Hurra meg rundt!
for 10 år siden
fredag 26. november 2010
torsdag 25. november 2010
Været
Det snør og det snør.
Hoppsann! Hva skjedde med bokstavene? De ser annerledes ut? Hva skjer hvis jeg gjørsånn? Oi! Nå ble det veldig rart! Det er da uhyre upraktisk med en lang strek over hele teksten? Best å gjøre noe med den streken før det er for sent. Puh!
Ja, det snør. Det har snødd hele dagen. Eller, hele dagen har ikke vært ennå, men det har snødd hele dagen fram til nå. Og jeg er ingen værkvinne, men derimot en krepsekvinne, men jeg vil tro det fortsetter å snø en stund til.
Flott. Da har jeg begynt blogginga i dag med å prate om været. Fortsetter med Försäkringskassan.
Jeg har nå endelig begynt å få være-hjemme-og-passe-på-Lucy-pengene. Denne gangen tok det faktisk bare to og en halv måned fra jeg egentlig skulle fått dem!
Det finurlige systemet de hadde lagd for å få ut pengene var ganske morsomt. I stedet for å få pengene rett inn på konto, som de klarte å få til med barnetrygd og sjukepenger, fikk jeg i stedet en liten, søt lapp med summen, og beskjed om at jeg kunne hente ut pengene i butikk.
Ekstra praktisk var det at jeg kunne få ut maks 2000 av gangen, og måtte altså gå fjorten ganger fram og tilbake for å få hele summen.
En annen mulighet var hvis man var Nordeakunde. Da kunne jeg sende lappen til Nordea også satte de det inn på konto. Det artige med det var at lappen måtte sendes i en spesiell konvolutt som de bare hadde på Nordea. Jeg måtte altså gå til et Nordeakontor og få en konvolutt for å sende lappen til Nordea!
Vel, jeg tenkte det var best å avlegge Nordea et besøk.
Jeg hadde vært på Nordea en gang før, og visste sånn omtrent hvor det var. Klarte likevel å gå meg bort, men etter å ha gått inn en gate her og bort en gate der, litt høyre og litt venstre på måfå, så kom jeg utrolig nok fram likevel.
Jeg gikk forbi det store vinduet først, og kasta et blikk inn. "Her var det tomt", tenkte jeg. Men det betyr kort ventetid for meg. Hi hi!
Men...hvor er de som jobber der? Og ventestolene og kølappmaskina? Og hvorfor har de tatt bort alle skrankene? Joda, fordi dette var nå bare rådgivingsnordeakontor, og de henviste til en haug med andre Nordeaer som jeg ikke ante hvor var. Lucy visste heller ingenting.
Jeg ringte og utbroderte min fortvilelse til Lars-Andreas, og fikk hjelp av Olof til å finne ut hvor nærmeste normale Nordea befant seg.
Jeg ankom rette instans, trakk et kølappnummer fra helvete og fikk til slutt prate med en hyggelig dame som fant det hysterisk morsomt at jeg kalte ä'en for a med prikker.
Jeg fikk denne konvolutten, putta den i nærmeste postkasse og tenkte for meg selv at dette MÅ jo slå feil, på en eller annen måte.
Men, tro det eller ei, jeg hadde faktisk pengene dagen etter!
Og forresten, det snør fortsatt.
Hoppsann! Hva skjedde med bokstavene? De ser annerledes ut? Hva skjer hvis jeg gjør
Ja, det snør. Det har snødd hele dagen. Eller, hele dagen har ikke vært ennå, men det har snødd hele dagen fram til nå. Og jeg er ingen værkvinne, men derimot en krepsekvinne, men jeg vil tro det fortsetter å snø en stund til.
Flott. Da har jeg begynt blogginga i dag med å prate om været. Fortsetter med Försäkringskassan.
Jeg har nå endelig begynt å få være-hjemme-og-passe-på-Lucy-pengene. Denne gangen tok det faktisk bare to og en halv måned fra jeg egentlig skulle fått dem!
Det finurlige systemet de hadde lagd for å få ut pengene var ganske morsomt. I stedet for å få pengene rett inn på konto, som de klarte å få til med barnetrygd og sjukepenger, fikk jeg i stedet en liten, søt lapp med summen, og beskjed om at jeg kunne hente ut pengene i butikk.
Ekstra praktisk var det at jeg kunne få ut maks 2000 av gangen, og måtte altså gå fjorten ganger fram og tilbake for å få hele summen.
En annen mulighet var hvis man var Nordeakunde. Da kunne jeg sende lappen til Nordea også satte de det inn på konto. Det artige med det var at lappen måtte sendes i en spesiell konvolutt som de bare hadde på Nordea. Jeg måtte altså gå til et Nordeakontor og få en konvolutt for å sende lappen til Nordea!
Vel, jeg tenkte det var best å avlegge Nordea et besøk.
Jeg hadde vært på Nordea en gang før, og visste sånn omtrent hvor det var. Klarte likevel å gå meg bort, men etter å ha gått inn en gate her og bort en gate der, litt høyre og litt venstre på måfå, så kom jeg utrolig nok fram likevel.
Jeg gikk forbi det store vinduet først, og kasta et blikk inn. "Her var det tomt", tenkte jeg. Men det betyr kort ventetid for meg. Hi hi!
Men...hvor er de som jobber der? Og ventestolene og kølappmaskina? Og hvorfor har de tatt bort alle skrankene? Joda, fordi dette var nå bare rådgivingsnordeakontor, og de henviste til en haug med andre Nordeaer som jeg ikke ante hvor var. Lucy visste heller ingenting.
Jeg ringte og utbroderte min fortvilelse til Lars-Andreas, og fikk hjelp av Olof til å finne ut hvor nærmeste normale Nordea befant seg.
Jeg ankom rette instans, trakk et kølappnummer fra helvete og fikk til slutt prate med en hyggelig dame som fant det hysterisk morsomt at jeg kalte ä'en for a med prikker.
Jeg fikk denne konvolutten, putta den i nærmeste postkasse og tenkte for meg selv at dette MÅ jo slå feil, på en eller annen måte.
Men, tro det eller ei, jeg hadde faktisk pengene dagen etter!
Og forresten, det snør fortsatt.
tirsdag 23. november 2010
Smådyr og bittesmå større dyr
Vi har dyr. Skapdyr. Små, ekle billedyr som bor i kjøkkenskapet.
Jeg har funnet dem i popcornet, de har kommet kravlende og krypende ut av melposen når jeg skulle lage pizzadeig, og sist fant jeg en på en tallerken som jeg tok ned fra hylla. Den ålte seg over tallerkenen med hjelp av alle de små, ekle beina sine.
Tallerkenen klarte seg så vidt, billedyret gikk av med døden, og jeg tror jeg fikk varige mèn. Heretter tar jeg tak helt ytterst på tallerkenkanten og vipper den bakover mens jeg tar den ned. For å forhindre et flygende angrep ovenfra.
Det er et lite vesen som tæller rundt på badet også, men den ser jeg ikke så ofte lenger.
På utsia utgangsdøra er det en trapp. På hver side av trappa er det noen svære busker.
Da jeg var på vei ut i går, kom det en bitteliten skapning pilende ut fra det venstre buskaset, og bråstoppa rett foran beina mine.
Det var en liten mus! Den var så søt, og jeg hadde så lyst til å ta den med opp og vise den til Bernard!
Men den hadde nok noe viktig den skulle gjøre, for plutselig skynda den seg videre og ble borte.
Jeg har funnet dem i popcornet, de har kommet kravlende og krypende ut av melposen når jeg skulle lage pizzadeig, og sist fant jeg en på en tallerken som jeg tok ned fra hylla. Den ålte seg over tallerkenen med hjelp av alle de små, ekle beina sine.
Tallerkenen klarte seg så vidt, billedyret gikk av med døden, og jeg tror jeg fikk varige mèn. Heretter tar jeg tak helt ytterst på tallerkenkanten og vipper den bakover mens jeg tar den ned. For å forhindre et flygende angrep ovenfra.
Det er et lite vesen som tæller rundt på badet også, men den ser jeg ikke så ofte lenger.
På utsia utgangsdøra er det en trapp. På hver side av trappa er det noen svære busker.
Da jeg var på vei ut i går, kom det en bitteliten skapning pilende ut fra det venstre buskaset, og bråstoppa rett foran beina mine.
Det var en liten mus! Den var så søt, og jeg hadde så lyst til å ta den med opp og vise den til Bernard!
Men den hadde nok noe viktig den skulle gjøre, for plutselig skynda den seg videre og ble borte.
mandag 22. november 2010
Ny favorittstilling på stellebordet
Jepp.
Man legger ho fra seg sånn:
Fire og et halvt sekund senere ligger ho sånn:
Det som er ekstra praktisk med denne, er at det å ta på bleia rett er like enkelt som det ser ut.
Lucy og bie
Det har gått opp for Lucy at det faktisk går an å bruke armene og henda til noe mer enn å bare veive med og sutte på.
Her har ho tatt tak i yndlingsbia og prøver å spise den til lunsj.
Her har ho tatt tak i yndlingsbia og prøver å spise den til lunsj.
fredag 19. november 2010
Welcome to the Hellmouth
The Harvest
Witch
Teacher's Pet
Never Kill a Boy on the First Date
The Pack
Angel
I, Robot... You Jane
The Puppet Show
Nightmares
Out of Mind, Out of Sight
Prophecy Girl
De er der...alle sammen. Jeg trodde jeg hadde mista fire av dem, men de er der. De er der!
Witch
Teacher's Pet
Never Kill a Boy on the First Date
The Pack
Angel
I, Robot... You Jane
The Puppet Show
Nightmares
Out of Mind, Out of Sight
Prophecy Girl
De er der...alle sammen. Jeg trodde jeg hadde mista fire av dem, men de er der. De er der!
Tv Norge
Svenske tv-kanaler er kjedelig! Alle kanalene sender det samme, også sender de repriser på alt sammen etterpå. Dessuten er det bare noen få ting det går an å se på. Som Simpsons, Big Bang Theory og 2 1/2 men.
Derfor har jeg kjøpt Tv Norge i en måned, så er det i hvertfall LITT mer å velge i!
I dag har det forresten snødd i Malmö. Eller, ikke så mye snø som hvitt regn, men jeg kaller det snø for nå. Det var hvitt på bilene.
Nå er det borte.
Derfor har jeg kjøpt Tv Norge i en måned, så er det i hvertfall LITT mer å velge i!
I dag har det forresten snødd i Malmö. Eller, ikke så mye snø som hvitt regn, men jeg kaller det snø for nå. Det var hvitt på bilene.
Nå er det borte.
torsdag 18. november 2010
Sheer Cover
Akkurat!
Nå skal jeg skrive om noe jeg verken kan eller bryr meg no særlig om, nemlig smoinke. Jeg vet selvfølgelig at det heter sminke og ikke smoinke. Det var en skrivefeil fra min side. Eller, fra tastaturets side, det kommer litt an på hvordan man ser på det.
Sminke var det ja. Jeg er ingen stor sminkebruker, men maler vanligvis på meg foundation når jeg skal ut blant folk. Noen ganger kliner jeg til med mascara også, men det har blitt veldig sjelden. Det er så kjedelig å ta det av igjen om kvelden.
Jeg hater å bruke penger på sminke, og H&M har en helt brukbar foundation til 39 kroner. Jeg prøvde å kjøpe H&M-foundationen, men da satte Lars-Andreas ned foten. Det fikk visst være grenser. Derfor bruker jeg foundation fra Max Factor. Jeg husker ikke akkurat hva den koster, men det er mer enn 39 kroner og jeg er faktisk veldig fornøyd med den.
Noe jeg er enda mer fornøyd med er mineralpudderet fra Mary Kay. Det er helt genialt, og jeg brukte det ganske lenge selv om det kosta fiiiiirehundrekroner! Så slutta ho som jeg kjøpte det av, å jobbe med Mary Kay, og jeg tok meg aldri bryet med å finne en ny Mary Kay-person så jeg gikk tilbake til Max Factor igjen. Helt til nå.
Sheer Cover. Asså, ho derre i CSI Miami bruker det, så det mååå jo være bra, ikke sant? Ho er jo kjendis og greier, i USA tilogmed lissom. Asså serriøst.
Så jeg bestilte det (jada, det var TV-shop igjen...), og fikk det i går. Det var en passe stor boks med masse plass øverst i boksen, og hvis jeg så nøye etter kunne jeg skimte litt pudder helt nederst. Jøss. Jeg har betalt 199 kroner pluss frakt for en boks med luft.
I dag prøvde jeg det og det så bra ut, men lukta dritt. Lukta går det vel an å stå ut med de tre dagene pudderet varer vil jeg tro.
Sheer Cover har fornøydgaranti. Man kan bruke opp alt og likevel få igjen pengene hvis man ikke er fornøyd.
Det er jo bra, men hvem er det som gidder det?
Max Factor, here I come (back).
Nå skal jeg skrive om noe jeg verken kan eller bryr meg no særlig om, nemlig smoinke. Jeg vet selvfølgelig at det heter sminke og ikke smoinke. Det var en skrivefeil fra min side. Eller, fra tastaturets side, det kommer litt an på hvordan man ser på det.
Sminke var det ja. Jeg er ingen stor sminkebruker, men maler vanligvis på meg foundation når jeg skal ut blant folk. Noen ganger kliner jeg til med mascara også, men det har blitt veldig sjelden. Det er så kjedelig å ta det av igjen om kvelden.
Jeg hater å bruke penger på sminke, og H&M har en helt brukbar foundation til 39 kroner. Jeg prøvde å kjøpe H&M-foundationen, men da satte Lars-Andreas ned foten. Det fikk visst være grenser. Derfor bruker jeg foundation fra Max Factor. Jeg husker ikke akkurat hva den koster, men det er mer enn 39 kroner og jeg er faktisk veldig fornøyd med den.
Noe jeg er enda mer fornøyd med er mineralpudderet fra Mary Kay. Det er helt genialt, og jeg brukte det ganske lenge selv om det kosta fiiiiirehundrekroner! Så slutta ho som jeg kjøpte det av, å jobbe med Mary Kay, og jeg tok meg aldri bryet med å finne en ny Mary Kay-person så jeg gikk tilbake til Max Factor igjen. Helt til nå.
Sheer Cover. Asså, ho derre i CSI Miami bruker det, så det mååå jo være bra, ikke sant? Ho er jo kjendis og greier, i USA tilogmed lissom. Asså serriøst.
Så jeg bestilte det (jada, det var TV-shop igjen...), og fikk det i går. Det var en passe stor boks med masse plass øverst i boksen, og hvis jeg så nøye etter kunne jeg skimte litt pudder helt nederst. Jøss. Jeg har betalt 199 kroner pluss frakt for en boks med luft.
I dag prøvde jeg det og det så bra ut, men lukta dritt. Lukta går det vel an å stå ut med de tre dagene pudderet varer vil jeg tro.
Sheer Cover har fornøydgaranti. Man kan bruke opp alt og likevel få igjen pengene hvis man ikke er fornøyd.
Det er jo bra, men hvem er det som gidder det?
Max Factor, here I come (back).
onsdag 17. november 2010
Skumle natta
Det har aldri vært noe problem å legge Sprell for natta. De aller fleste kvelder i hvertfall.
Det har sikkert mye å si at vi ikke tvinger ho til å sove klokka sju bare fordi ekspertene sier at vi skal gjøre det. Det får komme når ho er litt større.
Vi legger ho i vogga når vi merker at ho er trøtt, også sovner ho.
De første ukene kunne klokka bli både tolv og ett før det skjedde, men det gikk seg til av seg selv, og nå legger ho seg mellom halv åtte og halv ni. Sånn omtrent.
De to siste ukene derimot, har ho protestert verre på å legge seg selv om ho helt tydelig har vært kjempetrøtt. Et par ganger har ho sovna, for så å våkne en halvtime senere og hyyyylskrike. Da er det ingenting som virker annet enn å bære ho rundt og rundt i leiligheten. Med en gang vi stopper eller vi prøver å sette vårs ned er vrælinga i gang igjen.
Siden det har tatt to til fire timer å få ho til å sovne igjen, sier det seg selv at det er TUNGT å gå og bære på en fem-kilos klædd så lenge.
Den vrælinga er så høy og intens at man ikke kan høre hva man selv tenker, og det har vært noen kvelder jeg ikke hadde blitt det spor overraska om barnevernet hadde stått på døra. Det høres jo ut som ho blir mishandla.
Mandag kveld var en sånn kveld. Jeg hadde gått rundt i to timer med en overtrøtt liten jente, og det var en halvtime sia siste vræl, så jeg prøvde å legge ho ned i vogga igjen. Da satte det i gang med det samme ho landa på madrassen, og man kan trygt si jeg ble en smule oppgitt.
Jeg begynte å tenke etter hva som var forskjellig nå, fra når ho sover på dagen. Det er nemlig aldri noe problem å sovne på dagen.
Det eneste jeg kunne komme på var at om dagen er det lyst, og om kvelden er det mørkt. Vi skrur alltid av lyset når ho legger seg for kvelden, litt sånn for å markere forskjell på dag og natt.
Det skader ikke å prøve tenkte jeg. Tok ho opp, gikk bort og skrudde på lyset og la ho ned igjen. Tror dere ikke ungen bare snudde seg rundt, lukka øynene og sovna!
Sprell har blitt stor nok til å bli redd i mørket stakkar.
De to siste kveldene har vi hatt lyset på når ho legger seg, og begge gangene har ho sovna uten protester av noe slag.
Vi er tilbake til det gamle systemet:
Sove 20.30.
Våkner og er sulten rundt 5.
Sove til 8.30, og da er det morran.
Håper bare det fortsetter sånn!
Det har sikkert mye å si at vi ikke tvinger ho til å sove klokka sju bare fordi ekspertene sier at vi skal gjøre det. Det får komme når ho er litt større.
Vi legger ho i vogga når vi merker at ho er trøtt, også sovner ho.
De første ukene kunne klokka bli både tolv og ett før det skjedde, men det gikk seg til av seg selv, og nå legger ho seg mellom halv åtte og halv ni. Sånn omtrent.
De to siste ukene derimot, har ho protestert verre på å legge seg selv om ho helt tydelig har vært kjempetrøtt. Et par ganger har ho sovna, for så å våkne en halvtime senere og hyyyylskrike. Da er det ingenting som virker annet enn å bære ho rundt og rundt i leiligheten. Med en gang vi stopper eller vi prøver å sette vårs ned er vrælinga i gang igjen.
Siden det har tatt to til fire timer å få ho til å sovne igjen, sier det seg selv at det er TUNGT å gå og bære på en fem-kilos klædd så lenge.
Den vrælinga er så høy og intens at man ikke kan høre hva man selv tenker, og det har vært noen kvelder jeg ikke hadde blitt det spor overraska om barnevernet hadde stått på døra. Det høres jo ut som ho blir mishandla.
Mandag kveld var en sånn kveld. Jeg hadde gått rundt i to timer med en overtrøtt liten jente, og det var en halvtime sia siste vræl, så jeg prøvde å legge ho ned i vogga igjen. Da satte det i gang med det samme ho landa på madrassen, og man kan trygt si jeg ble en smule oppgitt.
Jeg begynte å tenke etter hva som var forskjellig nå, fra når ho sover på dagen. Det er nemlig aldri noe problem å sovne på dagen.
Det eneste jeg kunne komme på var at om dagen er det lyst, og om kvelden er det mørkt. Vi skrur alltid av lyset når ho legger seg for kvelden, litt sånn for å markere forskjell på dag og natt.
Det skader ikke å prøve tenkte jeg. Tok ho opp, gikk bort og skrudde på lyset og la ho ned igjen. Tror dere ikke ungen bare snudde seg rundt, lukka øynene og sovna!
Sprell har blitt stor nok til å bli redd i mørket stakkar.
De to siste kveldene har vi hatt lyset på når ho legger seg, og begge gangene har ho sovna uten protester av noe slag.
Vi er tilbake til det gamle systemet:
Sove 20.30.
Våkner og er sulten rundt 5.
Sove til 8.30, og da er det morran.
Håper bare det fortsetter sånn!
mandag 15. november 2010
lørdag 13. november 2010
Andre kunstopplevelse
I dag var vi på kunståpning igjen.
Etter å ha sett på mye kunst og mange folk ble det litt for slitsomt å være våken, og ho sovna søtt i tøystykket.
Det var Fredrik Værslev som hadde utstilling, og Lucy fant bildene han stilte ut særdeles fengende.
Etter å ha sett på mye kunst og mange folk ble det litt for slitsomt å være våken, og ho sovna søtt i tøystykket.
onsdag 10. november 2010
tirsdag 9. november 2010
:)
Dine klær:
Det første barnet - Du begynner å bruke mammaklær straks gynekologen har fortalt at du er gravid
Det andre barnet - Du bruker dine vanlige klær så lenge som mulig
Det tredje barnet - Dine vanlige klær er også dine mammaklær
Barnets navn:
Det første barnet - Du smugleser alle navnebøker som finnes og øver deg på å uttale og finner ulike måter å stave dine favorittnavn på
Det andre barnet - Noen må jo oppkalle barnet sitt etter tante Magda, ikke sant? Hvorfor ikke du...
Det tredje barnet - Du slår opp i en bok, peker tilfeldig på et navn, og VIPS, barnet heter Karl Rutger!
Forberedelser til fødsel:
Det første barnet - Du gjør pusteøvelser regelmessig
Det andre barnet - Du gidder ikke gjøre pusteøvelser fordi du husker de fra forrige gang, og det funket ikke
Det tredje barnet - Du ber om å få bedøvelse i åttende måned
Barnets klær:
Det første barnet - Du bretter alle klærne pent sammen og sorterer de etter farge i babyens eget lille skap
Det andre barnet - Du sjekker om alle klærne er rene, og kaster bare de med de største og synlige flekkene
Det tredje barnet - Hvorfor kan ikke gutter også bruke rosa??
Ting å uroe seg for:
Det første barnet - Ved minste tegn på at alt ikke er som det skal - et kort lite skrik- så tar du opp babyen
Det andre barnet - Du tar ikke opp babyen før den gråter så høyt at den kan vekke førstefødte
Det tredje barnet - Du lærer treåringen din hvordan man trekker opp mekaniske leker
Aktiviteter:
Det første barnet - Du tar med babyen på svømming, gymnastikk og baby treff
Det andre barnet - Du tar med babyen på babygym
Det tredje barnet - Du tar med babyen når du skal ut å handle
Om å gå ut:
Det første barnet - Første gangen du overlater barnet til en barnevakt, ringer du fem ganger i løpet av kvelden
Det andre barnet - I det du går ut døren husker du å legge igjen telefonnummer du kan nåes på
Det tredje barnet - Du sier at barnevakten kan ringe hvis blodet flyter
Hjemme:
Det første barnet - Du tilbringer nesten hele dagen på å beundre babyen
Det andre barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å passe på at din førstefødte ikke knuffer babyen
Det tredje barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å gjemme deg for barna
Fotografering:
Det første barnet - du har 2 500 bilder fra det første året. Alle ansiktsuttrykk skal dokumenteres, og familien dynges ned med bilder og små videosnutter på mail
Det andre barnet - Du har ca 500 bilder fra det første året, de aller fleste er av det minste barnet som henger i hælene på den største
Det tredje barnet - Du har ca 50 bilder fra det første året. Minsten kan skimtes på gulvet i bakgrunnen på noen få av dem.
Bading:
Det første barnet- bades hver dag
Det andre barnet- bades en gang i uka
Det tredje barnet - støvtørkes før jul og påske
Smokken:
Det første barnet- smokken blir kokt hver gang den har vært i kontakt med noe annet enn babyen
Det andre barnet- smokken skylles kjapt, evt. sutter man av driten
Det tredje barnet - smokken blir rista så de største sandkornene/ hybelkaninene detter av
Det første barnet - Du begynner å bruke mammaklær straks gynekologen har fortalt at du er gravid
Det andre barnet - Du bruker dine vanlige klær så lenge som mulig
Det tredje barnet - Dine vanlige klær er også dine mammaklær
Barnets navn:
Det første barnet - Du smugleser alle navnebøker som finnes og øver deg på å uttale og finner ulike måter å stave dine favorittnavn på
Det andre barnet - Noen må jo oppkalle barnet sitt etter tante Magda, ikke sant? Hvorfor ikke du...
Det tredje barnet - Du slår opp i en bok, peker tilfeldig på et navn, og VIPS, barnet heter Karl Rutger!
Forberedelser til fødsel:
Det første barnet - Du gjør pusteøvelser regelmessig
Det andre barnet - Du gidder ikke gjøre pusteøvelser fordi du husker de fra forrige gang, og det funket ikke
Det tredje barnet - Du ber om å få bedøvelse i åttende måned
Barnets klær:
Det første barnet - Du bretter alle klærne pent sammen og sorterer de etter farge i babyens eget lille skap
Det andre barnet - Du sjekker om alle klærne er rene, og kaster bare de med de største og synlige flekkene
Det tredje barnet - Hvorfor kan ikke gutter også bruke rosa??
Ting å uroe seg for:
Det første barnet - Ved minste tegn på at alt ikke er som det skal - et kort lite skrik- så tar du opp babyen
Det andre barnet - Du tar ikke opp babyen før den gråter så høyt at den kan vekke førstefødte
Det tredje barnet - Du lærer treåringen din hvordan man trekker opp mekaniske leker
Aktiviteter:
Det første barnet - Du tar med babyen på svømming, gymnastikk og baby treff
Det andre barnet - Du tar med babyen på babygym
Det tredje barnet - Du tar med babyen når du skal ut å handle
Om å gå ut:
Det første barnet - Første gangen du overlater barnet til en barnevakt, ringer du fem ganger i løpet av kvelden
Det andre barnet - I det du går ut døren husker du å legge igjen telefonnummer du kan nåes på
Det tredje barnet - Du sier at barnevakten kan ringe hvis blodet flyter
Hjemme:
Det første barnet - Du tilbringer nesten hele dagen på å beundre babyen
Det andre barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å passe på at din førstefødte ikke knuffer babyen
Det tredje barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å gjemme deg for barna
Fotografering:
Det første barnet - du har 2 500 bilder fra det første året. Alle ansiktsuttrykk skal dokumenteres, og familien dynges ned med bilder og små videosnutter på mail
Det andre barnet - Du har ca 500 bilder fra det første året, de aller fleste er av det minste barnet som henger i hælene på den største
Det tredje barnet - Du har ca 50 bilder fra det første året. Minsten kan skimtes på gulvet i bakgrunnen på noen få av dem.
Bading:
Det første barnet- bades hver dag
Det andre barnet- bades en gang i uka
Det tredje barnet - støvtørkes før jul og påske
Smokken:
Det første barnet- smokken blir kokt hver gang den har vært i kontakt med noe annet enn babyen
Det andre barnet- smokken skylles kjapt, evt. sutter man av driten
Det tredje barnet - smokken blir rista så de største sandkornene/ hybelkaninene detter av
Close Baby Carrier
Nå er ikke Lucy av den typen som må bli båret rundt hele tia. Ho har ennå ikke hatt noen gråtenatt for eksempel. Likevel kan det være greit å ha ho med seg rundt omkring, i vaskekjeller'n for eksempel, og samtidig ha begge hender fri.
Vi fikk låne en Baby Bjørn bæresele av Anneline, men nå skal ho brått poppe ut en unge til i januar, så ho kommer til å trenge den selv.
Vi fikk låne en Baby Bjørn bæresele av Anneline, men nå skal ho brått poppe ut en unge til i januar, så ho kommer til å trenge den selv.
Anneline: MINN meg på å ta den med hjem til jul!!
Vi har ikke brukt den så veldig mye, men det er uansett greit at muligheten til bæring er der. Jeg hadde litt lyst til å prøve bæresjal, siden det ikke er så bra for babyryggen å sitte lenge av gangen i bæresele. Men jeg hørte om en dame som knøt sjalet feil en gang, sånn at når ho skulle putte ungen oppi så datt den bare rett igjennom. Da tenkte jeg at det kommer sannynligvis til å skje meg hvis jeg skaffer et sånt.
Det er mange ting som ikke er min sterke side, og SJALKNYTING er garantert en av dem.
På Bæreglede fant jeg likevel denne. Close Baby Carrier heter den. Det er et slags sjal, men lettere å bruke, og ikke minst; den skal visstnok være idiotsikker!
Det viste seg at det ikke gikk an å finne ut selv hvordan den fungerer, men jeg har både lest den lille boka og sett på instruksjons-DVD. Var litt redd jeg skulle te meg som de i VG-reklama, men det er faktisk veldig lett bare man vet hvordan man skal gjøre det. Dessuten prøvde jeg første gangen med noe som ikke går i stykker hvis man mister det.
Da jeg syntes jeg kunne det, var det Lucys tur til å prøvekjøre. Ho gjorde det klart med en gang at det var et fryktelig kjedelig sted å være. Man så jo ingenting! Til slutt gikk ho med på et kompromiss: Det gikk greit å sitte der så lenge ho slapp nakkestøtte. Det får være greit for denne gang, selv om det betyr at jeg ikke har begge hender fri likevel, i hvertfall ikke fram til ho kan holde hodet helt selv.
søndag 7. november 2010
Novemberlørdag
I dag sov vi leeenge, faktisk helt til halv tolv! Jeg og Lucy i hvertfall. Våkna av en morgenfugl som tok bilder av vårs.
Vi stod endelig opp, og så gikk vi til byen for å kjøpe genser. Lars-Andreas skulle kjøpe genser. Han fikk seg genser, eller skjorte egentlig, og jeg som bare skulle være med som moralsk støtte, endte opp med klær for 2000 kroner. Så nå håper jeg virkelig at det begynner å komme inn noe penger fra Försäkringskassan!
Vi stod endelig opp, og så gikk vi til byen for å kjøpe genser. Lars-Andreas skulle kjøpe genser. Han fikk seg genser, eller skjorte egentlig, og jeg som bare skulle være med som moralsk støtte, endte opp med klær for 2000 kroner. Så nå håper jeg virkelig at det begynner å komme inn noe penger fra Försäkringskassan!
Lucy handla en gul refleks til vogna. Den var gratis.
Vi gikk også innom Mido og henta Salad Chef'en min som hadde kommet. Jeg trodde det var en liten plastbolle og noe knivgreier, men det viste seg å være voldsomt med maskineri. Og en salatsentrifuge faktisk. OG to krus som fulgte med.
Da vi kom hjem hadde vi litt nakketrening og øvde på å løfte hodet. Vi har vært litt dårlige til å trene på det i det siste, men Lucy har blitt veldig flink likevel!
torsdag 4. november 2010
Hundeeiere og andre skadedyr
Hva er det vanskelige med å plukke opp når hunden din har gått på do på fortauet?
Jeg og Lucy var ute og gikk i dag, og Lucy kjørte midt oppi no gulbrune ekle greier med det ene hjulet. Jeg oppdaga det ikke før vi var hjemme og jeg skulle laste vogna inn i bilen. Da fikk jeg det nemlig på begge henda. Digg.
Det var ikke noe å tørke av med i mils omkrets, og selvfølgelig mista Lucy smokken akkurat da og lå på fortauet (i bagen, siden jeg ikke anser ho for stor nok til å ligge rundt på fortau alene ennå) og hylte.
På grunn av hunderestene jeg hadde på henda kunne jeg ikke verken løfte ho opp eller putte inn smokken igjen, så ho ble pent nødt til å ligge og gråte fram til jeg hadde fått vogna inn i bilen og kommet meg opp og vaska det bort.
I tillegg lå det en flue og fløt i colaglasset mitt.
Argh!
Jeg og Lucy var ute og gikk i dag, og Lucy kjørte midt oppi no gulbrune ekle greier med det ene hjulet. Jeg oppdaga det ikke før vi var hjemme og jeg skulle laste vogna inn i bilen. Da fikk jeg det nemlig på begge henda. Digg.
Det var ikke noe å tørke av med i mils omkrets, og selvfølgelig mista Lucy smokken akkurat da og lå på fortauet (i bagen, siden jeg ikke anser ho for stor nok til å ligge rundt på fortau alene ennå) og hylte.
På grunn av hunderestene jeg hadde på henda kunne jeg ikke verken løfte ho opp eller putte inn smokken igjen, så ho ble pent nødt til å ligge og gråte fram til jeg hadde fått vogna inn i bilen og kommet meg opp og vaska det bort.
I tillegg lå det en flue og fløt i colaglasset mitt.
Argh!
onsdag 3. november 2010
Legebesøk
Lucy blir to måneder om en uke, og var hos legen for første gang i dag. Lucy likte IKKE legen! Det gikk helt greit de første to minuttene. Så begynte legen å nærme seg, og furteleppa stakk plutselig laaangt ut, som om ho skjønte hva som skulle skje.
Legen lytta på ho, kjente på magen, lyste i øya og diverse annet, og hele tia illskrek ho. Helsesøstra bytta plass med meg så jeg sto nærmest, men da var det allerede for sent. Ungen hylte og hylte, slo seg vrang og nekta å løfte hodet når ho ble lagt på magen. Legen prøvde å ringe med en liten bjelle, vise ho et lite kosedyr, men ga til slutt opp og sa det var greit. Vi har jo sett hjemme at ho klarer det.
Alt sto bra til. Legen var ferdig, men for Lucy var allerede dagen ødelagt. Veiing og måling gjensto, og ho hylte om mulig enda høyere fram til bleie og halvparten av klærne var på igjen og ho fikk komme opp til pappan sin.
Det må ha vært en dårlig dag for Lucy. Ho er jo vanligvis så snill og rolig. Sist ho ble veid var ho til og med skrubbsulten stakkar, men ho gråt ikke for det.
Ho var fortsatt litt sinna da vi kom hjem igjen, men nå har ho sovet søtt i et par timer og forhåpentligvis fått bearbeida en del av denne traumatiske dagen.
Nå er ho 57,5 cm lang og veier 4770 gram.
8,5 cm lengre og 1380 gram tyngre enn da ho ble født.
Bilder fra den siste tiden:
tirsdag 2. november 2010
mandag 1. november 2010
Salad Chef
Nå som jeg av en eller annen grunn står opp tidlig, får jeg med meg disse laaange reklamene på tv som bare går om morran. De som varer et kvarter hver. Minst.
Reklamene handler alltid om en veldig amerikansk husmor med lett intelligens som har minst ett barn og dermed ikke tid til NOESOMHELST! I hvertfall ikke lage middag eller vaske badet på vanlig måte.
Mens den übertravle husmoren ligger på alle fire, med håret til alle kanter, og skrubber kjøkkengulvet med tannbørste og Lano, dukker det heldigvis opp en mann akkurat i rett øyeblikk. Han har nemlig med seg en eller annen supermaskin som husmoren får prøve, og vips så er kjøkkengulvet skinnende rent og sterilisert på under fem minutter. Ikke bare det, men husmoren er plutselig flott sminka og håret perfekt oppsatt.
Hun, som aldri trodde hun kunne bli lykkelig igjen, har funnet tilbake livsgleden takket være Perfect Steam Cleaner X2000 eller lignende.
Disse reklamene blir faktisk bare dummere og dummere. I dag så jeg en sånn lang reklame for en vidundermaskin som heter Salad Chef.
Salad Chef er en sak som kutter frukt og grønnsaker (og, tenk, kyllingbryst) i terninger for deg, veldig fort, så du slipper å gjøre det selv.
Først viste de en middelaldrende dame som faktisk var i FULL JOBB, og hadde dermed verken tid eller ork til å skjære opp frukt når ho kom hjem fra jobb. Neivel? Hvis det er tilfelle, vil jeg tro at denne damen har et litt større problem enn sløve kniver, og at det muligens er på tide å pensjonere seg snart?
Også kom husmoren da. Middagen gikk selvfølgelig alltid i vasken. Det tok så lang tid å skjære opp grønnsakene til suppa for hånd, så når maten endelig var ferdig var mann og barn sure og hadde mista appetitten (???).
Altså, hvis jeg er veldig sulten og maten tar lang tid, så slutter jeg ikke å være sulten etter en stund. Er det unormalt?
Et av argumentene for å kjøpe denne, var at da slapp man å bruke masse penger på masse forskjellig kjøkkenutstyr for å kunne skjære ting i terninger.
Ja...for jeg eier ikke et skjærebrett og en kniv fra før.
I tillegg, hvis man bestilte med en gang, fikk man med et rivjern, HELT GRATIS! Kjempeflott tilbud, for ingen eier jo et rivjern fra før heller mener jeg.
Ikke klarer jeg å identifisere meg med noen av menneskene i reklamene heller. Jeg grøsser litt når jeg tenker på at denne husmoren sannsynligvis bare er noen få år eldre enn meg. Jeg sverger på at jeg skal aldri, ALDRI vie livet mitt til eller basere livskvaliteten min på å ha et skinnende rent hus eller å lage middag fra bunn av hver eneste dag. Det finnes viktigere ting å bruke tiden på.
LIKEVEL ligger det en kvittering på bordet som takker for min bestilling av Salad Chef og Salad Chef Skärinstatser.
Jeg vet ikke engang hva "skärinstatser" er, men jeg fikk det på kjøpet for bare 199 kroner ekstra.
Reklamene handler alltid om en veldig amerikansk husmor med lett intelligens som har minst ett barn og dermed ikke tid til NOESOMHELST! I hvertfall ikke lage middag eller vaske badet på vanlig måte.
Mens den übertravle husmoren ligger på alle fire, med håret til alle kanter, og skrubber kjøkkengulvet med tannbørste og Lano, dukker det heldigvis opp en mann akkurat i rett øyeblikk. Han har nemlig med seg en eller annen supermaskin som husmoren får prøve, og vips så er kjøkkengulvet skinnende rent og sterilisert på under fem minutter. Ikke bare det, men husmoren er plutselig flott sminka og håret perfekt oppsatt.
Hun, som aldri trodde hun kunne bli lykkelig igjen, har funnet tilbake livsgleden takket være Perfect Steam Cleaner X2000 eller lignende.
Disse reklamene blir faktisk bare dummere og dummere. I dag så jeg en sånn lang reklame for en vidundermaskin som heter Salad Chef.
Salad Chef er en sak som kutter frukt og grønnsaker (og, tenk, kyllingbryst) i terninger for deg, veldig fort, så du slipper å gjøre det selv.
Først viste de en middelaldrende dame som faktisk var i FULL JOBB, og hadde dermed verken tid eller ork til å skjære opp frukt når ho kom hjem fra jobb. Neivel? Hvis det er tilfelle, vil jeg tro at denne damen har et litt større problem enn sløve kniver, og at det muligens er på tide å pensjonere seg snart?
Også kom husmoren da. Middagen gikk selvfølgelig alltid i vasken. Det tok så lang tid å skjære opp grønnsakene til suppa for hånd, så når maten endelig var ferdig var mann og barn sure og hadde mista appetitten (???).
Altså, hvis jeg er veldig sulten og maten tar lang tid, så slutter jeg ikke å være sulten etter en stund. Er det unormalt?
Et av argumentene for å kjøpe denne, var at da slapp man å bruke masse penger på masse forskjellig kjøkkenutstyr for å kunne skjære ting i terninger.
Ja...for jeg eier ikke et skjærebrett og en kniv fra før.
I tillegg, hvis man bestilte med en gang, fikk man med et rivjern, HELT GRATIS! Kjempeflott tilbud, for ingen eier jo et rivjern fra før heller mener jeg.
Ikke klarer jeg å identifisere meg med noen av menneskene i reklamene heller. Jeg grøsser litt når jeg tenker på at denne husmoren sannsynligvis bare er noen få år eldre enn meg. Jeg sverger på at jeg skal aldri, ALDRI vie livet mitt til eller basere livskvaliteten min på å ha et skinnende rent hus eller å lage middag fra bunn av hver eneste dag. Det finnes viktigere ting å bruke tiden på.
LIKEVEL ligger det en kvittering på bordet som takker for min bestilling av Salad Chef og Salad Chef Skärinstatser.
Jeg vet ikke engang hva "skärinstatser" er, men jeg fikk det på kjøpet for bare 199 kroner ekstra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
