21 days to go

Veldig mange ting er kraftig undervurdert. Ting som å ligge på magen, eller ligge på ryggen uten å bli kvalm og svime av. Eller ligge på sidene uten at det følges av "auauauauauau". Ja, generelt ligge. Om bare tre små uker kan jeg stå og ta oppvaska eller rydde litt og fortsatt få på meg sko etterpå. Jeg trenger ikke bekymre meg for å sprenge Conversea i bilen på vei til butikken.
Jeg kan ta et glass vin.
Jeg kan gå i trapper istedet for å dra meg selv opp etter rekkverket. Jeg kan sove en hel natt i strekk (nei, jeg vet at det bare er en ønsketenkning). Jeg kan hjelpe til med å bære sofaer og kommoder og tv'er og alvene vet hva mer.

Jeg kan se føttene mine igjen. Jeg kan bruke alle t-skjortene og genserene jeg venta med å pakke ned, fordi jeg optimistisk trodde de kom til å passe till the bitter end. Jeg kan snu meg brått uten å kræsje i kjøleskapet, og jeg kan smyge meg grasiøst forbi bilsetet som står på den røde stolen på soverommet, bortsett fra at det ikke kommer til å stå på den røde stolen på soverommet, men derimot være montert i baksetet på svenskebilen. Likevel. Jeg kan.

Jeg kan også være hjemme alene uten å være alene, og jage bort veps fra andre enn meg selv.
Jeg finner forhåpentligvis ut hvordan ammeputa fungerer, og hvor god tålmodighet naboene har med et stereoanlegg som ikke kan skrus av etter klokka elleve.
Men før det må jeg sitte som en kæll en liten stund til.

Tre uker.
21 dager.