Close Baby Carrier

Nå er ikke Lucy av den typen som må bli båret rundt hele tia. Ho har ennå ikke hatt noen gråtenatt for eksempel. Likevel kan det være greit å ha ho med seg rundt omkring, i vaskekjeller'n for eksempel, og samtidig ha begge hender fri.

Vi fikk låne en Baby Bjørn bæresele av Anneline, men nå skal ho brått poppe ut en unge til i januar, så ho kommer til å trenge den selv.

Anneline: MINN meg på å ta den med hjem til jul!!

Vi har ikke brukt den så veldig mye, men det er uansett greit at muligheten til bæring er der. Jeg hadde litt lyst til å prøve bæresjal, siden det ikke er så bra for babyryggen å sitte lenge av gangen i bæresele. Men jeg hørte om en dame som knøt sjalet feil en gang, sånn at når ho skulle putte ungen oppi så datt den bare rett igjennom. Da tenkte jeg at det kommer sannynligvis til å skje meg hvis jeg skaffer et sånt.

Det er mange ting som ikke er min sterke side, og SJALKNYTING er garantert en av dem.

På Bæreglede fant jeg likevel denne. Close Baby Carrier heter den. Det er et slags sjal, men lettere å bruke, og ikke minst; den skal visstnok være idiotsikker!

Det viste seg at det ikke gikk an å finne ut selv hvordan den fungerer, men jeg har både lest den lille boka og sett på instruksjons-DVD. Var litt redd jeg skulle te meg som de i VG-reklama, men det er faktisk veldig lett bare man vet hvordan man skal gjøre det. Dessuten prøvde jeg første gangen med noe som ikke går i stykker hvis man mister det.

Da jeg syntes jeg kunne det, var det Lucys tur til å prøvekjøre. Ho gjorde det klart med en gang at det var et fryktelig kjedelig sted å være. Man så jo ingenting! Til slutt gikk ho med på et kompromiss: Det gikk greit å sitte der så lenge ho slapp nakkestøtte. Det får være greit for denne gang, selv om det betyr at jeg ikke har begge hender fri likevel, i hvertfall ikke fram til ho kan holde hodet helt selv.