Buffy

Buffy the Vampire Slayer.
Det klinger bra, gjør det ikke? Musikk. Buffymusikk...
Jeg eier samtlige episoder av tv-serien fra 1996, men det er noe de fleste vet.
Jeg husker jeg så på et par episoder her og der da det gikk på tv, men syntes ikke det var overstadig oppløftende den gangen. Jeg husker jeg likte Oz. Oz var tøff.

Først for noen år tilbake, er ikke helt sikker på hvor mange, så jeg noen episoder igjen. De var fra sjette sesong, i hvert fall noen, men kanskje ikke alle. "Tabula Rasa" og "Once More With Feeling". Og et par til, husker ikke hvilke. Uansett så tenkte jeg at jeg var nødt til å finne ut hva dette egentlig handla om, og gikk dermed til anskaffelse av første sesong Buffy.

To dager senere begynte jeg på sesong to, og sånn fortsatte det i omtrent samme tempo. Jeg husker jeg utvikla et slags mønster i hverdagen. To episoder Buffy. Røykepause. To episoder Buffy. Røykepause. To episoder Buffy. Røykepause. Til slutt var det uunngåelige ikke lenger unngåelig. Sesong sju. Siste episode, siste sesong. "Chosen". Jeg satt lenge og stirra tomt inn i tv'n etter at den var ferdig. Ikke mere Buffy... What am I gonna do now?

Ja, hva annet kunne jeg gjøre enn å begynne på nytt igjen? Det var umulig å se for seg et liv uten Buffy, Willow, Xander...og ikke minst Giles. Så jeg ønska meg selv welcome to the Hellmouth og starta fra begynnelsen igjen. Og igjen og igjen og igjen. Det er faktisk like givende hver gang man ser en episode, uansett hvor mange ganger man har sett den før. Nå er det en god stund siden sist, faktisk så lenge at jeg har rukket gjennom fem sesonger av Angel. To ganger. Og jeg ser ikke lenger seks episoder om dagen. Jeg har fått meg et slags liv siden den gang.

Hva er det som gjør at jeg ikke kan leve et fullverdig liv uten Buffy? Jeg elsker karakterene, og jeg elsker humoren. Ikke minst elsker jeg monstrene og vampyrene (det finnes SNILLE vampyrer! Tenk det!). Dessuten, hvem ville vel ikke heller gått på en skole hvor bibliotekaren er på hemmelig oppdrag og rektor er en slange? Og hvor man er med i en gjeng som dreper monstre på fritia? Buffy er det beste som har hendt tv'n min i hvert fall.

Og nå! Nå har jeg fått tak i sesong åtte! Jeg har hele tiden vært klar over at den har vært der ute, men jeg har ikke gjort noe med det. Sesong åtte er nemlig i tegneserieformat, og jeg har ikke helt sett for meg å ta det skrittet og følge karakterene i en annen form enn den jeg kjenner fra før. Men jeg har alltid visst at jeg skulle gjøre det en vakker dag. Den vakre dagen har altså kommet. Jeg fikk det lille dyttet jeg trengte, og har nå begynt å LESE "Buffy the Vampire Slayer". Så langt har jeg bare lest fire sider, har derfor ingen formening om jeg liker det jeg ser. Eller ikke.
Spennende er det i hvert fall.