Lei?
Jeg?
Neeei...
Ser det sånn ut kanskje?
Den har sju timer på seg til å rekke august.
Det blir nok en septembersak.
Hurra meg rundt!
for 10 år siden
tirsdag 31. august 2010
søndag 29. august 2010
På bedringens vei
Bilen går igjen!
Syke ledninger har blitt friske, bensinpumpeproblematikken er løst, til og med radioen er nesten som før.
Nå gjenstår bare litt sveising, sette på de fine delene i diverse farger funnet på skroten, lakkering og småjusteringer.
Om en uke (eller to) er den forhåpentligvis helt frisk igjen, og vi er kanskje ikke så konkurs som først antatt.
fredag 27. august 2010
Et innlegg som er verken ekstraordinært eller nyskapende på noen som helst måte
Altså, det skjer ikke så innmari mange ekstraordinære og nyskapende ting for tiden, så grunnen til at dette blir innlegg nummer 13 i løpet av august skyldes nok mest kjedsomhet.
Det har ikke skjedd noe ekstraordinært eller nyskapende nå heller. Da var det avklart, så kan dere ut fra den informasjonen velge om dere vil lese videre eller ikke. Jeg følte meg praktisk anlagt som valgte å informere om dette før jeg skriver videre.
Nå, endelig, virker det som det meste er klart for miniankomst. Det er fryktelig mye å gjøre klart, og selv om en bebi er gørliten, så tar tinga og stæsjet og alt sammen veldig mye plass i forhold til størrelsen på den som skal bruke det.
Vi har to vogner (en vanlig og en litt mindre som man kan feste bilsete på), bilsete, stellebord, babygym, vogge, haugevis av bleier og kluter og salver og kremer og små ting til alt mulig rart. En mengde med klær (tror jeg), som også må vaskes før man bruker det.
Badekar, stellepute, ammepute, dyner, regntrekk, "Mitt første album" i rosa (grr...), bleiebøtte, smokker, flasker...
Selv ligger den bare der og glor?
Vi kunne sikkert bare lagt den i en skuff, og den hadde fortsatt ikke brydd seg.
"Vi" har fått skrudd mer på bilen i dag da. Uten at jeg skal late som at jeg vet hva de har drevet med i det hele tatt, har det noe med å skjøte ledninger og ta løs deler og banke på plass ting å gjøre i hvertfall. Også er det noe muffens med bensinpumpa vet jeg. Det fant de ut. Fikk en mystisk melding om at de har funnet mer å skru på ved å søke på nettet etter ting de kan skru på. Også er det noe som heter relé. Den er dum. Vet ikke hvor den er.
Ja, også ble det utflytting av tv-bordet i går. Tv-tinga havna på den lille hylla, og det som bodde i den lille hylla havna diverse steder rundt omkring.
Nå blir det etterhvert filmvisning fra PC til tv´n. Med nyanskaffa lydledning og greier.
Avansert!
Det har ikke skjedd noe ekstraordinært eller nyskapende nå heller. Da var det avklart, så kan dere ut fra den informasjonen velge om dere vil lese videre eller ikke. Jeg følte meg praktisk anlagt som valgte å informere om dette før jeg skriver videre.
Nå, endelig, virker det som det meste er klart for miniankomst. Det er fryktelig mye å gjøre klart, og selv om en bebi er gørliten, så tar tinga og stæsjet og alt sammen veldig mye plass i forhold til størrelsen på den som skal bruke det.
Vi har to vogner (en vanlig og en litt mindre som man kan feste bilsete på), bilsete, stellebord, babygym, vogge, haugevis av bleier og kluter og salver og kremer og små ting til alt mulig rart. En mengde med klær (tror jeg), som også må vaskes før man bruker det.
Badekar, stellepute, ammepute, dyner, regntrekk, "Mitt første album" i rosa (grr...), bleiebøtte, smokker, flasker...
Selv ligger den bare der og glor?
Vi kunne sikkert bare lagt den i en skuff, og den hadde fortsatt ikke brydd seg.
"Vi" har fått skrudd mer på bilen i dag da. Uten at jeg skal late som at jeg vet hva de har drevet med i det hele tatt, har det noe med å skjøte ledninger og ta løs deler og banke på plass ting å gjøre i hvertfall. Også er det noe muffens med bensinpumpa vet jeg. Det fant de ut. Fikk en mystisk melding om at de har funnet mer å skru på ved å søke på nettet etter ting de kan skru på. Også er det noe som heter relé. Den er dum. Vet ikke hvor den er.
Ja, også ble det utflytting av tv-bordet i går. Tv-tinga havna på den lille hylla, og det som bodde i den lille hylla havna diverse steder rundt omkring.
Nå blir det etterhvert filmvisning fra PC til tv´n. Med nyanskaffa lydledning og greier.
Avansert!
onsdag 25. august 2010
- Du skal hvile i dag!
Det var svaret jeg fikk da jeg spurte, halvveis ut i lufta, om hva jeg skulle finne på i dag. Lars-Andreas dro for å finne deler til bilen. Grønne deler, blå deler...Rød bil :)
Jeg traska litt fram og tilbake først, før jeg fant ut at å spille Nintendo Wii må telle som å hvile. Men teiten ville ikke funke, så jeg pakka den ned i en eske i stedet.
Så hviiiilte jeg.
Det er nesten merkelig at det fortsatt kan være flere ting å flytte på og mer å ordne, så mye som vi har pakka ned og flytta hit og dit, til Malmö, til Gimle og til Billebakken. Men det irriterer meg litt at tv-bordet fortsatt står her. Vi skal jo kjøpe nytt, så nå er det den eneste store tingen som er igjen som vi ikke skal ha med når vi flytter.
Men hvis jeg tar det vekk, hvor skal tv´n, dvd-spilleren og tv-boksen stå? På den lille hylla kanskje? Men da må jeg rydde ut av den først, og hvor skal jeg gjøre av det som bor i hylla nå? I kommoden? Men hva med det som bor i kommoden?
Får tenke på det mens jeg hviler.
Jeg traska litt fram og tilbake først, før jeg fant ut at å spille Nintendo Wii må telle som å hvile. Men teiten ville ikke funke, så jeg pakka den ned i en eske i stedet.
Så hviiiilte jeg.
Det er nesten merkelig at det fortsatt kan være flere ting å flytte på og mer å ordne, så mye som vi har pakka ned og flytta hit og dit, til Malmö, til Gimle og til Billebakken. Men det irriterer meg litt at tv-bordet fortsatt står her. Vi skal jo kjøpe nytt, så nå er det den eneste store tingen som er igjen som vi ikke skal ha med når vi flytter.
Men hvis jeg tar det vekk, hvor skal tv´n, dvd-spilleren og tv-boksen stå? På den lille hylla kanskje? Men da må jeg rydde ut av den først, og hvor skal jeg gjøre av det som bor i hylla nå? I kommoden? Men hva med det som bor i kommoden?
Får tenke på det mens jeg hviler.
tirsdag 24. august 2010
Trøtt
Sto opp...9.30 i dag, og nå har jeg vært dautrøtt i noen timer allerede. Funker aldeles ikke å stå opp så tidlig!
Planen var å være trøtt nok til å sovne tidlig på kvelden og dermed være passe uthvilt i tilfelle fødselen begynner på natta...men det hjelper jo ikke om jeg skal gå rundt i halvsøvne hele dagen. Hva om det starter midt på dagen?
Hvordan klarer folk å stå opp så tidlig og fortsatt fungere normalt lurer jeg på?
Nei, jeg er hardbarka B-menneske, og det er det ikke så mye å gjøre med. Det spiller liten rolle om jeg legger meg klokka 3 eller 23, må sove til rundt 12 uansett.
Står jeg opp for tidlig er hele dagen bortkasta. Får ikke gjort noenting. Og har jeg først stått opp klarer jeg ikke å sovne igjen heller.
Tullemennesker som mener man får tid til så mye mer når man står opp tidlig...
Nå har Bernard rulla rundt her i over en halvtime. Orker ikke reise meg og plukke´n opp. Han skal helst ikke rulle mer enn 20 minutter av gangen, men foreløpig ser det ikke ut som han lider noen nød. Først når han setter seg og furter i hjørnet under kjøkkenbenken er det på tide å ta affære.
Trøtt!
Planen var å være trøtt nok til å sovne tidlig på kvelden og dermed være passe uthvilt i tilfelle fødselen begynner på natta...men det hjelper jo ikke om jeg skal gå rundt i halvsøvne hele dagen. Hva om det starter midt på dagen?
Hvordan klarer folk å stå opp så tidlig og fortsatt fungere normalt lurer jeg på?
Nei, jeg er hardbarka B-menneske, og det er det ikke så mye å gjøre med. Det spiller liten rolle om jeg legger meg klokka 3 eller 23, må sove til rundt 12 uansett.
Står jeg opp for tidlig er hele dagen bortkasta. Får ikke gjort noenting. Og har jeg først stått opp klarer jeg ikke å sovne igjen heller.
Tullemennesker som mener man får tid til så mye mer når man står opp tidlig...
Nå har Bernard rulla rundt her i over en halvtime. Orker ikke reise meg og plukke´n opp. Han skal helst ikke rulle mer enn 20 minutter av gangen, men foreløpig ser det ikke ut som han lider noen nød. Først når han setter seg og furter i hjørnet under kjøkkenbenken er det på tide å ta affære.
Trøtt!
søndag 22. august 2010
lørdag 21. august 2010
Kanelbolle uten bolle
Det har slått meg at når det bare er ti dager igjen til termin kan en fødsel egentlig starte når som helst.
Jeg har også tenkt mange ganger den siste uka at "tenk om det begynner nå! Det går ikke!" Enten har jeg akkurat satt på en vaskemaskin, har ikke sovet noe særlig, har ikke noe å ha på meg, alt er ikke klart, må lage sommeralbumet først og så videre. Det passer aldri.
Vi var i Malmö på mandag og tirsdag med et lite flyttelass og tok med alt vi trengte i tilfelle noe skulle skje mens vi var der (glemte selvfølgelig det viktigste; helsekortet og alle papirene), men det hadde ikke passa spesielt bra å føde i Malmö. Skal da ikke ha noen svenske heller.
Men i går kveld! Vi hadde akkurat spist middag, oppvaska var tatt, vogga var redd opp med ny madrass, og jeg hadde sovet lenge så ikke var jeg trøtt heller. Lå og slækka på sofaen, og for første gang tenkte jeg at nå hadde det passa bra!
Jeg kom på den brilliante ideen å hjelpe det litt i gang. Det er et kjerringråd som sier at kanel kan være effektivt for å sette i gang ting. Ikke at jeg hadde helt trua på at det skulle funke, men ville prøve det for moro skyld.
Fersk kanel hadde vi ikke, så det måtte bli det nest beste. En spiseskje "vanlig" kanel blanda ut med litt vann så det ble en slags tjukk kanelgrøt. Det lukta veldig godt, men så ikke spesielt delikat ut. Jeg satt der med gugga en liten stund og vurderte om jeg skulle ombestemme meg eller ikke.
Lars-Andreas kom med noen oppmuntrende ord. "Det blir akkurat som å spise en kanelbolle! Bare med veldig mye kanel og uten bollen".
Kan vel ikke si det overbeviste, men jeg trøkka i meg gjørma til slutt, og skylte ned med masse vann ved siden av.
Funka det? Næsj.
Noen må rett og slett ta ansvar og slå meg i hodet med fjernkontrollen neste gang jeg vil prøve noe "for moro skyld".
For det var faktisk ikke moro.
Har fortsatt kanel langt opp i halsen.
Jeg har også tenkt mange ganger den siste uka at "tenk om det begynner nå! Det går ikke!" Enten har jeg akkurat satt på en vaskemaskin, har ikke sovet noe særlig, har ikke noe å ha på meg, alt er ikke klart, må lage sommeralbumet først og så videre. Det passer aldri.
Vi var i Malmö på mandag og tirsdag med et lite flyttelass og tok med alt vi trengte i tilfelle noe skulle skje mens vi var der (glemte selvfølgelig det viktigste; helsekortet og alle papirene), men det hadde ikke passa spesielt bra å føde i Malmö. Skal da ikke ha noen svenske heller.
Men i går kveld! Vi hadde akkurat spist middag, oppvaska var tatt, vogga var redd opp med ny madrass, og jeg hadde sovet lenge så ikke var jeg trøtt heller. Lå og slækka på sofaen, og for første gang tenkte jeg at nå hadde det passa bra!
Jeg kom på den brilliante ideen å hjelpe det litt i gang. Det er et kjerringråd som sier at kanel kan være effektivt for å sette i gang ting. Ikke at jeg hadde helt trua på at det skulle funke, men ville prøve det for moro skyld.
Fersk kanel hadde vi ikke, så det måtte bli det nest beste. En spiseskje "vanlig" kanel blanda ut med litt vann så det ble en slags tjukk kanelgrøt. Det lukta veldig godt, men så ikke spesielt delikat ut. Jeg satt der med gugga en liten stund og vurderte om jeg skulle ombestemme meg eller ikke.
Lars-Andreas kom med noen oppmuntrende ord. "Det blir akkurat som å spise en kanelbolle! Bare med veldig mye kanel og uten bollen".
Kan vel ikke si det overbeviste, men jeg trøkka i meg gjørma til slutt, og skylte ned med masse vann ved siden av.
Funka det? Næsj.
Noen må rett og slett ta ansvar og slå meg i hodet med fjernkontrollen neste gang jeg vil prøve noe "for moro skyld".
For det var faktisk ikke moro.
Har fortsatt kanel langt opp i halsen.
lørdag 14. august 2010
Vann
Den siste tiden har jeg nok lidd av et slags bloggesyndrom. Legene vet ikke så mye om akkurat dette enda, bare at det angriper en av hjernehalvdelene. Husker ikke hvilken.
Det fungerer sånn at den hjernedelen som er ramma, sender signaler over til den andre hjernedelen om at jeg er nødt til å skrive et innlegg i bloggen. Denne sender så signaler til fingrene igjen, også er det i gang selv om det ikke finnes et dugg av interessante ting å skrive om. Skrive gjøres det lell.
Så, når jeg likevel er i gang med meningsløse skriverier kan jeg like gjerne fortsette på ubestemt tid. Hvorfor prøve å unngå det uunngåelige? Det er tross alt ikke noe jeg kan kontrollere, i hvertfall ikke så lenge jeg er i det skumle hjernehalvdelvirusets makt.
Det finnes mye meningsløst å skrive om. Jeg har også mye erfaring med akkurat meningsløse ting. Før i tiden, da jeg fortsatt var ung og sprek, sto meningsløsheten i samfunnet sentralt i livet mitt. Jeg gjorde meningsløse ting, skrev om dem og diskuterte dem heftig. Det var ingen som kunne ha meningsløse diskusjoner i brev etter brev som jeg og Kayla kunne.
Denne gangen skal jeg skrive litt om vann.
Vann er viktig, det er greit nok. Men det er meningsløst å skrive om vann hvis man ikke har noe banebrytende å fortelle om temaet. Det har ikke jeg.
Derfor: Vann.
Det beste med vann er at man kan bade i det. Uten vann hadde det ikke vært noen badeland. Om det mot formodning hadde vært badeland likevel, ville de fleste ha satt seg fast i skliene relativt høyt oppe, og hadde de likevel klart å skli hele veien ned, vil jeg tro landinga hadde vært en smule ubehagelig.
Man kan også, tro det eller ei, drikke vann. Jeg vil ikke anbefale det. Det er ingenting som gir så vond smak i munnen som etter jeg har drukket vann. Likevel har jeg fire flasker Imsdal i kjøleskapet i tilfelle jeg blir tørst om natta. Det blir jeg ofte nå for tia. Da drikker jeg vann for å slippe å pusse tenna fem ganger i løpet av natta. Flaskevannet er fordi jeg overhodet ikke klarer springvann. Det sies at vann ikke smaker noe, men det stemmer ikke. Springvann smaker faktisk hæggel.
Vann har man også i seg hele tia. Vanligvis merker man ikke så mye til det, men i disse dager erfarer jeg at det samler seg i føttene, noe som gjør det vanskelig å befinne seg i et par sko.
Forresten , apropos springvann. Jeg har for øyeblikket ikke vann i springen. Jeg har to vannkraner og en dusj som bare er til pynt. Tidligere i kveld sa det i det minste "sshhjww" når jeg åpna krana, men nå sier det ingenting. Greit nok, jeg trenger ikke vannet til noen ting før i morra, men jeg blir nødt til å passe litt ekstra på Bernard. Natt til i går hadde han nemlig klart å tømme ut alt vannet i flaska si. Merkelige dyret.
Det er vanlig, og forventa, at man skal komme med en konklusjon av noe slag mot slutten av et innlegg som dette. Men siden dette er et meningsløst innlegg og jeg er et meningsløst individ av den meningsløst fortreffelige sorten, så trengs ingen konklusjon.
Det ville vært meningsløst.
Det fungerer sånn at den hjernedelen som er ramma, sender signaler over til den andre hjernedelen om at jeg er nødt til å skrive et innlegg i bloggen. Denne sender så signaler til fingrene igjen, også er det i gang selv om det ikke finnes et dugg av interessante ting å skrive om. Skrive gjøres det lell.
Så, når jeg likevel er i gang med meningsløse skriverier kan jeg like gjerne fortsette på ubestemt tid. Hvorfor prøve å unngå det uunngåelige? Det er tross alt ikke noe jeg kan kontrollere, i hvertfall ikke så lenge jeg er i det skumle hjernehalvdelvirusets makt.
Det finnes mye meningsløst å skrive om. Jeg har også mye erfaring med akkurat meningsløse ting. Før i tiden, da jeg fortsatt var ung og sprek, sto meningsløsheten i samfunnet sentralt i livet mitt. Jeg gjorde meningsløse ting, skrev om dem og diskuterte dem heftig. Det var ingen som kunne ha meningsløse diskusjoner i brev etter brev som jeg og Kayla kunne.
Denne gangen skal jeg skrive litt om vann.
Vann er viktig, det er greit nok. Men det er meningsløst å skrive om vann hvis man ikke har noe banebrytende å fortelle om temaet. Det har ikke jeg.
Derfor: Vann.
Det beste med vann er at man kan bade i det. Uten vann hadde det ikke vært noen badeland. Om det mot formodning hadde vært badeland likevel, ville de fleste ha satt seg fast i skliene relativt høyt oppe, og hadde de likevel klart å skli hele veien ned, vil jeg tro landinga hadde vært en smule ubehagelig.
Man kan også, tro det eller ei, drikke vann. Jeg vil ikke anbefale det. Det er ingenting som gir så vond smak i munnen som etter jeg har drukket vann. Likevel har jeg fire flasker Imsdal i kjøleskapet i tilfelle jeg blir tørst om natta. Det blir jeg ofte nå for tia. Da drikker jeg vann for å slippe å pusse tenna fem ganger i løpet av natta. Flaskevannet er fordi jeg overhodet ikke klarer springvann. Det sies at vann ikke smaker noe, men det stemmer ikke. Springvann smaker faktisk hæggel.
Vann har man også i seg hele tia. Vanligvis merker man ikke så mye til det, men i disse dager erfarer jeg at det samler seg i føttene, noe som gjør det vanskelig å befinne seg i et par sko.
Forresten , apropos springvann. Jeg har for øyeblikket ikke vann i springen. Jeg har to vannkraner og en dusj som bare er til pynt. Tidligere i kveld sa det i det minste "sshhjww" når jeg åpna krana, men nå sier det ingenting. Greit nok, jeg trenger ikke vannet til noen ting før i morra, men jeg blir nødt til å passe litt ekstra på Bernard. Natt til i går hadde han nemlig klart å tømme ut alt vannet i flaska si. Merkelige dyret.
Det er vanlig, og forventa, at man skal komme med en konklusjon av noe slag mot slutten av et innlegg som dette. Men siden dette er et meningsløst innlegg og jeg er et meningsløst individ av den meningsløst fortreffelige sorten, så trengs ingen konklusjon.
Det ville vært meningsløst.
fredag 13. august 2010
Fredag den 13.
I dag prøver jeg meg på litt pakking og vasking av bad. Det virker så bortkasta å bare sitte rundt hele dagene. Var hos legen i går, og blodtrykket som har vært nesten normalt noen uker var enda lavere enn det har vært noen gang. Det går tregt. Jeg har pakka ned to poser med ting i en eske, men blir svimmel når jeg går over gulvet til esken.
Dessuten har jeg blitt angrepet to ganger i dag. Først av en forvirra edderkopp, så av en illsint veps.
I morra skal jeg til Vestfossen. Det er åpning på Landings 15.30. Jeg troooor jeg har vært på alle i sommer, kanskje bortsett fra èn, og jeg er i sittbar stand så det ville vært dumt å gå glipp av denne, bare på grunn av 15 kg. Men altså, det blir noen timer. Hele ettermiddagen og hele kvelden. Vet ikke hvorfor jeg prøver å psyke ut meg selv skriftlig.
Pannekaker.
Dessuten har jeg blitt angrepet to ganger i dag. Først av en forvirra edderkopp, så av en illsint veps.
I morra skal jeg til Vestfossen. Det er åpning på Landings 15.30. Jeg troooor jeg har vært på alle i sommer, kanskje bortsett fra èn, og jeg er i sittbar stand så det ville vært dumt å gå glipp av denne, bare på grunn av 15 kg. Men altså, det blir noen timer. Hele ettermiddagen og hele kvelden. Vet ikke hvorfor jeg prøver å psyke ut meg selv skriftlig.
Pannekaker.
onsdag 11. august 2010
My place
Jeg har en blogg. My place heter den. Den er fin og svart, og bor på Blogspot. Blogspot er et stort hus hvor det bor mange andre blogger også. Derfor er bloggen min aldri alene. I tillegg til de andre bloggene den bor sammen med, har den også noen få andre venner. De er på besøk noen ganger. De bor ikke så langt unna, og My place kan følge med på dem når den vil, sånn som den kan følge med på bestevennene sine som også bor på Blogspot. Den har nemlig hengt opp bilde av bestevennbloggene sine på den høyre veggen i stua. Det er koselig.
Bloggen min klarer seg stort sett selv, men den er avhengig av at jeg skriver i den nå og da. Den dør ikke hvis jeg ikke gjør det, men den blir veldig ensom.
Den har avansert i det siste også. Ikke veldig, men litt. Hvem som helst har hele tiden hatt mulighet til å besøke My place og lese det jeg skriver der. Og skrive kommentarer til det. Men som det er med alle andre steder, så må de vite adressa for å kunne komme på besøk. De siste ukene nå har bloggen min fått et par nye knapper man kan trykke på hvis man vil. Den ene knappen heter "Følg", og den kan man trykke på hvis man vil følge bloggen. Den har også fått deleknapper nederst etter hvert innlegg, som man kan trykke på hvis man vil dele innlegget med andre, for eksempel på facebook.
My place lurte, den gang den ble laget, på hvorfor den fikk engelsk navn når den er norsk, og alle innleggene er på norsk. Jeg fortalte den at visse ting klinger bedre på engelsk, og den godtok det. Den er enkel å ha med å gjøre.
Nå skal den snart flytte til Malmö den også, men den bor jo fortsatt på Blogspot, så det blir ikke store forskjellen for den. Det eneste den vil merke er at innleggene jeg skriver kanskje blir litt annerledes enn den er vant til. Men igjen, kanskje ikke.
Uansett så er det ingenting den heller ville vært enn en blogg.
Den vet ikke om noe annet liv.
Den er lykkelig.
Bloggen min klarer seg stort sett selv, men den er avhengig av at jeg skriver i den nå og da. Den dør ikke hvis jeg ikke gjør det, men den blir veldig ensom.
Den har avansert i det siste også. Ikke veldig, men litt. Hvem som helst har hele tiden hatt mulighet til å besøke My place og lese det jeg skriver der. Og skrive kommentarer til det. Men som det er med alle andre steder, så må de vite adressa for å kunne komme på besøk. De siste ukene nå har bloggen min fått et par nye knapper man kan trykke på hvis man vil. Den ene knappen heter "Følg", og den kan man trykke på hvis man vil følge bloggen. Den har også fått deleknapper nederst etter hvert innlegg, som man kan trykke på hvis man vil dele innlegget med andre, for eksempel på facebook.
My place lurte, den gang den ble laget, på hvorfor den fikk engelsk navn når den er norsk, og alle innleggene er på norsk. Jeg fortalte den at visse ting klinger bedre på engelsk, og den godtok det. Den er enkel å ha med å gjøre.
Nå skal den snart flytte til Malmö den også, men den bor jo fortsatt på Blogspot, så det blir ikke store forskjellen for den. Det eneste den vil merke er at innleggene jeg skriver kanskje blir litt annerledes enn den er vant til. Men igjen, kanskje ikke.
Uansett så er det ingenting den heller ville vært enn en blogg.
Den vet ikke om noe annet liv.
Den er lykkelig.
Kors på Idas grav
Mossbelupen hydda
står vid Hecklas fot,
höga granar skydda
den mot stormens hot.
Men därinne sorgsna minne
stormens hand en ros bröt av,
än på strand vi finne
kors på Idas grav.
Alfred, skön som våren,
drog till fjärran land.
Blek, med spridda håren,
Ida grät på strand.
Gå att strida, glöm ej Ida,
hennes kärlek, hennes tro.
Sorgligt skall hon bida
återkomstens ro.
Året slöt sin bana
tvenne gånger om,
saknad blev en vana,
ingen Alfred kom.
Van att lida, stackars Ida
dolde smärtan för sin far,
kraft att ensam strida
än dess hjärta bar.
Snart från bleka kinden
blomman vek sin kos.
Så av siroscvinden
härjas Söderns ros.
Tårfyllt öga, mot det höga,
fåfängt följde hjärtats bön,
trohet båtar föga,
sveket blir dess lön.
Enda dotterns smärta
rör den gamles bröst,
ömt hans fadershjärta
skyndar att ge tröst:
"Sörj ej Ida, till din sida
snart jag Alfred återför.
Blott för dig jag vida
bort en vallfart gör."
Ida gick till stranden
lik en enslig hamn,
ritade i stranden
månget älskat namn.
Morgondimma, middagstimma,
suckande hon andas här.
Månens bleka strimma
finner henne där.
Skyhögt böljan svallar
över havets bryn,
åskan rysligt knallar,
blixten delar skyn.
Skepp förstöras, nödrop höras,
vraken slungas emot land,
och av vågen föras
många upp på strand.
Av förtvivlan slagen
Ida såg sin far.
Redan skumt för dagen
gubbens öga var:
"Dödsminuten är förfluten
döden redan kallar mig,
Alfreds tro är bruten,
han har svikit dig."
Nu sin hand han lade
i sin dotters hand.
Ett farväl han sade,
gick till fridens land.
Döden svingar, mörka vingar,
nu ett hemskt och smärtsamt ljud,
samma ängel bringar
Idas själ till Gud.
Mossbelupen hydda
står vid Heklas fot.
Höga granar skydda
den mot stormens hot.
Men därinne, sorgsna minne,
stormens hand en ros bröt av,
än på strand vi finne
kors på Idas grav.
-Charlotta Berger (1784-1852)
står vid Hecklas fot,
höga granar skydda
den mot stormens hot.
Men därinne sorgsna minne
stormens hand en ros bröt av,
än på strand vi finne
kors på Idas grav.
Alfred, skön som våren,
drog till fjärran land.
Blek, med spridda håren,
Ida grät på strand.
Gå att strida, glöm ej Ida,
hennes kärlek, hennes tro.
Sorgligt skall hon bida
återkomstens ro.
Året slöt sin bana
tvenne gånger om,
saknad blev en vana,
ingen Alfred kom.
Van att lida, stackars Ida
dolde smärtan för sin far,
kraft att ensam strida
än dess hjärta bar.
Snart från bleka kinden
blomman vek sin kos.
Så av siroscvinden
härjas Söderns ros.
Tårfyllt öga, mot det höga,
fåfängt följde hjärtats bön,
trohet båtar föga,
sveket blir dess lön.
Enda dotterns smärta
rör den gamles bröst,
ömt hans fadershjärta
skyndar att ge tröst:
"Sörj ej Ida, till din sida
snart jag Alfred återför.
Blott för dig jag vida
bort en vallfart gör."
Ida gick till stranden
lik en enslig hamn,
ritade i stranden
månget älskat namn.
Morgondimma, middagstimma,
suckande hon andas här.
Månens bleka strimma
finner henne där.
Skyhögt böljan svallar
över havets bryn,
åskan rysligt knallar,
blixten delar skyn.
Skepp förstöras, nödrop höras,
vraken slungas emot land,
och av vågen föras
många upp på strand.
Av förtvivlan slagen
Ida såg sin far.
Redan skumt för dagen
gubbens öga var:
"Dödsminuten är förfluten
döden redan kallar mig,
Alfreds tro är bruten,
han har svikit dig."
Nu sin hand han lade
i sin dotters hand.
Ett farväl han sade,
gick till fridens land.
Döden svingar, mörka vingar,
nu ett hemskt och smärtsamt ljud,
samma ängel bringar
Idas själ till Gud.
Mossbelupen hydda
står vid Heklas fot.
Höga granar skydda
den mot stormens hot.
Men därinne, sorgsna minne,
stormens hand en ros bröt av,
än på strand vi finne
kors på Idas grav.
-Charlotta Berger (1784-1852)
tirsdag 10. august 2010
21 days to go
Veldig mange ting er kraftig undervurdert. Ting som å ligge på magen, eller ligge på ryggen uten å bli kvalm og svime av. Eller ligge på sidene uten at det følges av "auauauauauau". Ja, generelt ligge. Om bare tre små uker kan jeg stå og ta oppvaska eller rydde litt og fortsatt få på meg sko etterpå. Jeg trenger ikke bekymre meg for å sprenge Conversea i bilen på vei til butikken.
Jeg kan ta et glass vin.
Jeg kan gå i trapper istedet for å dra meg selv opp etter rekkverket. Jeg kan sove en hel natt i strekk (nei, jeg vet at det bare er en ønsketenkning). Jeg kan hjelpe til med å bære sofaer og kommoder og tv'er og alvene vet hva mer.
Jeg kan se føttene mine igjen. Jeg kan bruke alle t-skjortene og genserene jeg venta med å pakke ned, fordi jeg optimistisk trodde de kom til å passe till the bitter end. Jeg kan snu meg brått uten å kræsje i kjøleskapet, og jeg kan smyge meg grasiøst forbi bilsetet som står på den røde stolen på soverommet, bortsett fra at det ikke kommer til å stå på den røde stolen på soverommet, men derimot være montert i baksetet på svenskebilen. Likevel. Jeg kan.
Jeg kan også være hjemme alene uten å være alene, og jage bort veps fra andre enn meg selv.
Jeg finner forhåpentligvis ut hvordan ammeputa fungerer, og hvor god tålmodighet naboene har med et stereoanlegg som ikke kan skrus av etter klokka elleve.
Men før det må jeg sitte som en kæll en liten stund til.
Tre uker.
21 dager.
Jeg kan ta et glass vin.
Jeg kan gå i trapper istedet for å dra meg selv opp etter rekkverket. Jeg kan sove en hel natt i strekk (nei, jeg vet at det bare er en ønsketenkning). Jeg kan hjelpe til med å bære sofaer og kommoder og tv'er og alvene vet hva mer.
Jeg kan se føttene mine igjen. Jeg kan bruke alle t-skjortene og genserene jeg venta med å pakke ned, fordi jeg optimistisk trodde de kom til å passe till the bitter end. Jeg kan snu meg brått uten å kræsje i kjøleskapet, og jeg kan smyge meg grasiøst forbi bilsetet som står på den røde stolen på soverommet, bortsett fra at det ikke kommer til å stå på den røde stolen på soverommet, men derimot være montert i baksetet på svenskebilen. Likevel. Jeg kan.
Jeg kan også være hjemme alene uten å være alene, og jage bort veps fra andre enn meg selv.
Jeg finner forhåpentligvis ut hvordan ammeputa fungerer, og hvor god tålmodighet naboene har med et stereoanlegg som ikke kan skrus av etter klokka elleve.
Men før det må jeg sitte som en kæll en liten stund til.
Tre uker.
21 dager.
fredag 6. august 2010
Ikke så tøff lenger
Dunk 
Dunk
Dunk
Dunk
Dunk
Jøss, så mange insekter som kræsjer i vinduet i dag da?
Tre timer senere
Fortsatt
Dunk
Dunk
Dunk
Men også
Bzzz
Jeg burde jo SKJØNT at det var den samme hele tiden, og at den er på INNSIA
Det verste
Hjemme alene i mange timer til
torsdag 5. august 2010
Svangerskapskurs i siste øyeblikk
Vi bestemte ganske tidlig at vi ville på svangerskapskurs. Et sånt kurs anbefales å ta omtrent to måneder før termin. Det skal jo blant annet handle om siste del av svangerskapet, og to måneder er ikke så lenge. Da har man informasjonen friskt i minnet. Hvis man ikke er veldig glemsk.
Vi ringte i juni og meldte vårs på svangerskapskurs, da var det 2-3 måneder igjen. De hadde selvfølgelig tatt sommerferie, men vi fikk meldt vårs på for det, og så skulle vi få nærmere beskjed når datoene var fastsatt.
Kurset skal gå over to kvelder. Først en med jordmor, som prater om siste del av svangerskapet (som sagt), fødselen trinn for trinn, hva som skjer rett etterpå osv.
Andre kvelden er med helsesøster som prater om den første tiden med barnet, amming og foreldrerollen.
Også er det et ettertreff etter at alle ungene er født, men da er vi nok brått i Malmö.
Så var det disse datoene da! I dag fikk vi beskjed om at de var bestemt. Vi skal på det første møtet av to-måneder-før-termin-kurset tirsdag 24. august. Andre møtet er mandag 30. august, og termin er dagen etter.
Men, on the bright side, vi trenger ikke følge så innmari nøye med på prekinga om siste del av svangerskapet, siden vi strengt tatt er ganske ferdig med det når det er èn uke igjen.
Det som blir spennende å se, er om vi rekker begge kveldene, bare den første eller kanskje ingen av dem?
Noen som vil prøve å gjette?
Vi ringte i juni og meldte vårs på svangerskapskurs, da var det 2-3 måneder igjen. De hadde selvfølgelig tatt sommerferie, men vi fikk meldt vårs på for det, og så skulle vi få nærmere beskjed når datoene var fastsatt.
Kurset skal gå over to kvelder. Først en med jordmor, som prater om siste del av svangerskapet (som sagt), fødselen trinn for trinn, hva som skjer rett etterpå osv.
Andre kvelden er med helsesøster som prater om den første tiden med barnet, amming og foreldrerollen.
Også er det et ettertreff etter at alle ungene er født, men da er vi nok brått i Malmö.
Så var det disse datoene da! I dag fikk vi beskjed om at de var bestemt. Vi skal på det første møtet av to-måneder-før-termin-kurset tirsdag 24. august. Andre møtet er mandag 30. august, og termin er dagen etter.
Men, on the bright side, vi trenger ikke følge så innmari nøye med på prekinga om siste del av svangerskapet, siden vi strengt tatt er ganske ferdig med det når det er èn uke igjen.
Det som blir spennende å se, er om vi rekker begge kveldene, bare den første eller kanskje ingen av dem?
Noen som vil prøve å gjette?
onsdag 4. august 2010
Ultralyd nr. 6
Forrige uke var vi på kontroll hos jordmor for første gang. Ho var litt usikker på hvilken vei mini lå, så vi skulle komme tilbake igjen en uke senere. Altså i går. Ho prøvde igjen, lette lenge og vel for å prøve å finne et lite hode. Ikke var det noen stor hjelp i meg heller, som synes det veiver og spreller overalt, og ikke bare nedover eller oppover. Etter mange forsøk var ho fortsatt ikke noe klokere, men trodde kanskje den lå på tvers. Det var visst litt bedre enn seteleie fordi det er lettere for den å snu seg riktig vei etterhvert. Vil tro det er relativt ubehagelig og ganske umulig å føde en baby på tvers.
Ho ringte så til Fredrikstad og fikk time til vårs for å sjekke med ultralyd hvor den befant seg. Jeg prata med Emma dagen før, som mente at vi kom til å få en særdeles smart baby. Ho syntes nemlig det virka mer logisk å sitte riktig vei enn å ligge opp-ned i flere uker. Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig i den.
I Fredrikstad møtte vi jordmor Tanja, som kjente ganske fort at hodet lå der det skulle, altså nedover. Men, som ho sa også "Det er jo lett for meg å være så sikker så fort, som rett etterpå bare kan sette på ultralydmaskina og sjekke".
Rett etterpå satte ho på ultralydmaskina og sjekka. Hodet lå nedover, så langt nede at det var antageligvis derfor det har vært vanskelig å finne det.
Ho målte hode og mage på mini, som var så stort som det skulle være. Sist vi var på ultralyd så vi jo hele greia på skjermen, nå var det så vidt plass til hodet.
Den veier ca. 2800 gram nå og lå og øvde seg iherdig på å puste. Dessuten hadde den hår på hodet! Det var ganske tøft. Mange små hår som sto rett opp.
Og; den har heller ikke foretatt kjønnsskifte, men er fortsatt en jente.
Dette er faktisk den sjette ultralyden vi har hatt, så nå får det holde for en stund.
Fire uker til nå, så kan vi se den på ordentlig.
Ho ringte så til Fredrikstad og fikk time til vårs for å sjekke med ultralyd hvor den befant seg. Jeg prata med Emma dagen før, som mente at vi kom til å få en særdeles smart baby. Ho syntes nemlig det virka mer logisk å sitte riktig vei enn å ligge opp-ned i flere uker. Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig i den.
I Fredrikstad møtte vi jordmor Tanja, som kjente ganske fort at hodet lå der det skulle, altså nedover. Men, som ho sa også "Det er jo lett for meg å være så sikker så fort, som rett etterpå bare kan sette på ultralydmaskina og sjekke".
Rett etterpå satte ho på ultralydmaskina og sjekka. Hodet lå nedover, så langt nede at det var antageligvis derfor det har vært vanskelig å finne det.
Ho målte hode og mage på mini, som var så stort som det skulle være. Sist vi var på ultralyd så vi jo hele greia på skjermen, nå var det så vidt plass til hodet.
Den veier ca. 2800 gram nå og lå og øvde seg iherdig på å puste. Dessuten hadde den hår på hodet! Det var ganske tøft. Mange små hår som sto rett opp.
Og; den har heller ikke foretatt kjønnsskifte, men er fortsatt en jente.
Dette er faktisk den sjette ultralyden vi har hatt, så nå får det holde for en stund.
Fire uker til nå, så kan vi se den på ordentlig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
