Å skrive på norsk. Det er vanskelig det. Eller er det? Det er vanskeligere enn å prate på norsk, for når man preker kan man bare si orda. De fleste vet hvordan man sier ord. Når man skriver må man huske å sette punktum mellom setningene, ellers blir det jo fryktelig vanskelig å lese det.
Noen mennesker skal alltid påpeke skrivefeil, og gjerne le litt overlegent etterpå. Også later de som de ikke skjønner hva du har ment selv om orda står i riktig rekkefølge og du bare har glemt et komma eller skrevet en bokstav feil. "Sola er så sterk, så du sitter i skiggen? Hva betyr det? Skiggen? Det er nok ikke et ord det, nei. Jeg skjønner ikke helt hva du mener her". Det kunne aldri ha falt dem inn at ordet er "skyggen", og at de egentlig ikke hadde trengt å tenke seg om engang, for å skjønne det. Da kan man jo stille spørsmålet om hvem som faktisk er den mest intelligente av oss (men de har selvfølgelig skjønt hva det betyr, de skal bare påpeke at du har skrevet FEIL, og dermed skyve deg litt lengre ned på rangstigen).
Dette innlegget er like mye kritikk til meg selv, for jeg er sånn jeg også. Det aller, aller verste jeg vet er folk som deler opp ord! Vind mølle istedet for vindmølle, støv suger istedet for støvsuger, eple kake istedet for eplekake osv. Fy! Deretter følger feil bruk av og/å, og å begynne på en ny setning uten å sette punktum først. Da grøsser jeg litt på ryggen. For ikke å snakke om hun/henne! "Jeg spurte hun". Grøøsss... Men det betyr da ikke at man er noe dårligere menneske eller mindre intelligent enn andre bare fordi man ikke er så flink i rettskriving?
Min største svakhet er komma. Jeg aner ikke når det passer seg med et komma eller ikke, og setter dem derfor litt her og der, bare for å ha dem med. Noen ganger høres det veldig naturlig ut med et komma. Andre ganger vet jeg at det MÅ være et komma der et sted, men hvor?
Forskjellen på "ennå" og "enda" er det bare å glemme å lære seg. Også finnes det noen ord som jeg har funnet min egen skrivemåte på, istedet for å sjekke i ordboka hver eneste gang (jeg tror "istedet" er ett av dem). Dessuten skriver jeg nesten konstant a-endelser istedet for -en, for det er jo sånn jeg uttaler orda? Å skrive "avisen" eller "lommeboken" når det ikke er sånn jeg uttaler ordet, blir for meg helt på trynet. Dette er vel ikke direkte feil, men mer en diskusjon om dialekt. Og det skal jeg ikke begi meg inn på (jeg tror forresten at man aldri skal begynne en setning med "og").
Okei, det jeg vil si, er at det spiller da ingen rolle hvordan jeg skriver en setning, så lenge du skjønner hva jeg mener?
Hurra meg rundt!
for 11 år siden
Kjære Ida ! Din konklusjon er helt korrekt...det aller viktigste er å bli riktig forstått ! Dessuten er jeg fullstendig og helt enig i at man aldriiii skal begynne en ny setning med "og". Dette ordet "og" er et sammenbindende ord og hva er det man binder sammen med om det står et punktum foran og ? Et punktum som er det sterkeste skilletegnet vi har ! Hvordan er det med logikken ? En annen feil som opptrer svært ofte ikke bare i trykksaksdøgnfluer som aviser, men også i seriøse bøker er at folk skriver "å ikke " akkurat som om ikke skulle være et verb ! Det heter jo f.eks. "ikke å gjøre". Det er feil å skrive "å ikke gjøre".
SvarSlettFortsett du å sette ord på dine tanker...og så blåser vi i om ikke den såkalte rettskrivinga regnes for å være helt korrekt hele tiden...den gang man en gang skulle lære utenlandske språk i skolen, ble det lagt altfor stor vekt på korrekt gramatikk med det som resultat at mange nærmest ikke våget å åpne munnen for å la det komme ut noe annet enn morsmålet.....
Jeg føler meg veldig hjemme i å (her skal det kanskje være og? i følge forrige kommentar.. tankevekker he he) ikke alltid ha den riktige stavelsen på orda... men jeg tenker innholdet er vel viktigst tross alt... kjekt og ha noen som kan lese korrektur til slutt:))) Så jeg sier bare skriv på... alle skjønner det meste om de legger godviljen til, men som sagt det er kjekt og ha noen som leser korrektur så utfyller man hverandre;)
SvarSlett