barn og dyr og diverse tilbehør og kjørte 50 mil til vårt nye hjem. Mamma var også med på lasset, og var over helga.
Lars-Andreas måtte på skolen, så han hadde allerede dratt fire dager i forveien.

Kjøreturen Halden-Malmö, som vanligvis tar fire og en halv time, tok denne gangen sju timer. Men det er ikke så halvgæli i grunn, når man for første gang har med seg en helt ny tre uker gammel person.
Lucy var veldig flink, og sov nesten hele veien. Litt våken måtte ho også være, men gråt ikke i det hele tatt, selv etter å ha sittet spent fast i et sete i flere timer.
Bernard overlevde han også, og kom fra turen uten fysiske mèn, men ble nok litt traumatisert stakkar. Han kunne ikke skjønne hvorfor han måtte sitte inni et lite reisebur med masse bråk og lys rett på utsia, når han egentlig hadde lagt seg for å sove...

Dagen slutta heller ikke helt rolig for stakkars Bernard. Uten at vi la merke til det hadde buret skadd seg under transporten, så sprinklene helt oppunder taket hadde blitt bøyd litt utover. Da tenkte nok Bernard at det var en ny dør det gikk an å komme seg ut av, så Lars-Andreas fant han hengende etter hodet helt oppe ved taket. Det var nemlig akkurat plass til å presse hodet ut, men ikke resten av kroppen, og ikke fikk han trukket hodet tilbake heller.
Det endte til slutt bra, og vi klarte å roe ned gnager'n såpass at vi kunne bøye sprinklene ut litt mer og dytte hodet hans inn igjen.
Utrolig nok så det ut til at han kom fra dette også uten varige mèn.
Det skal godt gjøres å kverke Bernard!

Nå har vi pakka ut og innreda leilighet en ukes tid, vært et par turer på Ikea og kjøpt diverse skap og hyller (helt utrolig hvor mye det går an å stappe inn i en ett-roms leilighet uten at den ser sprengferdig eller rotete ut), og i går fikk jeg lynkurs i kombinert kategori vaskemaskin-tørketrommel-tørkerom, så i dag prøver jeg å vaske klær.
Jeg tror til og med at klærne er klare nå, så jeg er straks på vei ned i kjeller'n for å finne ut om jeg har klart det.

Vi har ikke internett ennå, men det er bestilt, så jeg kommer sterkere tilbake senere med bilder og det som verre er.

Det er helt tomt

2010-09-28T21:16:00.003+02:00

Helt blank er jeg.
Jeg tenkte å skrive et svært meningsfullt innlegg, siden det faktisk er siste gangen jeg skriver en blogg fra Halden. Kan jo ikke skrive hva som helst.
Det må ha seg sånn at jeg har gitt meg selv prestasjonsangst, for nå har jeg stirra tomt på skjermen ganske lenge uten å lire av meg et eneste ord. Ikke et meningsløst ord engang.
Eller, NÅ har jeg faktisk skrevet mange ord, men de telles ikke siden jeg var nødt til å skrive dem for å kunne fortelle om hvor blank jeg er.

Jeg vil påstå at dette kjennetegner tilstanden min generelt for tiden. Helt tom i huet. Jeg prøver å lage tanker, men det kommer ingen. De siste dagene for eksempel har jeg prøvd å lage to avtaler, men det er rett og slett tett inntil umulig å tenke lenger enn et par timer framover. To timer. Det klarer jeg. Etter det begynner det å bli skummelt blurry, og jeg ender opp med å si til folk at de heller må ringe meg dagen etter på grunn av min manglende evne til å ta til meg og hente fram informasjon. Så sant ikke dagen etter er om to timer. Det er den som oftest ikke.

Jeg vil tro at det er den beryktede ammetåka som har satt inn med full styrke.

Derfor blir det ikke noe siste ord fra Halden, men kanskje jeg får til et første ord fra Malmö. Dessverre kan jeg ikke love noe, siden jeg ikke er i Malmö før på torsdag.
Og det er mer enn to timer til.

Flyttedagen har kommet

2010-09-21T12:24:00.008+02:00

I dag flytter vi ut av Søsterveien for godt!

I flere måneder har vi pakka og flytta småting og møbler vi har kunnet klare oss uten, og i dag ryker resten ut.
Nå pakker vi for harde livet her, for klokka fem kommer henger'n som alt skal stables på. I morra tidlig går flyttelasset til Malmö.
Foreløpig er det bare flyttelasset som flytter, men vi kommer etter om en ukes tid.

I tillegg til flytting, skal det være visning i leiligheten klokka sju i kveld. Vi har prestert å vaske alt babyulltøyet vi har fått, så det er mest sannsynlig ingen som vil flytte inn her siden det lukter våt sau i hele kåken.

Men, nå skal det pakkes mer! Kan ikke sitte her og henge. Det er bare en av oss som har evnen til å ta hele flyttestyret med knusende ro...

Lucy

2010-09-18T13:52:00.004+02:00

En dag forsvant plutselig den store magen, og innholdet befant seg sprellende ved siden av meg i en seng.

Lucy ble født lørdag 11. september 2010 klokka 10.43, akkurat ni timer etter at vi ankom sjukhuset.
Ho var 49 cm. lang og veide 3390 gram (IKKE 4300, som jeg var helt sikker på siden ho venta til 11 dager etter termin).
Vi hadde egentlig time til å sette det hele i gang på søndag morra, men ho skulle visst bestemme selv. Skulle bare vente til bilen ble klar antagelig, noe den ble et par dager tidligere.

Siden det er lørdag i dag også, betyr det at Lucy har minibursdag. Ho er en uke gammel i dag!
Vi har vært hjemme fem dager, siden mandag, og det var bare den første natta ho ikke helt skjønte at man sover om natta og er våken på dagen. Ho gjorde nemlig omvendt. Men, etter at vi fortalte hvordan det egentlig er skjønte ho det med en gang, og nå sover ho om natta i stedet.

Dessuten er Lucy heldig som har både mamma og pappa hjemme på en gang!

Her er noen bilder av Verdens Vakreste:

Sukk...

2010-09-07T15:33:00.002+02:00

Sliten...orker ikke skrive.
Hvile...
Sove...

Nå kan det egentlig være det samme

2010-09-05T15:33:00.003+02:00

Uskikkelige krapyl som tydeligvis har bestemt seg for å bli der ho er.
Onsdag vaska jeg vinduer. Inne OG ute. Tenk det! Det er ikke mars engang! Det hjalp fint lite. Altså, vinduene ble rene, men det var det hele.
Jeg ble nødt til å bytte taktikk. Derfor prøvde jeg omvendt psykologi på torsdag. Jeg tror jeg har hørt at man ikke skal ha på neglelakk når man føder, derfor tok jeg på neglelakk. "Winter rose". To lag. Det fungerte heller ikke.
Fredag dabba det litt av. Det eneste jeg gjorde var å gynge litt ekstra når jeg gikk ned trappene.

I dag er det søndag, og jeg gidder ikke mer. Skal det være på den måten, så kan ho bare bli der inne. Nå kan det egentlig være det samme.

Likevel gir jeg det èn sjanse til. En ny dato. Åtte dager etter termin, den 8. september. Ikke før og ikke etter. Merk mine ord. 8. september. Det er på onsdag. 8. september.

8. september.

Termin i dag

2010-08-31T16:36:00.003+02:00

Lei?

Jeg?

Neeei...

Ser det sånn ut kanskje?

Den har sju timer på seg til å rekke august.

Det blir nok en septembersak.

På bedringens vei

2010-08-29T19:42:00.003+02:00

Bilen går igjen!
Syke ledninger har blitt friske, bensinpumpeproblematikken er løst, til og med radioen er nesten som før.

Nå gjenstår bare litt sveising, sette på de fine delene i diverse farger funnet på skroten, lakkering og småjusteringer.
Om en uke (eller to) er den forhåpentligvis helt frisk igjen, og vi er kanskje ikke så konkurs som først antatt.

Et innlegg som er verken ekstraordinært eller nyskapende på noen som helst måte

2010-08-27T21:13:00.003+02:00

Altså, det skjer ikke så innmari mange ekstraordinære og nyskapende ting for tiden, så grunnen til at dette blir innlegg nummer 13 i løpet av august skyldes nok mest kjedsomhet.
Det har ikke skjedd noe ekstraordinært eller nyskapende nå heller. Da var det avklart, så kan dere ut fra den informasjonen velge om dere vil lese videre eller ikke. Jeg følte meg praktisk anlagt som valgte å informere om dette før jeg skriver videre.

Nå, endelig, virker det som det meste er klart for miniankomst. Det er fryktelig mye å gjøre klart, og selv om en bebi er gørliten, så tar tinga og stæsjet og alt sammen veldig mye plass i forhold til størrelsen på den som skal bruke det.
Vi har to vogner (en vanlig og en litt mindre som man kan feste bilsete på), bilsete, stellebord, babygym, vogge, haugevis av bleier og kluter og salver og kremer og små ting til alt mulig rart. En mengde med klær (tror jeg), som også må vaskes før man bruker det.
Badekar, stellepute, ammepute, dyner, regntrekk, "Mitt første album" i rosa (grr...), bleiebøtte, smokker, flasker...
Selv ligger den bare der og glor?
Vi kunne sikkert bare lagt den i en skuff, og den hadde fortsatt ikke brydd seg.

"Vi" har fått skrudd mer på bilen i dag da. Uten at jeg skal late som at jeg vet hva de har drevet med i det hele tatt, har det noe med å skjøte ledninger og ta løs deler og banke på plass ting å gjøre i hvertfall. Også er det noe muffens med bensinpumpa vet jeg. Det fant de ut. Fikk en mystisk melding om at de har funnet mer å skru på ved å søke på nettet etter ting de kan skru på. Også er det noe som heter relé. Den er dum. Vet ikke hvor den er.

Ja, også ble det utflytting av tv-bordet i går. Tv-tinga havna på den lille hylla, og det som bodde i den lille hylla havna diverse steder rundt omkring.
Nå blir det etterhvert filmvisning fra PC til tv´n. Med nyanskaffa lydledning og greier.
Avansert!

- Du skal hvile i dag!

2010-08-25T16:27:00.002+02:00

Det var svaret jeg fikk da jeg spurte, halvveis ut i lufta, om hva jeg skulle finne på i dag. Lars-Andreas dro for å finne deler til bilen. Grønne deler, blå deler...Rød bil :)

Jeg traska litt fram og tilbake først, før jeg fant ut at å spille Nintendo Wii må telle som å hvile. Men teiten ville ikke funke, så jeg pakka den ned i en eske i stedet.
Så hviiiilte jeg.

Det er nesten merkelig at det fortsatt kan være flere ting å flytte på og mer å ordne, så mye som vi har pakka ned og flytta hit og dit, til Malmö, til Gimle og til Billebakken. Men det irriterer meg litt at tv-bordet fortsatt står her. Vi skal jo kjøpe nytt, så nå er det den eneste store tingen som er igjen som vi ikke skal ha med når vi flytter.
Men hvis jeg tar det vekk, hvor skal tv´n, dvd-spilleren og tv-boksen stå? På den lille hylla kanskje? Men da må jeg rydde ut av den først, og hvor skal jeg gjøre av det som bor i hylla nå? I kommoden? Men hva med det som bor i kommoden?

Får tenke på det mens jeg hviler.

Trøtt

2010-08-24T21:06:00.003+02:00

Sto opp...9.30 i dag, og nå har jeg vært dautrøtt i noen timer allerede. Funker aldeles ikke å stå opp så tidlig!
Planen var å være trøtt nok til å sovne tidlig på kvelden og dermed være passe uthvilt i tilfelle fødselen begynner på natta...men det hjelper jo ikke om jeg skal gå rundt i halvsøvne hele dagen. Hva om det starter midt på dagen?
Hvordan klarer folk å stå opp så tidlig og fortsatt fungere normalt lurer jeg på?

Nei, jeg er hardbarka B-menneske, og det er det ikke så mye å gjøre med. Det spiller liten rolle om jeg legger meg klokka 3 eller 23, må sove til rundt 12 uansett.
Står jeg opp for tidlig er hele dagen bortkasta. Får ikke gjort noenting. Og har jeg først stått opp klarer jeg ikke å sovne igjen heller.
Tullemennesker som mener man får tid til så mye mer når man står opp tidlig...

Nå har Bernard rulla rundt her i over en halvtime. Orker ikke reise meg og plukke´n opp. Han skal helst ikke rulle mer enn 20 minutter av gangen, men foreløpig ser det ikke ut som han lider noen nød. Først når han setter seg og furter i hjørnet under kjøkkenbenken er det på tide å ta affære.

Trøtt!

Noen dager er litt dårligere enn andre...

2010-08-22T17:10:00.005+02:00

Kanelbolle uten bolle

2010-08-21T15:09:00.003+02:00

Det har slått meg at når det bare er ti dager igjen til termin kan en fødsel egentlig starte når som helst.
Jeg har også tenkt mange ganger den siste uka at "tenk om det begynner nå! Det går ikke!" Enten har jeg akkurat satt på en vaskemaskin, har ikke sovet noe særlig, har ikke noe å ha på meg, alt er ikke klart, må lage sommeralbumet først og så videre. Det passer aldri.
Vi var i Malmö på mandag og tirsdag med et lite flyttelass og tok med alt vi trengte i tilfelle noe skulle skje mens vi var der (glemte selvfølgelig det viktigste; helsekortet og alle papirene), men det hadde ikke passa spesielt bra å føde i Malmö. Skal da ikke ha noen svenske heller.

Men i går kveld! Vi hadde akkurat spist middag, oppvaska var tatt, vogga var redd opp med ny madrass, og jeg hadde sovet lenge så ikke var jeg trøtt heller. Lå og slækka på sofaen, og for første gang tenkte jeg at nå hadde det passa bra!

Jeg kom på den brilliante ideen å hjelpe det litt i gang. Det er et kjerringråd som sier at kanel kan være effektivt for å sette i gang ting. Ikke at jeg hadde helt trua på at det skulle funke, men ville prøve det for moro skyld.
Fersk kanel hadde vi ikke, så det måtte bli det nest beste. En spiseskje "vanlig" kanel blanda ut med litt vann så det ble en slags tjukk kanelgrøt. Det lukta veldig godt, men så ikke spesielt delikat ut. Jeg satt der med gugga en liten stund og vurderte om jeg skulle ombestemme meg eller ikke.
Lars-Andreas kom med noen oppmuntrende ord. "Det blir akkurat som å spise en kanelbolle! Bare med veldig mye kanel og uten bollen".
Kan vel ikke si det overbeviste, men jeg trøkka i meg gjørma til slutt, og skylte ned med masse vann ved siden av.

Funka det? Næsj.
Noen må rett og slett ta ansvar og slå meg i hodet med fjernkontrollen neste gang jeg vil prøve noe "for moro skyld".
For det var faktisk ikke moro.
Har fortsatt kanel langt opp i halsen.

Vann

2010-08-14T00:37:00.002+02:00

Den siste tiden har jeg nok lidd av et slags bloggesyndrom. Legene vet ikke så mye om akkurat dette enda, bare at det angriper en av hjernehalvdelene. Husker ikke hvilken.
Det fungerer sånn at den hjernedelen som er ramma, sender signaler over til den andre hjernedelen om at jeg er nødt til å skrive et innlegg i bloggen. Denne sender så signaler til fingrene igjen, også er det i gang selv om det ikke finnes et dugg av interessante ting å skrive om. Skrive gjøres det lell.

Så, når jeg likevel er i gang med meningsløse skriverier kan jeg like gjerne fortsette på ubestemt tid. Hvorfor prøve å unngå det uunngåelige? Det er tross alt ikke noe jeg kan kontrollere, i hvertfall ikke så lenge jeg er i det skumle hjernehalvdelvirusets makt.
Det finnes mye meningsløst å skrive om. Jeg har også mye erfaring med akkurat meningsløse ting. Før i tiden, da jeg fortsatt var ung og sprek, sto meningsløsheten i samfunnet sentralt i livet mitt. Jeg gjorde meningsløse ting, skrev om dem og diskuterte dem heftig. Det var ingen som kunne ha meningsløse diskusjoner i brev etter brev som jeg og Kayla kunne.

Denne gangen skal jeg skrive litt om vann.
Vann er viktig, det er greit nok. Men det er meningsløst å skrive om vann hvis man ikke har noe banebrytende å fortelle om temaet. Det har ikke jeg.
Derfor: Vann.
Det beste med vann er at man kan bade i det. Uten vann hadde det ikke vært noen badeland. Om det mot formodning hadde vært badeland likevel, ville de fleste ha satt seg fast i skliene relativt høyt oppe, og hadde de likevel klart å skli hele veien ned, vil jeg tro landinga hadde vært en smule ubehagelig.

Man kan også, tro det eller ei, drikke vann. Jeg vil ikke anbefale det. Det er ingenting som gir så vond smak i munnen som etter jeg har drukket vann. Likevel har jeg fire flasker Imsdal i kjøleskapet i tilfelle jeg blir tørst om natta. Det blir jeg ofte nå for tia. Da drikker jeg vann for å slippe å pusse tenna fem ganger i løpet av natta. Flaskevannet er fordi jeg overhodet ikke klarer springvann. Det sies at vann ikke smaker noe, men det stemmer ikke. Springvann smaker faktisk hæggel.

Vann har man også i seg hele tia. Vanligvis merker man ikke så mye til det, men i disse dager erfarer jeg at det samler seg i føttene, noe som gjør det vanskelig å befinne seg i et par sko.
Forresten , apropos springvann. Jeg har for øyeblikket ikke vann i springen. Jeg har to vannkraner og en dusj som bare er til pynt. Tidligere i kveld sa det i det minste "sshhjww" når jeg åpna krana, men nå sier det ingenting. Greit nok, jeg trenger ikke vannet til noen ting før i morra, men jeg blir nødt til å passe litt ekstra på Bernard. Natt til i går hadde han nemlig klart å tømme ut alt vannet i flaska si. Merkelige dyret.

Det er vanlig, og forventa, at man skal komme med en konklusjon av noe slag mot slutten av et innlegg som dette. Men siden dette er et meningsløst innlegg og jeg er et meningsløst individ av den meningsløst fortreffelige sorten, så trengs ingen konklusjon.
Det ville vært meningsløst.

Fredag den 13.

2010-08-13T16:42:00.002+02:00

I dag prøver jeg meg på litt pakking og vasking av bad. Det virker så bortkasta å bare sitte rundt hele dagene. Var hos legen i går, og blodtrykket som har vært nesten normalt noen uker var enda lavere enn det har vært noen gang. Det går tregt. Jeg har pakka ned to poser med ting i en eske, men blir svimmel når jeg går over gulvet til esken.

Dessuten har jeg blitt angrepet to ganger i dag. Først av en forvirra edderkopp, så av en illsint veps.

I morra skal jeg til Vestfossen. Det er åpning på Landings 15.30. Jeg troooor jeg har vært på alle i sommer, kanskje bortsett fra èn, og jeg er i sittbar stand så det ville vært dumt å gå glipp av denne, bare på grunn av 15 kg. Men altså, det blir noen timer. Hele ettermiddagen og hele kvelden. Vet ikke hvorfor jeg prøver å psyke ut meg selv skriftlig.

Pannekaker.

My place

2010-08-11T19:30:00.003+02:00

Jeg har en blogg. My place heter den. Den er fin og svart, og bor på Blogspot. Blogspot er et stort hus hvor det bor mange andre blogger også. Derfor er bloggen min aldri alene. I tillegg til de andre bloggene den bor sammen med, har den også noen få andre venner. De er på besøk noen ganger. De bor ikke så langt unna, og My place kan følge med på dem når den vil, sånn som den kan følge med på bestevennene sine som også bor på Blogspot. Den har nemlig hengt opp bilde av bestevennbloggene sine på den høyre veggen i stua. Det er koselig.

Bloggen min klarer seg stort sett selv, men den er avhengig av at jeg skriver i den nå og da. Den dør ikke hvis jeg ikke gjør det, men den blir veldig ensom.
Den har avansert i det siste også. Ikke veldig, men litt. Hvem som helst har hele tiden hatt mulighet til å besøke My place og lese det jeg skriver der. Og skrive kommentarer til det. Men som det er med alle andre steder, så må de vite adressa for å kunne komme på besøk. De siste ukene nå har bloggen min fått et par nye knapper man kan trykke på hvis man vil. Den ene knappen heter "Følg", og den kan man trykke på hvis man vil følge bloggen. Den har også fått deleknapper nederst etter hvert innlegg, som man kan trykke på hvis man vil dele innlegget med andre, for eksempel på facebook.

My place lurte, den gang den ble laget, på hvorfor den fikk engelsk navn når den er norsk, og alle innleggene er på norsk. Jeg fortalte den at visse ting klinger bedre på engelsk, og den godtok det. Den er enkel å ha med å gjøre.
Nå skal den snart flytte til Malmö den også, men den bor jo fortsatt på Blogspot, så det blir ikke store forskjellen for den. Det eneste den vil merke er at innleggene jeg skriver kanskje blir litt annerledes enn den er vant til. Men igjen, kanskje ikke.
Uansett så er det ingenting den heller ville vært enn en blogg.
Den vet ikke om noe annet liv.
Den er lykkelig.

Kors på Idas grav

2010-08-11T15:37:00.002+02:00

Mossbelupen hydda
står vid Hecklas fot,
höga granar skydda
den mot stormens hot.
Men därinne sorgsna minne
stormens hand en ros bröt av,
än på strand vi finne
kors på Idas grav.

Alfred, skön som våren,
drog till fjärran land.
Blek, med spridda håren,
Ida grät på strand.
Gå att strida, glöm ej Ida,
hennes kärlek, hennes tro.
Sorgligt skall hon bida
återkomstens ro.

Året slöt sin bana
tvenne gånger om,
saknad blev en vana,
ingen Alfred kom.
Van att lida, stackars Ida
dolde smärtan för sin far,
kraft att ensam strida
än dess hjärta bar.

Snart från bleka kinden
blomman vek sin kos.
Så av siroscvinden
härjas Söderns ros.
Tårfyllt öga, mot det höga,
fåfängt följde hjärtats bön,
trohet båtar föga,
sveket blir dess lön.

Enda dotterns smärta
rör den gamles bröst,
ömt hans fadershjärta
skyndar att ge tröst:
"Sörj ej Ida, till din sida
snart jag Alfred återför.
Blott för dig jag vida
bort en vallfart gör."

Ida gick till stranden
lik en enslig hamn,
ritade i stranden
månget älskat namn.
Morgondimma, middagstimma,
suckande hon andas här.
Månens bleka strimma
finner henne där.

Skyhögt böljan svallar
över havets bryn,
åskan rysligt knallar,
blixten delar skyn.
Skepp förstöras, nödrop höras,
vraken slungas emot land,
och av vågen föras
många upp på strand.

Av förtvivlan slagen
Ida såg sin far.
Redan skumt för dagen
gubbens öga var:
"Dödsminuten är förfluten
döden redan kallar mig,
Alfreds tro är bruten,
han har svikit dig."

Nu sin hand han lade
i sin dotters hand.
Ett farväl han sade,
gick till fridens land.
Döden svingar, mörka vingar,
nu ett hemskt och smärtsamt ljud,
samma ängel bringar
Idas själ till Gud.

Mossbelupen hydda
står vid Heklas fot.
Höga granar skydda
den mot stormens hot.
Men därinne, sorgsna minne,
stormens hand en ros bröt av,
än på strand vi finne
kors på Idas grav.

-Charlotta Berger (1784-1852)

21 days to go

2010-08-10T20:52:00.004+02:00

Veldig mange ting er kraftig undervurdert. Ting som å ligge på magen, eller ligge på ryggen uten å bli kvalm og svime av. Eller ligge på sidene uten at det følges av "auauauauauau". Ja, generelt ligge. Om bare tre små uker kan jeg stå og ta oppvaska eller rydde litt og fortsatt få på meg sko etterpå. Jeg trenger ikke bekymre meg for å sprenge Conversea i bilen på vei til butikken.
Jeg kan ta et glass vin.
Jeg kan gå i trapper istedet for å dra meg selv opp etter rekkverket. Jeg kan sove en hel natt i strekk (nei, jeg vet at det bare er en ønsketenkning). Jeg kan hjelpe til med å bære sofaer og kommoder og tv'er og alvene vet hva mer.

Jeg kan se føttene mine igjen. Jeg kan bruke alle t-skjortene og genserene jeg venta med å pakke ned, fordi jeg optimistisk trodde de kom til å passe till the bitter end. Jeg kan snu meg brått uten å kræsje i kjøleskapet, og jeg kan smyge meg grasiøst forbi bilsetet som står på den røde stolen på soverommet, bortsett fra at det ikke kommer til å stå på den røde stolen på soverommet, men derimot være montert i baksetet på svenskebilen. Likevel. Jeg kan.

Jeg kan også være hjemme alene uten å være alene, og jage bort veps fra andre enn meg selv.
Jeg finner forhåpentligvis ut hvordan ammeputa fungerer, og hvor god tålmodighet naboene har med et stereoanlegg som ikke kan skrus av etter klokka elleve.
Men før det må jeg sitte som en kæll en liten stund til.

Tre uker.
21 dager.

Ikke så tøff lenger

2010-08-06T17:45:00.004+02:00

Dunk

Dunk
Dunk

Dunk

Jøss, så mange insekter som kræsjer i vinduet i dag da?

Tre timer senere

Fortsatt

Dunk

Men også

Bzzz

Jeg burde jo SKJØNT at det var den samme hele tiden, og at den er på INNSIA

Det verste

Hjemme alene i mange timer til

Svangerskapskurs i siste øyeblikk

2010-08-05T20:07:00.002+02:00

Vi bestemte ganske tidlig at vi ville på svangerskapskurs. Et sånt kurs anbefales å ta omtrent to måneder før termin. Det skal jo blant annet handle om siste del av svangerskapet, og to måneder er ikke så lenge. Da har man informasjonen friskt i minnet. Hvis man ikke er veldig glemsk.

Vi ringte i juni og meldte vårs på svangerskapskurs, da var det 2-3 måneder igjen. De hadde selvfølgelig tatt sommerferie, men vi fikk meldt vårs på for det, og så skulle vi få nærmere beskjed når datoene var fastsatt.

Kurset skal gå over to kvelder. Først en med jordmor, som prater om siste del av svangerskapet (som sagt), fødselen trinn for trinn, hva som skjer rett etterpå osv.
Andre kvelden er med helsesøster som prater om den første tiden med barnet, amming og foreldrerollen.
Også er det et ettertreff etter at alle ungene er født, men da er vi nok brått i Malmö.

Så var det disse datoene da! I dag fikk vi beskjed om at de var bestemt. Vi skal på det første møtet av to-måneder-før-termin-kurset tirsdag 24. august. Andre møtet er mandag 30. august, og termin er dagen etter.
Men, on the bright side, vi trenger ikke følge så innmari nøye med på prekinga om siste del av svangerskapet, siden vi strengt tatt er ganske ferdig med det når det er èn uke igjen.

Det som blir spennende å se, er om vi rekker begge kveldene, bare den første eller kanskje ingen av dem?
Noen som vil prøve å gjette?

Ultralyd nr. 6

2010-08-04T14:43:00.003+02:00

Forrige uke var vi på kontroll hos jordmor for første gang. Ho var litt usikker på hvilken vei mini lå, så vi skulle komme tilbake igjen en uke senere. Altså i går. Ho prøvde igjen, lette lenge og vel for å prøve å finne et lite hode. Ikke var det noen stor hjelp i meg heller, som synes det veiver og spreller overalt, og ikke bare nedover eller oppover. Etter mange forsøk var ho fortsatt ikke noe klokere, men trodde kanskje den lå på tvers. Det var visst litt bedre enn seteleie fordi det er lettere for den å snu seg riktig vei etterhvert. Vil tro det er relativt ubehagelig og ganske umulig å føde en baby på tvers.

Ho ringte så til Fredrikstad og fikk time til vårs for å sjekke med ultralyd hvor den befant seg. Jeg prata med Emma dagen før, som mente at vi kom til å få en særdeles smart baby. Ho syntes nemlig det virka mer logisk å sitte riktig vei enn å ligge opp-ned i flere uker. Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig i den.

I Fredrikstad møtte vi jordmor Tanja, som kjente ganske fort at hodet lå der det skulle, altså nedover. Men, som ho sa også "Det er jo lett for meg å være så sikker så fort, som rett etterpå bare kan sette på ultralydmaskina og sjekke".
Rett etterpå satte ho på ultralydmaskina og sjekka. Hodet lå nedover, så langt nede at det var antageligvis derfor det har vært vanskelig å finne det.
Ho målte hode og mage på mini, som var så stort som det skulle være. Sist vi var på ultralyd så vi jo hele greia på skjermen, nå var det så vidt plass til hodet.
Den veier ca. 2800 gram nå og lå og øvde seg iherdig på å puste. Dessuten hadde den hår på hodet! Det var ganske tøft. Mange små hår som sto rett opp.

Og; den har heller ikke foretatt kjønnsskifte, men er fortsatt en jente.
Dette er faktisk den sjette ultralyden vi har hatt, så nå får det holde for en stund.
Fire uker til nå, så kan vi se den på ordentlig.

Drittdag!

2010-07-31T23:39:00.002+02:00

Fikk ikke sove noe i natt heller på grunn av en halsbrann ut av helvete. Orka ikke stå opp før langt på dag, null energi til å gjøre noe som helst, har ikke hatt lyst til å gjøre noe som helst heller. Ikke orka å lage noe mat. Levd på cola i dag. Tungt å puste, slitsomt å trekke inn og ut.

Til slutt kreka jeg meg ned i kjeller'n og satte på en maskin med klær. Hadde klart å sette på feil vaskeprogram, vannet fossa ut av maskinfaenskapet da jeg lukka opp døra, klissvåte klær lå og svømte i en helt egen dam. Måtte gå flere ganger opp og ned trappene, var på vei til å dø av utmattelse, fant knapp på vaskemaskina som tar ut vannet, maskina tok ut vannet, maskina klikka, fikk ikke opp døra, klærne innestengt i maskina uten dam men fortsatt like klissvåte. Samme hva jeg trykka på begynte den å ta ut vann igjen, og igjen, og igjen selv om det ikke var mere vann å ta ut.

Etter en lang evighet fikk jeg opp døra, visste at jeg ikke klarte å vri opp klærne selv siden det er slitsomt i normal tilstand også. Lukka døra igjen, trykka på sentrifugknappen, maskina begynte å ta ut ikke-eksisterende vann og døra satt fast. Igjen. Fikk opp døra etter en evighet til, henta mamma som vridde opp klær og tok dem med seg hjem for å tørke.

Vondt i ribbeina, vondt i hoftene, det er varmt her.
Bernard har vært kranglete i dag. "Vil ikke inn i ballen og løpe", "vil ikke ut av ballen igjen", "jeg henger meg fast her til du slutter å prøve å løfte meg opp!".

Aaaargghhh...!

Utpå kvelden måtte jeg ha noe annet enn cola. Det ble lapskaus, som er noe av det minst slitsomme i verden å lage. Helle fra boks til kjele og røre litt. Og det er her dagens eneste bittelille lyspunkt kommer inn i bildet. På grunn av den fine nye, svarte kjelen jeg fikk til bursdagen, er det første gang jeg har lagd lapskaus uten at halve boksen ligger igjen fastbrent i bånn.

Men sånn bortsett fra det, har denne dagen fått status som drittdag.
Slitsomt å stå opp,
slitsomt å dusje,
slitsomt å puste,
slitsomt å reise seg fra sofa'n,
slitsomt å gjøre noe som helst.

Orker ikke!

Den andre naboen

2010-07-30T22:08:00.002+02:00

Ha ha ha!
Nå har naboen ved siden av tydeligvis fått nok.
Først hørte jeg to lange vræl gjennom veggen, etterfulgt av enda høyere musikk enn de spilte nede.
Nedenabodama tok hintet, men vedsidenavnaboen spiller fortsatt. Heldigvis for meg høres musikken enda bedre gjennom veggen nå, og jeg får den i tillegg rett inn på soverommet.
Naboskapet blomstrer i kveld.

Nabodama

2010-07-30T20:24:00.002+02:00

For et par uker sia fikk jeg ny(e) nabo(er) rett under meg. Det er enten en dame eller en dame og en mann. Er ikke helt sikker på akkurat det, men jeg har som mål å finne det ut før jeg flytter selv. Inntil videre går jeg ut fra at det kun er damen som har inntatt naboleiligheten og vil uttrykke meg der etter.

I kveld har naboen fest. Tror jeg. Det spilles i hvertfall HØY musikk der nede, og siden de ikke har vett på å lukke verandadøra, så hører jeg den så altfor grusomme musikken (Cher, Mariah Carey, diverse gapekjerringer osv) like bra inn i stua selv om jeg har MIN dør godt igjen. Ikke kan jeg gå ned og be dem pent om å dempe seg heller. Av de enkle grunner at:

1. Klokka er bare halv ni og jeg burde tåle bråk såpass tidlig på kvelden.
2. Stort sett alle gangene jeg har hatt fest har anlegget stått på full guffe med verandadøra vidåpen fram til vi har dratt på byen rundt klokka 01.00.

Selvfølgelig, det siste vet jo ikke den nye naboen om siden jeg ikke har hatt fest her på ett år, men likevel.

På grunn av musikken prater de også høyere enn normalt. Det resulterte i at jeg fikk med meg nabodamas samtale med en veps som hadde kommet inn, etterfulgt av at ho lo litt av seg selv fordi ho var så full at ho hadde prata med vepsen.
Jeg på min side har i fullstendig edru tilstand prata med utallige vepser og andre kryp, og mener fortsatt at det ikke er noe rart med det.

Så stoppa musikken brått, istedet kom det høye lyder fra gangen, som "dunk KRÆSJ" og "SKRU UT DEN LYSPÆRA!". Jeg smøg meg inn på soverommet og lente meg ekstremt diskret ut av vinduet for å se hva de holdt på med. Akkurat da kom det en rødbrunaktig sofa ut av hovedinngangsdøra. Midt i veien sto en stor blå bil, to hvite stoler og et gammeldags televisjonsapparat. Det viste seg at dama fortsatt holder på å flytte, og at ho hadde kjøpt en sofa som på ingen måte kom seg inn døra hennes. Jeg husker med gru min egen erfaring med akkurat det. Ho hadde skaffa til veie to mannfolk som sofabærere (akkurat som jeg hadde hatt) som til slutt, som siste utvei, vurderte muligheten å få sofaen inn gjennom soveromsvinduet. De konkluderte med at vinduet i så fall måtte demonteres, men at han ene kællen "ikke hadde hele natta" så det endte med at sofaen ble kjørt tilbake der den kom fra.
Faktisk en ganske underholdende episode.

Nå skal jeg se hvor lenge jeg holder ut musikken, men etter 4 timers søvn i natt sovner jeg mest sannsynlig fra hele greia snart.
Det som irriterer mest er at de ikke spiller bra musikk som jeg også kan høre på uten å føle meg torturert og forfulgt som folkeslag.

Livet er til tider hardt.

Changes

2010-07-30T02:18:00.005+02:00

Ser annerledes ut på huet nå.

Jeg fikk gavekort på Salong Endra i Strömstad til bursdagen, så i dag ble det brukt opp.

Litt over ett år går det mellom hver gang jeg er hos frisøren. Jeg skjønner hvorfor. Det er uendelig kjedelig å sitte stille i en stol i to timer. Men det er bra etterpå, når man er ferdig! Ser litt freshere ut, og ikke minst er det et helt år til neste gang.

Åltså, å legge bilder av meg selv på bloggen er ikke helt min greie, men jeg gjør et unntak. Sånn ser jeg ut nå:

Og jammen så slår jeg ikke til med et bilde av krapylet også:

Ryddepakkekveld

2010-07-26T00:36:00.002+02:00

Nå skal vi rydde!
Potetgull, dip, red bull, cola og saltsild er innen rekkevidde.
Budsjettet er klart,
innholdet i skuffene ligger snart utover gulvet,
ting skal flyttes fra én boks til en annen.
Snart ikke mer igjen!

Holder det med to?

2010-07-25T01:58:00.002+02:00

Rips og vaniljesaus i natt. Sen middag gir sen kveldsmat.
Jeg har hele sofaen alene. Lars-Andreas har en rød stol og en pute. Ved siden av sofaen.
Han ser på South Park. Det gjør vel jeg også i grunn.

Det er tommere her. Skapet er tomt, kommoden er tom, plassen hvor skapet stod er tom, plassen hvor kommoden stod er tom.
Permene er tomme nå.

Bernard venter på at vi skal legge vårs så han kan løpe i hjulet. Det gjør han bare når vi sover.

Uke 35 i morra. Fem uker og to dager igjen. Neste gang? Nei, tror ikke det. Ikke på lenge ihvertfall. Seks år igjen til vi må bestemme vårs. Seks år er lenge, eller ikke lenge i det hele tatt. Støvsugeren gikk i oppløsning i dag. Mens den støvsugde. Det gjør ikke så mye. Vi har gaffatape.

Det er søndag i morra. Det er søndag i dag også. Vi har oppdaga to nye stikkontakter i dag. Lurer på hvor mange vi oppdager i morra? To til? Eller var det kanskje en engangshendelse, sånn at vi ikke oppdager noen flere nye?
Holder det med to?

Bernard blir med!

2010-07-24T01:23:00.004+02:00

Vi har tenkt en stund på hva som vil bli Bernards skjebne den dagen vi flytter til Malmö. Hovedgrunnen til at han ikke kan bli med oss er at vi skal bo i en ett-roms leilighet, noe som betyr at vi måtte ha sovet i samme rom som Nard, og det går ikke siden jeg er allergisk mot den lille pelsdotten. En annen grunn er at vi må ha ham med oss den lange veien mellom Halden og Malmö når vi skal være borte mer enn et par dager.

Hvor vil være det beste stedet for Bernard mon tro? Det er uaktuelt å gi ham bort til fremmede. Og i hvertfall til fremmede med små barn. Bernard er liten og skjør, og går inn i en slags traumetilstand når han blir håndtert litt for mye. I den tilstanden sitter han helt, helt stille og ikke engang sjokolade eller annen nam-nam mat når inn til stakkaren. Altså, ikke fremmede, og ikke barn. Dessuten ville jeg helst at han skulle komme til noen som har hatt hamster eller annen form for gnager før, så de vet hva de går til. Hamstere er utrolig kjedelige om dagen, ligger bare inne i huset sitt og sover, og bråker fryktelig om natta. Vi måtte altså finne noen vi kjenner godt fra før, uten barn, som har hatt smådyr før, og som i tillegg har lyst på en artig liten pelsdott nå.

Så var spørsmålet om Bernard skulle flytte for godt, eller om han skulle være i midlertidig fosterhjem for så å vende tilbake neste sommer når vi kommer tilbake igjen. Jeg var mest klar for det siste. En annen viktig sak var selvfølgelig at jeg kunne besøke Bernard fra tid til annen. Vi har vel egentlig latt være å tenke på det noe særlig mer, i mangel av kvalifiserte hamsterovertakere. Helt til en kvalifisert person sa, helt av seg selv, at ho kunne ha Bernard når vi flytter.

Først tenkte jeg at det var supert. Det var én ting mindre å bekymre seg for. Men jo mer jeg tenkte på det, jo mer virkelig ble det at Bernard skulle bli borte. Jeg visste det jo fra før, men det ble veldig klart at han faktisk ikke skulle være hos oss mer! Jeg hadde ikke fått besøkt ham så ofte heller, så det var en god mulighet for at den dagen han flytta ut ville bli siste gangen jeg så ham. Og brått så var det veldig klart at Bernard slett ikke skulle bytte eier i det hele tatt.

Bernard blir med oss til Malmö! Vi får kjøre på med allergivennlig spon og plassere ham lengst bort fra soveplassen, skaffe en liten reiseveske han kan sove seg gjennom en lang biltur i, og ha et reservebur i Halden. Lille Nard skal bli storebror (eller storesøster, siden han strengt tatt egentlig er en jentehamster), og skal dermed aldeles ikke pælmes ut en måned senere, uansett hvor mange gode grunner vi måtte finne på.

BERNARD SKAL VÆRE MED!

Snart 40

2010-07-19T22:57:00.004+02:00

25 år har jeg blitt.
Hjelpes, jeg er jo snart 40! Merka tidligere i dag at helsa begynte å skrante voldsomt. Likevel er det fortsatt seks år igjen til jeg er voksen.

Da jeg var 14 bestemte jeg at jeg skulle ha ett barn innen jeg ble 25. Det gikk NESTEN. Faktisk så nesten at det er litt irriterende at jeg ikke er halvannen måned yngre. Samtidig har jeg også sett for meg en kjempefest på 25-års dagen min. Jeg har brukt det som en unnskyldning for meg selv hvis jeg ikke har hatt fest på bursdagen. "Ække så viktig nå egentlig, for når jeg blir 25 skal jeg ha stoooor fest, med mengder av mojitos og diverse". Det er faktisk bare noen få uker sia jeg innså at akkurat det ikke kom til å skje. Får ta en fest når jeg blir voksen i stedet. 31 er tingen.

Dagen i dag begynte med at jeg sto opp ekstremt tidlig (klokka 11), fordi mamma hadde annonsert at ho skulle komme med frokost etter å ha vært i Sverige en tur. Ho skulle ringe og si fra når ho dro, så jeg visste omtrent når det ble frokost. Da klokka ble 12 syns jeg det begynte å drøye. Den ble over 12, og nærmere halv ett...hadde ho virkelig ikke dratt ennå? Jeg satte meg for å sjekke facebook på mobilen, for jeg gadd ikke slå på pc'n. Det funka ikke. Neivel, svare på en melding jeg hadde fått til morran da. Dumme telefonen ville ikke sende melding heller. Nei nei, får ringe ho mor og høre hvor ho blir av. Nei...telefonen ville ikke ringe heller gitt.
Det var da det gikk opp for meg at det mest sannsynlig ikke gikk an å ringe eller sende meldinger til meg heller. Skru telefonen av og på igjen funker alltid. Ja, den skrudde seg av, men ikke på. Etter iherdig trykking på på-knappen, reagerte den endelig.
Det var også da jeg hørte kauking på utsia vinduet. Gikk inn på soverommet, og der sto mamsen og gaula av full hals, samtidig som mobilen (som nå hadde begynt å fungere igjen) både ringte, mottok en haug meldinger og ga beskjed om x antall beskjeder på mobilsvar.
Alle dørene nede var nemlig låst og ringeklokka fungerer ikke, så ho hadde stått der en 20 minutter før jeg oppdaga det.
Det ble altså frokost til slutt!

Klokka fem var det tid for middag på Kongens med pappa, Bente og Aleksander. Vi spiste biff alle sammen, og mini romsterte voldsomt hele tia. Jeg var ikke helt sikker på om det betydde at den liker biff eller ikke, men valgte å tolke det som at den ville ha mer. Eller, det er nok mer sannsynlig at den ble så glad for pysjene og klutene den fikk, at den ikke klarte å sitte stille.

Nå er det altså ingen vei tilbake, og jeg har akkurat inntatt mitt første jordbær som 25-åring.
I morra vil jeg være 25 år og èn dag, og sånn kommer det til å fortsette helt til den dagen jeg fyller 70, og DA skal mamma få sette inn bilde av meg i avisa.
Det har jeg gitt tillatelse til.

God natt :D

Kongens

2010-07-17T22:13:00.002+02:00

På Kongens 16. juli. En av de siste utekveldene i Halden, regner jeg med!

Forberedelser

2010-07-17T21:27:00.004+02:00

Lars-Andreas dro til Vestfossen for å jobbe igjen i dag, etter å ha bært enda flere flytteesker ned i kjeller'n. Dermed ble det litt bedre plass i stua til flere esker som jeg kan pakke ned enda flere ting i til han kommer tilbake.

Tenkte å begynne med en gang han hadde dratt, bare spise frokost først. Rett etter kom mamma innom for å hente en stekeplate til grillen i Skjeberg, så måtte jeg bare sjekke noe på nettet for Lars-Andreas som hadde ankommet Oslo, og etter det ringte mamma som var på vei tilbake fra Skjeberg, og lurte på om jeg trengte jordbær. Selvfølgelig trengte jeg jordbær. Man trenger alltid jordbær. En halvtime senere kom jordbæra på døra, og da måtte jeg jo spise dem først...

Så litt på tv etter det, og fant ut at jeg måtte ta en dusj før jeg begynte på noe. Det var kanskje best å sortere litt bilder også, og klippe til mer fotopapir, og til slutt endte det selvfølgelig med at jeg ikke har gjort noen ting, som vanlig.

Derimot fikk vi gjort en hel del på torsdag, da vi var i byen for å hente flere gratis bebiting! Henta en boks på Lindex, og da vi var på apoteket for å kjøpe noe småting kom dama med en boks der også. Da vi kom hjem begynte vi å sortere alle greiene som har samla seg opp, og prøvde å få en viss oversikt over hva vi faktisk har.

Et av de største prosjektene var å sette sammen den bittelille flaska og finne ut av hvordan i all verden sånne fungerer. Det krevde god tid og nøye studering av bruksanvisninga.

Oversikt over hva vi har av bittesmå klær og i hvilke størrelser ble også nøye skrevet ned. Vi leker ikke kontroll!