I dag

I dag sto jeg opp kvart over ti og hadde så mye pollen i øya at jeg ikke fikk på meg linsene. Halv elleve fikk jeg besøk. Besøket var koselig, for det involverte en innmari søt 2-åring som spiste muffins og dansa rundt på gulvet mitt (som for øvrig ikke er vaska enda, etter et noe fuktig vors på 16.).

Rundt halv tolv fikk jeg faktisk stappa inn linsene, og hadde store planer om å sette på en vaskemaskin. Så langt kom jeg aldri. For så kjørte jeg og Rød (bilen min) til Sverige og henta Anneline. Deretter dro vi til Tanum og besøkte Malin, noe jeg har lovt å gjøre altfor lenge, men aldri hatt tid..

Hos Malin så vi på bryllupsbilder, studerte marsvin og var fryktelig redde for et rart dyr med lange antenner (jeg og Anneline ihvertfall, Malin var nok mest oppgitt over vår ubegrunnede frykt, selv om jeg er nesten helt sikker på at den hadde store skarpe hoggtenner).

På vei hjem fra Tanum kjørte jeg innom jobben og kjøpte red bull. Da var klokka fem på halv seks. Halv seks skulle jeg være hos mamma på middag. Det tar 20 min å kjøre fra jobben og til mamma. Men mamma hadde blitt oppholdt av naboen, så jeg fikk mat selv om jeg kom litt sent.

Vel hjemme igjen kom bror for å fikse fotoprinter'n min. Den nekter nemlig å printe ut bilder fra pc'n (har gjort i et halvvt år nå), men jeg bestemte meg likevel for å gi den en siste sjanse. Og jeg må ha den genialeste broren i verden, for han klarte å overtale printer'n til å oppføre seg! Og for de som kjenner meg kommer det nok ikke som en overraskelse at jeg har 650 bilder å printe ut, så jeg kommer mest sannsynlig til å være opptatt resten av uka.

Brått var klokka blitt ganske mye, og selv om jeg burde ha lagt meg for utrolig lenge sia, så sitter jeg nå her og gjør noe så meningsløst som å skrive ned hva jeg har gjort idag. Men tenk om noen en gang spør meg hva jeg gjorde 20. mai 2008..

DA VET JEG DET!!!

Drømmemannen

Finnes han? Og hvordan vet man at det er HAN, sånn uten videre? Joda, han finnes. Det er jeg sikker på. Ikke bare finnes han, men det er nok til og med også fler av dem. Jeg tror ikke noe på at det bare finnes èn person i hele verden til akkurat meg.

Men hvor treffer man så denne karen? På byn? Nei, tror ikke det.. På gata? Kan jeg vanskelig forestille meg. På jobb? En mulighet, men svært lite praktisk. Om det skulle vise seg å ikke være Drømmemannen likevel mener jeg. Man får jo ikke unngått hverandre, og jeg kan bare tenke meg hvor slitsomt det måtte være å late som man er kjeeempebestevenner bare fordi man ikke har noe særlig annet valg.
Jeg har ihvertfall ikke funnet ham noe sted. Det kan selvfølgelig ha noe med å gjøre at jeg ikke har lett no særlig etter'n. Nei, skal det bli no så får han finne meg. Syns jeg virker som en innmari lur idè!

På en annen side er det egentlig veldig greit å være singel. Ingen å ta hensyn til, ingen å svare til, ingen som gir deg dårlig samvittighet uten at de egentlig mener det, selv om du ikke har gjort noe galt. Ingen å krangle med om teite ting, ingen å irritere seg over, ingen som holder rundt deg, ingen som passer på deg, ingen å komme hjem til... Greit, jeg innrømmer at det er koselig å være to. Men om jeg så finner denne Drømmemannen, så skal jeg være helt sikker på at det er han. Og ikke minst må han være helt sikker på at det er meg.

Jeg innser at det kan ta en god stund før noe sånt skjer, men det er helt greit. Om Drømmemannen plutselig skulle dukke opp så ønsker jeg ham velkommen. I mellomtia skal jeg ikke legge sjela mi i noe mannejakt av noe som helst slag, men faktisk nyte kvalitetstiden med bare gode venner.

For den tiden kan brått forsvinne. Uten at man engang har lagt merke til det.

Ja hvorfor ikke?

Sånn. Jeg har skrevet dagbok, brev, skolestiler, jeg har til og med skrevet bok og nå blir det altså blogg. Føler meg ikke så innmari kreativ i kveld, så det blir nok en svært kort sak til å begynne med.
For den som ikke vet, er jeg Ida, 22 år, bor i Halden, jobber i Sverige. Det var litt kjedelig informasjon...
Jobbehelg denne helga. Egentlig helt greit, siden det er 16. mai neste helg og da er det praktisk å ha fri :) Kjipt å ikke ha Kaylamin her på 16. siden ho har fått for seg de siste tre åra at det er moro å BO I STAVANGER!!! Men det er nok bare en fase, og satser på å ha ho tilbake i Halden igjen in no time ;) Det var visst det for i kveld, satser på å komme sterkere tilbake neste gang!

Hej så lenge