Fredagsnatt

Hva skal man ta seg til slik en fredagsnatt? Regner det ute? Nei, det gjør ikke det, ei heller er det solfyllt. Ingenting å gjøre utendørs. Ikke er det noe særlig av interesse på tv'n heller. Bernard har forskansa seg i det lille huset sitt og nekter å komme ut og leke med meg. Det er mildt sagt kjedelig.

Det slo meg for en stund sia at hadde jeg vært en vanlig person, hadde jeg mest sannsynlig vært på fylla i kveld. Er det ikke den beryktede natt til første mai da? En av de makeløse mainettene hvor man virrer rundt i byen uten mål og mening blant alle de andre vanlige personene. Akk, de gode gamle dager.

Men jeg er ikke en vanlig person, om ikke annet er jeg minst to. Og for øyeblikket lurer jeg på om ikke den minste av oss er på fylla likevel. Det jeg vet helt sikkert, er at ingen av oss er trøtte. Jeg trodde babyer holdt en våken om natta først ETTER at de var født, noe jeg innser er helt feil. Irriterende å være så kilen på tre ganske store områder av magen, og at mini er våken om natta på akkurat de stedene. Når man i tillegg jobber bare 50 prosent, og har mulighet til å sove etter man er ferdig på jobb klokka ett eller fram til man begynner på jobb klokka fem, kan det gjøre at døgnrytmen blir en smule...annerledes.

Jeg kan se på dokumentar om russiske seriemordere, fortsette med Londonalbumet, vaske opp (ekstremt nødvendig), dusje algeplanter, lete etter sikkerhetskortet til nettbanken (ganske poengløst, siden det nesten helt sikkert forsvinner igjen til neste gang jeg skal bruke det), ommøblere klesskapet (hvorfor det?), se en film, male et bilde (å nei, feil person), sitte og stirre på et innbilt punkt i taket, strikke sokker (eller, trenger man garn til det?), eller andre like givende aktiviteter som de nevnt over. Eller ikke.

Ærlig talt.
Jeg ser dårlig i mørket.
Og det gjør du også.