Hvis jeg plutselig dør

Hvis jeg plutselig dør, kommer ikke hele meg til å ligge i jorda. Ikke hvis jeg dør i en ulykke, av blodpropp eller noe annet som gjør at hjernen slutter å fungere.
For ca. seks år siden sto jeg i kø på apoteket og kikka mindre interessert på diverse stæsj de hadde stående på disken. Helt ytterst på kanten sto det noen blå lapper som så mer interessante ut, så jeg tok med meg en. Det var et donorkort.
For meg var det aldri noe å lure på. Hvis jeg plutselig dør, da er jeg død. Da trenger jeg ikke organene mine lenger. Men det er noen andre som trenger dem, noen som fortsatt lever. Og fordi legene putter inn i dem lungene eller hjertet mitt så slipper de å dø, sånn som jeg gjorde.

Du har sju organer som kan doneres bort: Lever, bukspyttkjertel, hjerte, to lunger og to nyrer.

Donorkort finnes på apoteker og hos legen. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive navnet og telefonnummer til to av dine nærmeste pårørende, og ha kortet i lommeboka. Hvis du har bestemt deg for å donere bort organene dine, så husk å informere de pårørende om det. Det er nemlig de som har det siste ordet i saken, og det er de som må ta avgjørelsen hvis det skjer deg noe. Det er lettere om du allerede har tatt avgjørelsen for dem.