Hvordan overleve alene?

I dag er det femte dagen uten jordbær. Jeg begynner å merke abstinensene ganske bra. Det er en god stund sia jeg spiste vannmelon også, og det hjelper ikke på noe særlig. Blir nok nødt til å avgi Kiwi et besøk i morra.

Sommer=småkryp (ikke Bernard). Jeg har etterhvert etablert et godt forhold til humlene som bor oppunder taket på verandaen. Sitter jeg på verandaen og det kommer en humle vet jeg jo at den bare skal hjem. Jeg hopper ikke lenger opp og ned eller vifter febrilsk med armene når det kommer en humle. Vi har en understanding. Jeg plager ikke dem, og de flyr ikke innom meg når de skal hjem til seg selv. Det synes jeg er en grei deal. Det gjelder selvfølgelig bare humlene her hjemme. Møter jeg en et annet sted, gjelder ikke denne avtalen. Men det er greit. Det er gjerne større områder å løpe hysterisk rundt på.

For en uke sia fant jeg en stor edderkopp i gangen. Jeg poka den litt forsiktig med en avis for å se an situasjonen, og da løp den dritfort. Den prøvde å gjemme seg under en sko, og jeg hadde verdens beste mulighet til å klyse den med skoen, men så syns jeg det er litt ekkelt med klyste vesener...så før jeg rakk å tenke ferdig, forsvant den ned i esken til Bernard. Etter dette så jeg den ikke igjen. Ikke før i dag.
Jeg var akkurat ferdig med å dusje, og sto inni dusjen og vred opp håret. Idet jeg tok tak i håndklet så jeg skyggen av noe som datt ned. Mens jeg så meg rundt etter det som datt ut, tenkte jeg at det var rart at det hadde samla seg så mye bøss i håndklet på så kort tid. Men bøsset hadde egne bein og løp rundt inni dusjen! Der var jo jeg også!! Jeg løp kjempefort ut og blodsirkulasjonen min ble gørforvirra av temperaturforskjellen, holdte på å gå i gølvet men rakk å sette meg ned (og de sier edderkopper ikke er farlige? Vås).
Etter en stund var jeg i stand til å reise meg igjen, konstanterte at udyret fortsatt befant seg i dusjen, skrudde vannet på det varmeste og kokte den før den forsvant ned i sluket.
GRØSS!

Ellers har jeg kommet fra dagen uten varige mèn. Eller, nesten. Brødkniven tok gruelig feil av rundstykke og tommel tidligere i dag. Jeg har ofte skjært i meg selv med sånn sylskarp fruktkniv, men må si det var en ny og litt spesiell opplevelse å bli skjært i med en kniv med store tagger. Etterpå fikk jeg over telefon fra Vestfossen grundig opplæring i "hvordan skjære rundstykker på riktig måte", men det kommer alltid kroppsdeler i veien uansett!

Det har skjedd noe rart også. Jeg har faktisk blitt brun på armene, uten å ha vært direkte i sola. Har også et bittelite bikiniskille som ikke har vært der før, og jeg har i hvertfall ikke vært direkte i sola i bikini i år!
Mystisk.

Så, hvordan skal en forsvarsløs kvinne overleve store deler av sommeren alene? Jeg tror ikke det finnes en idiotsikker metode.
Jeg må nok gjøre som alltid før:

Satse på at det går bra!