Dags att deklarera

Jeg får noia av selvangivelser. Liker dem ikke. Spesielt ikke den i år. Den er ekstra dum. Jeg har fått penger fra jobben, fra Försäkringskassan, både sjukepenger og foreldrepenger. Jeg har betalt skatt til både Norge og til Sverige, og jeg må plutselig krysse av for "Samboer med felles barn".
Grøss..
Jeg har sett på den, det har jeg gjort. Jeg er flink til å åpne post, både elektronisk og vanlig. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Nei, det er ikke det...vanskelig å åpne post...

Jeg har selvfølgelig klare planer om å ringe den godeste herremann som hjalp meg med skatten sist. Men først må jeg bla i den svarte permen og håpe at jeg har tatt vare på alle lappene som forteller om penger og skatt. Sannsynligheten for at jeg har tatt vare på alle lappene er tett opptil 100 %. Jeg tar vare på papirer i tilfelle jeg trenger dem senere. Og i tilfelle jeg ikke trenger dem men angrer på at jeg ikke tok vare på dem likevel.

Jeg later som jeg ikke har tid til å se i papirene selv om jeg vet at jeg har dem. De er ikke langt unna. Men jeg har bare ikke tid. Ikke før fristen til å levere nesten har gått ut. Da ser jeg litt i papirene, hasteringer til Skatteetaten, skriver noen summer, krysser av i noen bokser, leverer før klokka tolv og håper på det beste.
Hvert år krysser jeg av på hvilken målform jeg vil ha neste selvangivelse på, og om jeg vil ha den elektronisk eller papirisk, og hvert år leter jeg etter det siste alternativet som de alltid glemmer å sette på før de sender dem ut:

"Jeg trenger ingen selvangivelse neste år. På alvisk".

Som om det ikke var nok med én.
I dag kom posten, som den alltid gjør. Som nevnt er jeg god på å åpne post, og derfor gjorde jeg så.
Det var bare én post. Et tjukt brev i A4-størrelse. Fra Skatteverket så klart.

DAGS ATT DEKLARERA, skrek brevet i trynet mitt.

Digg. Det hadde ikke falt meg inn at jeg skulle pines til å levere selvangivelse til Sverige også. Jeg har ikke sett på den enda. Å åpne post er én ting, men jeg er faktisk under middels flink til å lese den. Det gjelder all slags post, ikke bare selvangivelser. Jeg har faktisk fått post om at jeg har fått post. Den ligger på ICA og venter på at jeg skal hente den. Det er en bok. Jeg skal gå og hente den nå, og en eller annen gang i nær framtid skal jeg angi meg selv to ganger.

ANGST.