Kanelbolle uten bolle

Det har slått meg at når det bare er ti dager igjen til termin kan en fødsel egentlig starte når som helst.
Jeg har også tenkt mange ganger den siste uka at "tenk om det begynner nå! Det går ikke!" Enten har jeg akkurat satt på en vaskemaskin, har ikke sovet noe særlig, har ikke noe å ha på meg, alt er ikke klart, må lage sommeralbumet først og så videre. Det passer aldri.
Vi var i Malmö på mandag og tirsdag med et lite flyttelass og tok med alt vi trengte i tilfelle noe skulle skje mens vi var der (glemte selvfølgelig det viktigste; helsekortet og alle papirene), men det hadde ikke passa spesielt bra å føde i Malmö. Skal da ikke ha noen svenske heller.

Men i går kveld! Vi hadde akkurat spist middag, oppvaska var tatt, vogga var redd opp med ny madrass, og jeg hadde sovet lenge så ikke var jeg trøtt heller. Lå og slækka på sofaen, og for første gang tenkte jeg at nå hadde det passa bra!

Jeg kom på den brilliante ideen å hjelpe det litt i gang. Det er et kjerringråd som sier at kanel kan være effektivt for å sette i gang ting. Ikke at jeg hadde helt trua på at det skulle funke, men ville prøve det for moro skyld.
Fersk kanel hadde vi ikke, så det måtte bli det nest beste. En spiseskje "vanlig" kanel blanda ut med litt vann så det ble en slags tjukk kanelgrøt. Det lukta veldig godt, men så ikke spesielt delikat ut. Jeg satt der med gugga en liten stund og vurderte om jeg skulle ombestemme meg eller ikke.
Lars-Andreas kom med noen oppmuntrende ord. "Det blir akkurat som å spise en kanelbolle! Bare med veldig mye kanel og uten bollen".
Kan vel ikke si det overbeviste, men jeg trøkka i meg gjørma til slutt, og skylte ned med masse vann ved siden av.

Funka det? Næsj.
Noen må rett og slett ta ansvar og slå meg i hodet med fjernkontrollen neste gang jeg vil prøve noe "for moro skyld".
For det var faktisk ikke moro.
Har fortsatt kanel langt opp i halsen.