Sakado

Lørdagen begynte 6.30. Det er fryktelig tidlig til å være lørdag eller en hvilken som helst annen dag. Bilen til mamma oppførte seg monstermerkelig så jeg fikk oppdrag som privatsjåfør til og fra jobb på Østfoldhallen. Teorien er at bilen har brukt en ukes tid på å planlegge dette. Jeg har aldri stolt på Nissan.

Dermed, Østfoldhallen tur-retur på morrakvisten, og sannelig ble det ikke en tur til Sverige også. Det var visst en nøkkel som smøg seg inn i lomma mi på fredag, men glemte rent å smyge seg ut igjen på kvelden. Lørdag morgen ti over åtte ble nøkkelen høytidelig overlevert til Marie, og så dro vi hjem til frokost. Jeg og Rød. Det var bare jeg som spiste.

Jeg følte meg usedvanlig produktiv, noe som resulterte i at hele min ringe bolig var skinnende ren noen timer senere. Det kan ha vært overdriveldse. Jeg hater å vaske, så ingen av mine ringe boliger kommer noensinne til å være skinnende rene. Ikke hele på en gang. Men det lukta i hvert fall grønnsåpe etterpå, og det er det viktigste.

Ettermiddagen kom og det var på tide å tre inn i rollen som privatsjåfør, atter en gang. Vi kjørte innom Biltema og jeg brukte mine siste kroner på en lenge etterlengtet jekk (nå kan vinteren bare komme). De bilene er så kravstore. Skal bli godt den dagen de flytter hjemmefra og begynner å tjene sine egne penger.
På vei hjem gikk diskusjonen ut på hvorvidt det er urettferdig at mennesker kan smitte griser med svineinfluensa når grisene ikke kan smitte oss tilbake. Konklusjonen var at det er urettferdig. Overfor grisene.

Lørdagskvelden tilbrakte jeg hjemme med Mario og Zelda. Henta det eldgamle tv-spillet som jeg er deleier i (bror eier halvparten), begynte med Hotel Mario og avslutta med å nesten runde Zelda. Det var dritmorsomt. Har jo ikke spilt tv-spill siden steinalderen!

Ja forresten, om jeg skulle finne på å skrive en bok til så blir det bok til Sara, som uttalte:
"Du er akkurat sånn forfatter som jeg hadde lest bøkene til! Gidder ikke lese no bok før du kommer med en".
Vel, hva gjør man vel ikke for at dagens ungdom skal ta del i skjønnlitteraturens besnærende, men akk så vidunderlige verden?