Emmaljunga City Cross!

Hjemme alene en lørdagskveld, en sen lørdagskveld som i et tidligere liv ville blitt omtalt som tidlig. Tid til å tenke på alt man ikke rekker å tenke på når jungelbarnet prøver å komme seg over gulvet ved å hyle så høyt hun kan, eller insisterer på å høylytt utforske verden opp-ned.
Sånne kvelder samles tankene nok til at det går opp for en at livet kunne vært bedre. Man kan ha innsett det for lenge siden at det er en bit som mangler, men man har ikke visst hvilken bit eller hvor man skal lete for å finne den. Jeg fant den i går.
Jeg lette på blocket.se og opplevde at lykken var innen rekkevidde. Den manglende biten het Emmaljunga City Cross og bodde i Vellinge. Tilfeldigvis gikk søndagsturen i dag til Vellinge og vi kom hjem igjen med en hvit passasjer.

Jeg vet at jeg elsker vogna selv om jeg bare har trilla den noen få meter.
Jeg vet at Simo'n allerede er pakka vekk i boden.
Jeg vet at lykke kan kjøpes for penger.