Snart 40

25 år har jeg blitt.
Hjelpes, jeg er jo snart 40! Merka tidligere i dag at helsa begynte å skrante voldsomt. Likevel er det fortsatt seks år igjen til jeg er voksen.

Da jeg var 14 bestemte jeg at jeg skulle ha ett barn innen jeg ble 25. Det gikk NESTEN. Faktisk så nesten at det er litt irriterende at jeg ikke er halvannen måned yngre. Samtidig har jeg også sett for meg en kjempefest på 25-års dagen min. Jeg har brukt det som en unnskyldning for meg selv hvis jeg ikke har hatt fest på bursdagen. "Ække så viktig nå egentlig, for når jeg blir 25 skal jeg ha stoooor fest, med mengder av mojitos og diverse". Det er faktisk bare noen få uker sia jeg innså at akkurat det ikke kom til å skje. Får ta en fest når jeg blir voksen i stedet. 31 er tingen.

Dagen i dag begynte med at jeg sto opp ekstremt tidlig (klokka 11), fordi mamma hadde annonsert at ho skulle komme med frokost etter å ha vært i Sverige en tur. Ho skulle ringe og si fra når ho dro, så jeg visste omtrent når det ble frokost. Da klokka ble 12 syns jeg det begynte å drøye. Den ble over 12, og nærmere halv ett...hadde ho virkelig ikke dratt ennå? Jeg satte meg for å sjekke facebook på mobilen, for jeg gadd ikke slå på pc'n. Det funka ikke. Neivel, svare på en melding jeg hadde fått til morran da. Dumme telefonen ville ikke sende melding heller. Nei nei, får ringe ho mor og høre hvor ho blir av. Nei...telefonen ville ikke ringe heller gitt.
Det var da det gikk opp for meg at det mest sannsynlig ikke gikk an å ringe eller sende meldinger til meg heller. Skru telefonen av og på igjen funker alltid. Ja, den skrudde seg av, men ikke på. Etter iherdig trykking på på-knappen, reagerte den endelig.
Det var også da jeg hørte kauking på utsia vinduet. Gikk inn på soverommet, og der sto mamsen og gaula av full hals, samtidig som mobilen (som nå hadde begynt å fungere igjen) både ringte, mottok en haug meldinger og ga beskjed om x antall beskjeder på mobilsvar.
Alle dørene nede var nemlig låst og ringeklokka fungerer ikke, så ho hadde stått der en 20 minutter før jeg oppdaga det.
Det ble altså frokost til slutt!

Klokka fem var det tid for middag på Kongens med pappa, Bente og Aleksander. Vi spiste biff alle sammen, og mini romsterte voldsomt hele tia. Jeg var ikke helt sikker på om det betydde at den liker biff eller ikke, men valgte å tolke det som at den ville ha mer. Eller, det er nok mer sannsynlig at den ble så glad for pysjene og klutene den fikk, at den ikke klarte å sitte stille.

Nå er det altså ingen vei tilbake, og jeg har akkurat inntatt mitt første jordbær som 25-åring.
I morra vil jeg være 25 år og èn dag, og sånn kommer det til å fortsette helt til den dagen jeg fyller 70, og DA skal mamma få sette inn bilde av meg i avisa.
Det har jeg gitt tillatelse til.

God natt :D