Besøk av Thomas

Det hamrer og slår og bråker og det er ikke måte på. På utsia altså. Utsia veggen på soverommet.

Jeg sover så lenge som overhodet mulig om morran. For jeg er et nattvesen, ikke et morravesen. De siste dagene derimot, har det ikke vært mulig å sove lenger enn til ti over halv åtte. Det er en smule trist, siden jeg ikke legger meg før i ett-to tia når jeg vet at jeg ikke skal tidlig opp dagen etter. Huset får nemlig makeover på framsia. Og sånt går høylytt for seg.

Da jeg kom hjem fra jobb i går fant jeg en håndskrevet lapp på døra mi:

"Hei!
Vi kommer til deg
i morgen 151009
ca kl 7.30 for å
bytte vindu.
Hilsen Thomas"

Faen, tenkte jeg. Da må jeg stå opp tidlig. Så gikk det over, siden jeg kom på at jeg begynte 8.30 i dag, og måtte stå opp tidlig uansett.

Jeg rakk akkurat å panikkrydde litt på soverommet før det banka på døra kl. 7.43. Av diverse grunner åpner jeg aldri døra hvis jeg ikke vet hvem som står på utsia, så av gammel vane ignorerte jeg bankinga en liten stund. Men det var Thomas som sto på utsia, klar for å bytte vinduet mitt. Jeg har aldri opplevd et vindubytte før, så noe tidsperspektiv på hvor lang tid sånt tar, det har jeg ikke. Men jeg regna med at jeg kom til å komme en 5-10 minutter for sent på jobb siden det bare var et kvarter til jeg måtte kjøre. Thomas lo litt for seg selv mens han sa at det kom til å ta 2-3 timer.
Jeg hadde ikke spesielt lyst til å stå opp tidlig i morra også, så det endte med at Thomas og vennene hans fikk nøkkelen og fiksa et skinnende, helt nytt vindu til meg mens jeg var på jobb.

Men de glemte å støvsuge etter seg.