Farmor

Farmor skulle vært 82 år nå, men ble bare 72.
Farmor var glad i barn og levde for familien. Ho var dagmamma i flere tiår, og hadde passa omtrent alle barna i gata der ho og farfar bodde.
Ho syntes nok det tok fryktelig lang tid før det kom barnebarn, og gikk nesten fra sans og samling da de endelig kom.
Vi var mye sammen med farmor og farfar da vi var små, og det var alltid morsomt. Vi spilte spill, og farmor lot oss alltid vinne. Ellers fikk vi lov til det meste, så lenge vi ikke krangla. Krangling gjorde farmor trist.

Nå har farmor blitt oldemor til Lucy.
Med tanke på hvor mye familien betydde, er det lite sannsynlig at ho ikke har fått med seg akkurat det. Jeg vil tro at ho var den første som var på plass på sjukhuset for å betrakte oldebarnet, og dro nok heller ikke igjen før vi hadde kommet hjem.

I natt, flere timer etter at vi hadde lagt vårs, begynte plutselig skrangleballen til Lucy å skrangle et lite stykke bortover matta den lå på. Bernard som hadde sin nattlige trimseanse i løpehjulet fikk visstnok fnatt, i følge Lars-Andreas. Jeg sov og fikk ikke med meg noe av dette.

Kunne det ha vært en liten helling på matta?
Jeg tror det var farmor som har funnet vårs i Malmö og ville se til det minste familiemedlemmet.
Også snubla ho litt i skrangleballen på vei bort til senga hennes.
Det var tross alt mørkt.