Å tro så mye at man plutselig vet

Det er viktig å ha tro på tingene sine. Det er ikke bare levende ting som trenger å bli trodd på for å ha det bra med seg selv og ellers i tilværelsen. Det gjelder å ta seg tid til å klappe tørkestativet lett på hodet og si noen gode ord til spisebordet, for å vise dem at man setter pris på jobben de gjør.
Men brått kan det bli for mye av det gode. Det er viktig å vite hvor grensa går, og hvor mye tro det er sunt å ha. Vet man ikke det, kan det få uante konsekvenser. Det har jeg lært den harde veien.
Jeg har alltid hatt et spesielt forhold til mobiltelefonen min. Jeg bruker bestemt form entall selv om jeg opp gjennom årene har hatt en god del forskjellige telefoner. Jeg tror nemlig at selv om det har vært mange, så har det likevel alltid vært den samme. På en måte. Litt av den første mobilsjela som har fulgt meg gjennom alle telefonene jeg har hatt.
Uansett, selv om jeg sjelden har hatt den nyeste og best kvalifiserte versjonen, så har jeg alltid hatt DEN BESTE. Fordi den er min. Og jeg har alltid hatt en overdreven tro på at akkurat min mobiltelefon kan overkomme alt.
Dessverre nådde jeg det punktet hvor det gikk for langt, og det fikk konsekvenser.
Fordi hvis man gjentatte ganger putter mobiltelefonen i et glass med øl, for å bevise at den selvfølgelig overlever.....da dør den.