Brillemannen

Tenk at det faktisk finnes mennesker her i verden som lever kun for å gjøre livet surt for andre.
Noen av dem gjør det nok ikke bevisst, men er rett og slett bare for dumme til å skjønne at de er sånn. Det eneste de tenker på er seg selv. Mens andre er bevisst ute etter å være idioter, og synes det er moro.

Jeg er en person som veldig sjelden lar meg irritere. Jeg er nesten aldri sur eller sinna, og hvis jeg blir det går det fort over. Men i det siste har det skjedd at jeg har blitt så utrolig irritert, så sinna at jeg må sette meg ned, gå en tur, ta en pause. Hva som helst for å unngå å drepe. Ja nemlig. SÅ ille er det faktisk. Og det skjer som oftest på fredager.

Jeg prater med mange forskjellige mennesker hver dag. De fleste er snille og vil meg vel, mens noen er masete, kravstore, forlangende og sure. Stort sett gjør det ikke no. Det er jo ikke lenge om gangen jeg har med dem å gjøre, og man blir litt immun etterhvert. Så fort de har gått sin vei smiler jeg igjen. Helt til han dukker opp, gjerne fra intet.

I begynnelsen var jeg snill og grei selv om jeg visste han kom til å være teit. Det var som med alle andre, han gikk jo snart igjen. Men etter en stund forsto jeg at noe hadde skjedd. Han hadde gjort noe med meg.
Sakte men sikkert har han klart å infisere tankene og følelsene mine med sin tilstedeværelse, bare ved å si "ja" og "hehehe". Han sier ja, men gjør det ikke. Han ler istedet for å svare på spørsmålet mitt. Han vet at det er JEG som bestemmer, men han bryr seg ikke. Han stjeler åpenlyst, og det verste av alt er at han hører men hører ikke!

Nei, det var faktisk feil. Det aller aller verste er at jeg lar det gå sånn inn på meg. At jeg lar meg selv bli så til de grader sinna! Jeg merker det begynner å koke mens jeg preker med han, så kommer skjelving og selvskading. Jeg har nemlig flere ganger bitt meg hardt i leppa for ikke å skrike høyt. Jeg har virkelig prøvd å la være, men med en gang jeg ser han så vet jeg at resten av dagen er ødelagt. Han er ond. Sånn er det bare.

Det er sikkert synd på han siden han må oppføre seg sånn for å klare dagen, og det håper jeg også. Jeg håper han ikke har familie eller noen som er glad i han. Og, noe jeg aldri ALDRI trodde jeg skulle høre meg selv si om et annet menneske:

Jeg håper denne mannen lider.