Ensom blogg

Bloggen pep til meg i dag og gjorde meg oppmerksom på at den føler seg nedprioritert. Sånn går det når man tar seg lang juleferie og bare har internett i vinduskarmen.

Lucy er 4 mnd i dag, og aldri har vel fire måneder gått så fort. Noen gang. Om månedene bare hadde flydd så fort da man var gravid, så hadde det ikke vært noe problem.
I dag rulla ho fra rygg til mage, helt av seg selv! Den underste armen har liksom alltid vært i veien, men nå har ho visst funnet en løsning på det. Likevel synes jeg ho kunne ha planlagt litt bedre, for armen havna under ho så ho ble liggende og veive panisk med den andre armen. Det så ganske morsomt ut, og jeg skulle ønske jeg hadde rukket å filme det!

Jeg har nemlig kjøpt meg nytt videokamera. Canon-ett-eller-annet. Jeg har til og med planer om å bruke det. På nyttårsaften filma jeg noen klipp, og skulle være proff og redigere og greier. Da viste det seg at min trofaste PC fra tidlig steinalder ikke klarte den utfordringa det var å spille av filmklippa, og jeg skjønte at jeg måtte gå drastisk til verks.
Skulle jeg først oppgradere det tekniske utstyret, så kunne jeg like gjerne gjøre det ordentlig. Fredag gikk jeg derfor til anskaffelse av en slik MacBook Pro. Det beste jeg har gjort på lenge. Litt gjeld må man jo ha, og de aller fleste på min alder har hundretusener i studielån, men jeg har ingenting jeg (hvem sa at det lønte seg å studere?). Nå har altså jeg også blitt litt voksen, med gjeld og greier.

Når jeg først er i gang må jeg nesten nevne Bernard også. Han er på en liten miniferie uten vårs, og skal bo fire dager alene i kjeller'n til sviger. I dag fikk jeg bilde av en lykkelig liten gnager som hadde fått rent bur og en tur i løpeballen.
Han har nok aldri hatt det så bra som han har nå når ikke vi er der.