My place

Jeg har en blogg. My place heter den. Den er fin og svart, og bor på Blogspot. Blogspot er et stort hus hvor det bor mange andre blogger også. Derfor er bloggen min aldri alene. I tillegg til de andre bloggene den bor sammen med, har den også noen få andre venner. De er på besøk noen ganger. De bor ikke så langt unna, og My place kan følge med på dem når den vil, sånn som den kan følge med på bestevennene sine som også bor på Blogspot. Den har nemlig hengt opp bilde av bestevennbloggene sine på den høyre veggen i stua. Det er koselig.

Bloggen min klarer seg stort sett selv, men den er avhengig av at jeg skriver i den nå og da. Den dør ikke hvis jeg ikke gjør det, men den blir veldig ensom.
Den har avansert i det siste også. Ikke veldig, men litt. Hvem som helst har hele tiden hatt mulighet til å besøke My place og lese det jeg skriver der. Og skrive kommentarer til det. Men som det er med alle andre steder, så må de vite adressa for å kunne komme på besøk. De siste ukene nå har bloggen min fått et par nye knapper man kan trykke på hvis man vil. Den ene knappen heter "Følg", og den kan man trykke på hvis man vil følge bloggen. Den har også fått deleknapper nederst etter hvert innlegg, som man kan trykke på hvis man vil dele innlegget med andre, for eksempel på facebook.

My place lurte, den gang den ble laget, på hvorfor den fikk engelsk navn når den er norsk, og alle innleggene er på norsk. Jeg fortalte den at visse ting klinger bedre på engelsk, og den godtok det. Den er enkel å ha med å gjøre.
Nå skal den snart flytte til Malmö den også, men den bor jo fortsatt på Blogspot, så det blir ikke store forskjellen for den. Det eneste den vil merke er at innleggene jeg skriver kanskje blir litt annerledes enn den er vant til. Men igjen, kanskje ikke.
Uansett så er det ingenting den heller ville vært enn en blogg.
Den vet ikke om noe annet liv.
Den er lykkelig.