Været

Det snør og det snør.
Hoppsann! Hva skjedde med bokstavene? De ser annerledes ut?  Hva skjer hvis jeg gjør sånn? Oi! Nå ble det veldig rart! Det er da uhyre upraktisk med en lang strek over hele teksten? Best å gjøre noe med den streken før det er for sent. Puh!

Ja, det snør. Det har snødd hele dagen. Eller, hele dagen har ikke vært ennå, men det har snødd hele dagen fram til nå. Og jeg er ingen værkvinne, men derimot en krepsekvinne, men jeg vil tro det fortsetter å snø en stund til.
Flott. Da har jeg begynt blogginga i dag med å prate om været. Fortsetter med Försäkringskassan.

Jeg har nå endelig begynt å få være-hjemme-og-passe-på-Lucy-pengene. Denne gangen tok det faktisk bare to og en halv måned fra jeg egentlig skulle fått dem!
Det finurlige systemet de hadde lagd for å få ut pengene var ganske morsomt. I stedet for å få pengene rett inn på konto, som de klarte å få til med barnetrygd og sjukepenger, fikk jeg i stedet en liten, søt lapp med summen, og beskjed om at jeg kunne hente ut pengene i butikk.
Ekstra praktisk var det at jeg kunne få ut maks 2000 av gangen, og måtte altså gå fjorten ganger fram og tilbake for å få hele summen.

En annen mulighet var hvis man var Nordeakunde. Da kunne jeg sende lappen til Nordea også satte de det inn på konto. Det artige med det var at lappen måtte sendes i en spesiell konvolutt som de bare hadde på Nordea. Jeg måtte altså gå til et Nordeakontor og få en konvolutt for å sende lappen til Nordea!
Vel, jeg tenkte det var best å avlegge Nordea et besøk.

Jeg hadde vært på Nordea en gang før, og visste sånn omtrent hvor det var. Klarte likevel å gå meg bort, men etter å ha gått inn en gate her og bort en gate der, litt høyre og litt venstre på måfå, så kom jeg utrolig nok fram likevel.
Jeg gikk forbi det store vinduet først, og kasta et blikk inn. "Her var det tomt", tenkte jeg. Men det betyr kort ventetid for meg. Hi hi!
Men...hvor er de som jobber der? Og ventestolene og kølappmaskina? Og hvorfor har de tatt bort alle skrankene? Joda, fordi dette var nå bare rådgivingsnordeakontor, og de henviste til en haug med andre Nordeaer som jeg ikke ante hvor var. Lucy visste heller ingenting.

Jeg ringte og utbroderte min fortvilelse til Lars-Andreas, og fikk hjelp av Olof til å finne ut hvor nærmeste normale Nordea befant seg.
Jeg ankom rette instans, trakk et kølappnummer fra helvete og fikk til slutt prate med en hyggelig dame som fant det hysterisk morsomt at jeg kalte ä'en for a med prikker.
Jeg fikk denne konvolutten, putta den i nærmeste postkasse og tenkte for meg selv at dette MÅ jo slå feil, på en eller annen måte.

Men, tro det eller ei, jeg hadde faktisk pengene dagen etter!
Og forresten, det snør fortsatt.