Vann

Den siste tiden har jeg nok lidd av et slags bloggesyndrom. Legene vet ikke så mye om akkurat dette enda, bare at det angriper en av hjernehalvdelene. Husker ikke hvilken.
Det fungerer sånn at den hjernedelen som er ramma, sender signaler over til den andre hjernedelen om at jeg er nødt til å skrive et innlegg i bloggen. Denne sender så signaler til fingrene igjen, også er det i gang selv om det ikke finnes et dugg av interessante ting å skrive om. Skrive gjøres det lell.

Så, når jeg likevel er i gang med meningsløse skriverier kan jeg like gjerne fortsette på ubestemt tid. Hvorfor prøve å unngå det uunngåelige? Det er tross alt ikke noe jeg kan kontrollere, i hvertfall ikke så lenge jeg er i det skumle hjernehalvdelvirusets makt.
Det finnes mye meningsløst å skrive om. Jeg har også mye erfaring med akkurat meningsløse ting. Før i tiden, da jeg fortsatt var ung og sprek, sto meningsløsheten i samfunnet sentralt i livet mitt. Jeg gjorde meningsløse ting, skrev om dem og diskuterte dem heftig. Det var ingen som kunne ha meningsløse diskusjoner i brev etter brev som jeg og Kayla kunne.

Denne gangen skal jeg skrive litt om vann.
Vann er viktig, det er greit nok. Men det er meningsløst å skrive om vann hvis man ikke har noe banebrytende å fortelle om temaet. Det har ikke jeg.
Derfor: Vann.
Det beste med vann er at man kan bade i det. Uten vann hadde det ikke vært noen badeland. Om det mot formodning hadde vært badeland likevel, ville de fleste ha satt seg fast i skliene relativt høyt oppe, og hadde de likevel klart å skli hele veien ned, vil jeg tro landinga hadde vært en smule ubehagelig.

Man kan også, tro det eller ei, drikke vann. Jeg vil ikke anbefale det. Det er ingenting som gir så vond smak i munnen som etter jeg har drukket vann. Likevel har jeg fire flasker Imsdal i kjøleskapet i tilfelle jeg blir tørst om natta. Det blir jeg ofte nå for tia. Da drikker jeg vann for å slippe å pusse tenna fem ganger i løpet av natta. Flaskevannet er fordi jeg overhodet ikke klarer springvann. Det sies at vann ikke smaker noe, men det stemmer ikke. Springvann smaker faktisk hæggel.

Vann har man også i seg hele tia. Vanligvis merker man ikke så mye til det, men i disse dager erfarer jeg at det samler seg i føttene, noe som gjør det vanskelig å befinne seg i et par sko.
Forresten , apropos springvann. Jeg har for øyeblikket ikke vann i springen. Jeg har to vannkraner og en dusj som bare er til pynt. Tidligere i kveld sa det i det minste "sshhjww" når jeg åpna krana, men nå sier det ingenting. Greit nok, jeg trenger ikke vannet til noen ting før i morra, men jeg blir nødt til å passe litt ekstra på Bernard. Natt til i går hadde han nemlig klart å tømme ut alt vannet i flaska si. Merkelige dyret.

Det er vanlig, og forventa, at man skal komme med en konklusjon av noe slag mot slutten av et innlegg som dette. Men siden dette er et meningsløst innlegg og jeg er et meningsløst individ av den meningsløst fortreffelige sorten, så trengs ingen konklusjon.
Det ville vært meningsløst.