Det var fullt med folk på åpninga 3. desember.
I dag er det siste utstillingsdag for "The Radiant City" og den godeste herremann Lars-Andreas Tovey Kristiansen.
.jpg)
Hurra meg rundt!
for 10 år siden
lørdag 18. desember 2010
Siste dag
En smak av jern som setter seg på tennene, en video fra Tsjernobyl, fuglekvitter og radioaktive bilder.
onsdag 8. desember 2010
Salad Chef har lagd kyllingsalat
Nå har jeg endelig prøvd Salad Chef'en.
Skulle lage kyllingsalat, og dro fram herligheten fra kjøkkenskapet der den har stått til nå.
Først sentrifugerte jeg salaten. Det var ganske tøft. La den oppi den grønne kurvbollen, skylte den under vannkrana og la den i sentrifugebollen. Det snurra rundt-rundt dritfort, så fort at det vibrerte i bordet. Da jeg var ferdig helte jeg bare av vannet og plukka ut den stakkars salaten som i ren dødsangst hadde trykka seg sammen langs kantene i bollen.
Så la jeg salatsentrifuga til oppvask, og gikk løs på skjærebollen.
Salaten var lett å kutte opp, og resultatet var perfekte salatstrimler som jeg bare såvidt klarte å rive blikket løs fra.
Nestemann ut var tomata. Den første feilen jeg gjorde var å bruke de knivene som i følge bruksanvisninga var perfekte til tomater. Hulla var altfor små til å skjære en tomat, men lagde i stedet en rift på siden av tomata, så det spruta tomat til alle kanter. Jeg innså at jeg var nødt til å tenke selv, og valgte en annen kniv. Når jeg da la hele vekta mi på kuttegreia klarte den til slutt å, ikke skjære, men MOSE tomata inn i salaten. Likevel satt det meste igjen i knivene.
Resten av grønnsakene gikk greit, kyllingen også. Og det så faktisk veldig bra ut da jeg var ferdig (jeg og jeg...Lars-Andreas kom hjem midt i tomatmosinga og tenkte det var best at han hjalp til).
Det var på en måte mere lettvint enn å stå og skjære for hånd. Jeg sier "på en måte" fordi det tok lengre tid på denne måten. Satser på at det går seg til når jeg blir mer dreven.
MEN. Det de IKKE sa noe om på reklama, var jobben man fikk etter man hadde lagd salaten.
Oppvask i livet f.SC (før Salad Chef):
Skulle lage kyllingsalat, og dro fram herligheten fra kjøkkenskapet der den har stått til nå.
Først sentrifugerte jeg salaten. Det var ganske tøft. La den oppi den grønne kurvbollen, skylte den under vannkrana og la den i sentrifugebollen. Det snurra rundt-rundt dritfort, så fort at det vibrerte i bordet. Da jeg var ferdig helte jeg bare av vannet og plukka ut den stakkars salaten som i ren dødsangst hadde trykka seg sammen langs kantene i bollen.
Så la jeg salatsentrifuga til oppvask, og gikk løs på skjærebollen.
Salaten var lett å kutte opp, og resultatet var perfekte salatstrimler som jeg bare såvidt klarte å rive blikket løs fra.
Nestemann ut var tomata. Den første feilen jeg gjorde var å bruke de knivene som i følge bruksanvisninga var perfekte til tomater. Hulla var altfor små til å skjære en tomat, men lagde i stedet en rift på siden av tomata, så det spruta tomat til alle kanter. Jeg innså at jeg var nødt til å tenke selv, og valgte en annen kniv. Når jeg da la hele vekta mi på kuttegreia klarte den til slutt å, ikke skjære, men MOSE tomata inn i salaten. Likevel satt det meste igjen i knivene.
Resten av grønnsakene gikk greit, kyllingen også. Og det så faktisk veldig bra ut da jeg var ferdig (jeg og jeg...Lars-Andreas kom hjem midt i tomatmosinga og tenkte det var best at han hjalp til).
Det var på en måte mere lettvint enn å stå og skjære for hånd. Jeg sier "på en måte" fordi det tok lengre tid på denne måten. Satser på at det går seg til når jeg blir mer dreven.
MEN. Det de IKKE sa noe om på reklama, var jobben man fikk etter man hadde lagd salaten.
Oppvask i livet f.SC (før Salad Chef):
Oppvask i livet e.SC (etter Salad Chef)
Det er ikke alle som har oppvaskmaskin!!
mandag 6. desember 2010
Vel overstått eksamensutstilling
Her er hva kunstkritiker Thomas Millroth mener om utstillinga til Lars-Andreas:
"Examensutställningarna på KHM är alltid värda att besökas. Nu var det Lars-Andreas Tovey Kristiansens tur. Om ni minns projektet i Folkets Park för ett tag sedan, så var det han som hade gjort en skulptur av den reva i fartygsskrovet på strejkbrytarfartyget Amalthea, som orsakats av bomben, som Anton Nilsson apterat. Ett av de märkligaste monumenten med anknytning till arbetarrörelsen jag sett. I en hylla i Sydsvenskan önskade jag att det kunde stå kvar. Så blev det inte.
Tovey Kristiansen har nu närmat sig en annan sida av utopin, modernismen, utvecklingen och det socialistiska experimentet, kan man nog säga. Han har tagit sig in i Tjernobyl-området och dokumenterat. Sovjetunionen var ju ett modernistiskt projekt, som ju inte gick särskilt bra. Husen i Tjernobyl är byggda i Corbusiers efterföljd med grönska mellan huskropparna. Luft och ljus. Tillväxten var tänkt oändlig. Så skedde kärnkraftskatastrofen. Mer än ett värmeverk kollapsade, det var en sinnebild för ett helt experiment, en vision som sedan länga glappade. Detta har Tovey Kristiansen fångat mästerligt. Den modernistiska arkitekturen blir återerövrad av naturen. Och i en flimrande stillastående video med fågelsång och destruktion är närvaron skakande.
Han har tagit upp - både i Folkets Park och här - en viktig idéhistorisk och reell aspekt på moderniteten, arbetarrörelsen och drömmen om välfärd och tillväxt".
"Examensutställningarna på KHM är alltid värda att besökas. Nu var det Lars-Andreas Tovey Kristiansens tur. Om ni minns projektet i Folkets Park för ett tag sedan, så var det han som hade gjort en skulptur av den reva i fartygsskrovet på strejkbrytarfartyget Amalthea, som orsakats av bomben, som Anton Nilsson apterat. Ett av de märkligaste monumenten med anknytning till arbetarrörelsen jag sett. I en hylla i Sydsvenskan önskade jag att det kunde stå kvar. Så blev det inte.
Tovey Kristiansen har nu närmat sig en annan sida av utopin, modernismen, utvecklingen och det socialistiska experimentet, kan man nog säga. Han har tagit sig in i Tjernobyl-området och dokumenterat. Sovjetunionen var ju ett modernistiskt projekt, som ju inte gick särskilt bra. Husen i Tjernobyl är byggda i Corbusiers efterföljd med grönska mellan huskropparna. Luft och ljus. Tillväxten var tänkt oändlig. Så skedde kärnkraftskatastrofen. Mer än ett värmeverk kollapsade, det var en sinnebild för ett helt experiment, en vision som sedan länga glappade. Detta har Tovey Kristiansen fångat mästerligt. Den modernistiska arkitekturen blir återerövrad av naturen. Och i en flimrande stillastående video med fågelsång och destruktion är närvaron skakande.
Han har tagit upp - både i Folkets Park och här - en viktig idéhistorisk och reell aspekt på moderniteten, arbetarrörelsen och drömmen om välfärd och tillväxt".
lørdag 4. desember 2010
Post-it fra fortiden
Jeg satt og kasta i meg lapskaus fortere enn noen gang før. Lars-Andreas hadde åpning på utstillinga, og jeg hadde en halvtime før jeg skulle gå. Jeg skulle pakke stelleveske, min egen veske, finne ut hva jeg skulle ha på meg, ta det på meg, male meg i trynet, finne klær til Lucy, kle på Lucy, og få vogna ned trappene. I tillegg skulle jeg innom apoteket på veien.
Lucy hadde sovet i nærmere fire timer, men alt dette skulle selvfølgelig ikke gjøres ett sekund før jeg var nødt. Med andre ord, jeg tenkte det var på tide å begynne å skynde seg omtrent da det var på tide for ho å våkne. Jeg hadde som sagt en halvtime til rådighet. Jeg brukte 20 minutter på å lete etter mobilen, som jeg etterhvert kom på at jeg allerede hadde lagt i veska. For å spare tid.
I siste øyeblikk kom jeg på at jeg hadde glemt å spise. Derfor lapskausen, som var det første jeg kom på som ikke tok en halv evighet å lage.
Jeg hadde altså Lucy på den ene armen og lapskausen i den andre da posten kom dalende inn gjennom brevsprekken. Det var en heller uinteressant avis, også var det et brev til meg. I en blå og rød konvolutt fra jobben. I konvolutten lå det en slik julegave som vi pleier å få i disse juletider. Og en veldig gul post-it fra Anna. Det stod verken noe spesielt eller oppsiktsvekkende på lappen, men greia var lappen i seg selv. Og håndskriften til Anna selvfølgelig.
Det er nesten et halvt år siden jeg var på jobb sist, og denne lille lappen skrudde tiden tilbake et øyeblikk.
Anna kommuniserer med post-it. Rosa eller gule. Ikke vanlige, men veldig rosa eller veldig gule. På jobb ser man disse lappene overalt, med en liten beskjed fra Anna.
Jeg hadde helt glemt dette, og ble faktisk en smule sentimental der jeg satt med post-it'en i hånda.
Akkurat nå har den klistra seg selv fast til stuebordet, men jeg kommer etterhvert til å finne en ny plass til den. Hvis jeg regelmessig flytter den rundt til nye steder, kan jeg late som jeg er på jobb og plutselig har fått en beskjed fra Anna.
Angående utstillingsåpning; jeg ankom en time senere enn planlagt, etter at Google Maps prøvde å være morsomme ved å sende meg i motsatt retning av galleriet.
Men det er en helt annen historie, som ikke er god nok til å bli fortalt.
Lucy hadde sovet i nærmere fire timer, men alt dette skulle selvfølgelig ikke gjøres ett sekund før jeg var nødt. Med andre ord, jeg tenkte det var på tide å begynne å skynde seg omtrent da det var på tide for ho å våkne. Jeg hadde som sagt en halvtime til rådighet. Jeg brukte 20 minutter på å lete etter mobilen, som jeg etterhvert kom på at jeg allerede hadde lagt i veska. For å spare tid.
I siste øyeblikk kom jeg på at jeg hadde glemt å spise. Derfor lapskausen, som var det første jeg kom på som ikke tok en halv evighet å lage.
Jeg hadde altså Lucy på den ene armen og lapskausen i den andre da posten kom dalende inn gjennom brevsprekken. Det var en heller uinteressant avis, også var det et brev til meg. I en blå og rød konvolutt fra jobben. I konvolutten lå det en slik julegave som vi pleier å få i disse juletider. Og en veldig gul post-it fra Anna. Det stod verken noe spesielt eller oppsiktsvekkende på lappen, men greia var lappen i seg selv. Og håndskriften til Anna selvfølgelig.
Det er nesten et halvt år siden jeg var på jobb sist, og denne lille lappen skrudde tiden tilbake et øyeblikk.
Anna kommuniserer med post-it. Rosa eller gule. Ikke vanlige, men veldig rosa eller veldig gule. På jobb ser man disse lappene overalt, med en liten beskjed fra Anna.
Jeg hadde helt glemt dette, og ble faktisk en smule sentimental der jeg satt med post-it'en i hånda.
Akkurat nå har den klistra seg selv fast til stuebordet, men jeg kommer etterhvert til å finne en ny plass til den. Hvis jeg regelmessig flytter den rundt til nye steder, kan jeg late som jeg er på jobb og plutselig har fått en beskjed fra Anna.
Angående utstillingsåpning; jeg ankom en time senere enn planlagt, etter at Google Maps prøvde å være morsomme ved å sende meg i motsatt retning av galleriet.
Men det er en helt annen historie, som ikke er god nok til å bli fortalt.
torsdag 2. desember 2010
The Radiant City
Listen carefully, godtfolk.
I morra klokka 17-21 er det åpning av utstillingen "The Radiant City".
"Kl. 01:24 den 26. april 1986 inntreffer en ulykke ved Tsjernobyl kjernekraftverk som får en av reaktorene til å eksploderer. 36 timer etter ulykken blir de nesten 50.000 innbyggerne av Pripyat, en by bare 3 kilometer unna, evakuert etter to timers varsel og med et løfte om at de ville kunne vende tilbake etter tre dager. Et område på 30 kvadratkilometer, inkludert Pripyat, ble stengt av og har vært ubeboelig siden, på grunn av radioaktiv forurensning fra ulykken.
Pripyat ble bygget i 1970 for å huse arbeiderne ved Tsjernobylkraftverket. Som mange nye byer i Sovjetunionen, ble byplanleggingen inspirert av den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier's begreper om den utopiske by, eller, som han kalte den, "the radiant city". Le Corbusier ønsket å integrere grøntområder med høyhus, i de store områdene mellom bygningene, men også under dem og på hustakene, hvilket ville skape en ”vertikal hageby”. Hans mål var å tilby arbeiderne enkel tilgang til natur og fritidsområder. Pripyat i dag er en annen slags hageby: ubeboelig for mennesker, men et tilfluktssted for dyreliv.
Den 24. juni 2010 dro Kristiansen inn i eksklusjonssonen som omgir den ødelagte Tsjernobylreaktoren. Han har brukt dette besøket som utgangspunkt for sin avgangsutstilling, som består av fotografisk materiale, video og lydarbeid".
Dette finner sted på KHM Gallery i Malmö.
Kom da!
I morra klokka 17-21 er det åpning av utstillingen "The Radiant City".
"Kl. 01:24 den 26. april 1986 inntreffer en ulykke ved Tsjernobyl kjernekraftverk som får en av reaktorene til å eksploderer. 36 timer etter ulykken blir de nesten 50.000 innbyggerne av Pripyat, en by bare 3 kilometer unna, evakuert etter to timers varsel og med et løfte om at de ville kunne vende tilbake etter tre dager. Et område på 30 kvadratkilometer, inkludert Pripyat, ble stengt av og har vært ubeboelig siden, på grunn av radioaktiv forurensning fra ulykken.
Pripyat ble bygget i 1970 for å huse arbeiderne ved Tsjernobylkraftverket. Som mange nye byer i Sovjetunionen, ble byplanleggingen inspirert av den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier's begreper om den utopiske by, eller, som han kalte den, "the radiant city". Le Corbusier ønsket å integrere grøntområder med høyhus, i de store områdene mellom bygningene, men også under dem og på hustakene, hvilket ville skape en ”vertikal hageby”. Hans mål var å tilby arbeiderne enkel tilgang til natur og fritidsområder. Pripyat i dag er en annen slags hageby: ubeboelig for mennesker, men et tilfluktssted for dyreliv.
Den 24. juni 2010 dro Kristiansen inn i eksklusjonssonen som omgir den ødelagte Tsjernobylreaktoren. Han har brukt dette besøket som utgangspunkt for sin avgangsutstilling, som består av fotografisk materiale, video og lydarbeid".
Dette finner sted på KHM Gallery i Malmö.
Kom da!
fredag 26. november 2010
torsdag 25. november 2010
Været
Det snør og det snør.
Hoppsann! Hva skjedde med bokstavene? De ser annerledes ut? Hva skjer hvis jeg gjørsånn? Oi! Nå ble det veldig rart! Det er da uhyre upraktisk med en lang strek over hele teksten? Best å gjøre noe med den streken før det er for sent. Puh!
Ja, det snør. Det har snødd hele dagen. Eller, hele dagen har ikke vært ennå, men det har snødd hele dagen fram til nå. Og jeg er ingen værkvinne, men derimot en krepsekvinne, men jeg vil tro det fortsetter å snø en stund til.
Flott. Da har jeg begynt blogginga i dag med å prate om været. Fortsetter med Försäkringskassan.
Jeg har nå endelig begynt å få være-hjemme-og-passe-på-Lucy-pengene. Denne gangen tok det faktisk bare to og en halv måned fra jeg egentlig skulle fått dem!
Det finurlige systemet de hadde lagd for å få ut pengene var ganske morsomt. I stedet for å få pengene rett inn på konto, som de klarte å få til med barnetrygd og sjukepenger, fikk jeg i stedet en liten, søt lapp med summen, og beskjed om at jeg kunne hente ut pengene i butikk.
Ekstra praktisk var det at jeg kunne få ut maks 2000 av gangen, og måtte altså gå fjorten ganger fram og tilbake for å få hele summen.
En annen mulighet var hvis man var Nordeakunde. Da kunne jeg sende lappen til Nordea også satte de det inn på konto. Det artige med det var at lappen måtte sendes i en spesiell konvolutt som de bare hadde på Nordea. Jeg måtte altså gå til et Nordeakontor og få en konvolutt for å sende lappen til Nordea!
Vel, jeg tenkte det var best å avlegge Nordea et besøk.
Jeg hadde vært på Nordea en gang før, og visste sånn omtrent hvor det var. Klarte likevel å gå meg bort, men etter å ha gått inn en gate her og bort en gate der, litt høyre og litt venstre på måfå, så kom jeg utrolig nok fram likevel.
Jeg gikk forbi det store vinduet først, og kasta et blikk inn. "Her var det tomt", tenkte jeg. Men det betyr kort ventetid for meg. Hi hi!
Men...hvor er de som jobber der? Og ventestolene og kølappmaskina? Og hvorfor har de tatt bort alle skrankene? Joda, fordi dette var nå bare rådgivingsnordeakontor, og de henviste til en haug med andre Nordeaer som jeg ikke ante hvor var. Lucy visste heller ingenting.
Jeg ringte og utbroderte min fortvilelse til Lars-Andreas, og fikk hjelp av Olof til å finne ut hvor nærmeste normale Nordea befant seg.
Jeg ankom rette instans, trakk et kølappnummer fra helvete og fikk til slutt prate med en hyggelig dame som fant det hysterisk morsomt at jeg kalte ä'en for a med prikker.
Jeg fikk denne konvolutten, putta den i nærmeste postkasse og tenkte for meg selv at dette MÅ jo slå feil, på en eller annen måte.
Men, tro det eller ei, jeg hadde faktisk pengene dagen etter!
Og forresten, det snør fortsatt.
Hoppsann! Hva skjedde med bokstavene? De ser annerledes ut? Hva skjer hvis jeg gjør
Ja, det snør. Det har snødd hele dagen. Eller, hele dagen har ikke vært ennå, men det har snødd hele dagen fram til nå. Og jeg er ingen værkvinne, men derimot en krepsekvinne, men jeg vil tro det fortsetter å snø en stund til.
Flott. Da har jeg begynt blogginga i dag med å prate om været. Fortsetter med Försäkringskassan.
Jeg har nå endelig begynt å få være-hjemme-og-passe-på-Lucy-pengene. Denne gangen tok det faktisk bare to og en halv måned fra jeg egentlig skulle fått dem!
Det finurlige systemet de hadde lagd for å få ut pengene var ganske morsomt. I stedet for å få pengene rett inn på konto, som de klarte å få til med barnetrygd og sjukepenger, fikk jeg i stedet en liten, søt lapp med summen, og beskjed om at jeg kunne hente ut pengene i butikk.
Ekstra praktisk var det at jeg kunne få ut maks 2000 av gangen, og måtte altså gå fjorten ganger fram og tilbake for å få hele summen.
En annen mulighet var hvis man var Nordeakunde. Da kunne jeg sende lappen til Nordea også satte de det inn på konto. Det artige med det var at lappen måtte sendes i en spesiell konvolutt som de bare hadde på Nordea. Jeg måtte altså gå til et Nordeakontor og få en konvolutt for å sende lappen til Nordea!
Vel, jeg tenkte det var best å avlegge Nordea et besøk.
Jeg hadde vært på Nordea en gang før, og visste sånn omtrent hvor det var. Klarte likevel å gå meg bort, men etter å ha gått inn en gate her og bort en gate der, litt høyre og litt venstre på måfå, så kom jeg utrolig nok fram likevel.
Jeg gikk forbi det store vinduet først, og kasta et blikk inn. "Her var det tomt", tenkte jeg. Men det betyr kort ventetid for meg. Hi hi!
Men...hvor er de som jobber der? Og ventestolene og kølappmaskina? Og hvorfor har de tatt bort alle skrankene? Joda, fordi dette var nå bare rådgivingsnordeakontor, og de henviste til en haug med andre Nordeaer som jeg ikke ante hvor var. Lucy visste heller ingenting.
Jeg ringte og utbroderte min fortvilelse til Lars-Andreas, og fikk hjelp av Olof til å finne ut hvor nærmeste normale Nordea befant seg.
Jeg ankom rette instans, trakk et kølappnummer fra helvete og fikk til slutt prate med en hyggelig dame som fant det hysterisk morsomt at jeg kalte ä'en for a med prikker.
Jeg fikk denne konvolutten, putta den i nærmeste postkasse og tenkte for meg selv at dette MÅ jo slå feil, på en eller annen måte.
Men, tro det eller ei, jeg hadde faktisk pengene dagen etter!
Og forresten, det snør fortsatt.
tirsdag 23. november 2010
Smådyr og bittesmå større dyr
Vi har dyr. Skapdyr. Små, ekle billedyr som bor i kjøkkenskapet.
Jeg har funnet dem i popcornet, de har kommet kravlende og krypende ut av melposen når jeg skulle lage pizzadeig, og sist fant jeg en på en tallerken som jeg tok ned fra hylla. Den ålte seg over tallerkenen med hjelp av alle de små, ekle beina sine.
Tallerkenen klarte seg så vidt, billedyret gikk av med døden, og jeg tror jeg fikk varige mèn. Heretter tar jeg tak helt ytterst på tallerkenkanten og vipper den bakover mens jeg tar den ned. For å forhindre et flygende angrep ovenfra.
Det er et lite vesen som tæller rundt på badet også, men den ser jeg ikke så ofte lenger.
På utsia utgangsdøra er det en trapp. På hver side av trappa er det noen svære busker.
Da jeg var på vei ut i går, kom det en bitteliten skapning pilende ut fra det venstre buskaset, og bråstoppa rett foran beina mine.
Det var en liten mus! Den var så søt, og jeg hadde så lyst til å ta den med opp og vise den til Bernard!
Men den hadde nok noe viktig den skulle gjøre, for plutselig skynda den seg videre og ble borte.
Jeg har funnet dem i popcornet, de har kommet kravlende og krypende ut av melposen når jeg skulle lage pizzadeig, og sist fant jeg en på en tallerken som jeg tok ned fra hylla. Den ålte seg over tallerkenen med hjelp av alle de små, ekle beina sine.
Tallerkenen klarte seg så vidt, billedyret gikk av med døden, og jeg tror jeg fikk varige mèn. Heretter tar jeg tak helt ytterst på tallerkenkanten og vipper den bakover mens jeg tar den ned. For å forhindre et flygende angrep ovenfra.
Det er et lite vesen som tæller rundt på badet også, men den ser jeg ikke så ofte lenger.
På utsia utgangsdøra er det en trapp. På hver side av trappa er det noen svære busker.
Da jeg var på vei ut i går, kom det en bitteliten skapning pilende ut fra det venstre buskaset, og bråstoppa rett foran beina mine.
Det var en liten mus! Den var så søt, og jeg hadde så lyst til å ta den med opp og vise den til Bernard!
Men den hadde nok noe viktig den skulle gjøre, for plutselig skynda den seg videre og ble borte.
mandag 22. november 2010
Ny favorittstilling på stellebordet
Jepp.
Man legger ho fra seg sånn:
Fire og et halvt sekund senere ligger ho sånn:
Det som er ekstra praktisk med denne, er at det å ta på bleia rett er like enkelt som det ser ut.
Lucy og bie
Det har gått opp for Lucy at det faktisk går an å bruke armene og henda til noe mer enn å bare veive med og sutte på.
Her har ho tatt tak i yndlingsbia og prøver å spise den til lunsj.
Her har ho tatt tak i yndlingsbia og prøver å spise den til lunsj.
fredag 19. november 2010
Welcome to the Hellmouth
The Harvest
Witch
Teacher's Pet
Never Kill a Boy on the First Date
The Pack
Angel
I, Robot... You Jane
The Puppet Show
Nightmares
Out of Mind, Out of Sight
Prophecy Girl
De er der...alle sammen. Jeg trodde jeg hadde mista fire av dem, men de er der. De er der!
Witch
Teacher's Pet
Never Kill a Boy on the First Date
The Pack
Angel
I, Robot... You Jane
The Puppet Show
Nightmares
Out of Mind, Out of Sight
Prophecy Girl
De er der...alle sammen. Jeg trodde jeg hadde mista fire av dem, men de er der. De er der!
Tv Norge
Svenske tv-kanaler er kjedelig! Alle kanalene sender det samme, også sender de repriser på alt sammen etterpå. Dessuten er det bare noen få ting det går an å se på. Som Simpsons, Big Bang Theory og 2 1/2 men.
Derfor har jeg kjøpt Tv Norge i en måned, så er det i hvertfall LITT mer å velge i!
I dag har det forresten snødd i Malmö. Eller, ikke så mye snø som hvitt regn, men jeg kaller det snø for nå. Det var hvitt på bilene.
Nå er det borte.
Derfor har jeg kjøpt Tv Norge i en måned, så er det i hvertfall LITT mer å velge i!
I dag har det forresten snødd i Malmö. Eller, ikke så mye snø som hvitt regn, men jeg kaller det snø for nå. Det var hvitt på bilene.
Nå er det borte.
torsdag 18. november 2010
Sheer Cover
Akkurat!
Nå skal jeg skrive om noe jeg verken kan eller bryr meg no særlig om, nemlig smoinke. Jeg vet selvfølgelig at det heter sminke og ikke smoinke. Det var en skrivefeil fra min side. Eller, fra tastaturets side, det kommer litt an på hvordan man ser på det.
Sminke var det ja. Jeg er ingen stor sminkebruker, men maler vanligvis på meg foundation når jeg skal ut blant folk. Noen ganger kliner jeg til med mascara også, men det har blitt veldig sjelden. Det er så kjedelig å ta det av igjen om kvelden.
Jeg hater å bruke penger på sminke, og H&M har en helt brukbar foundation til 39 kroner. Jeg prøvde å kjøpe H&M-foundationen, men da satte Lars-Andreas ned foten. Det fikk visst være grenser. Derfor bruker jeg foundation fra Max Factor. Jeg husker ikke akkurat hva den koster, men det er mer enn 39 kroner og jeg er faktisk veldig fornøyd med den.
Noe jeg er enda mer fornøyd med er mineralpudderet fra Mary Kay. Det er helt genialt, og jeg brukte det ganske lenge selv om det kosta fiiiiirehundrekroner! Så slutta ho som jeg kjøpte det av, å jobbe med Mary Kay, og jeg tok meg aldri bryet med å finne en ny Mary Kay-person så jeg gikk tilbake til Max Factor igjen. Helt til nå.
Sheer Cover. Asså, ho derre i CSI Miami bruker det, så det mååå jo være bra, ikke sant? Ho er jo kjendis og greier, i USA tilogmed lissom. Asså serriøst.
Så jeg bestilte det (jada, det var TV-shop igjen...), og fikk det i går. Det var en passe stor boks med masse plass øverst i boksen, og hvis jeg så nøye etter kunne jeg skimte litt pudder helt nederst. Jøss. Jeg har betalt 199 kroner pluss frakt for en boks med luft.
I dag prøvde jeg det og det så bra ut, men lukta dritt. Lukta går det vel an å stå ut med de tre dagene pudderet varer vil jeg tro.
Sheer Cover har fornøydgaranti. Man kan bruke opp alt og likevel få igjen pengene hvis man ikke er fornøyd.
Det er jo bra, men hvem er det som gidder det?
Max Factor, here I come (back).
Nå skal jeg skrive om noe jeg verken kan eller bryr meg no særlig om, nemlig smoinke. Jeg vet selvfølgelig at det heter sminke og ikke smoinke. Det var en skrivefeil fra min side. Eller, fra tastaturets side, det kommer litt an på hvordan man ser på det.
Sminke var det ja. Jeg er ingen stor sminkebruker, men maler vanligvis på meg foundation når jeg skal ut blant folk. Noen ganger kliner jeg til med mascara også, men det har blitt veldig sjelden. Det er så kjedelig å ta det av igjen om kvelden.
Jeg hater å bruke penger på sminke, og H&M har en helt brukbar foundation til 39 kroner. Jeg prøvde å kjøpe H&M-foundationen, men da satte Lars-Andreas ned foten. Det fikk visst være grenser. Derfor bruker jeg foundation fra Max Factor. Jeg husker ikke akkurat hva den koster, men det er mer enn 39 kroner og jeg er faktisk veldig fornøyd med den.
Noe jeg er enda mer fornøyd med er mineralpudderet fra Mary Kay. Det er helt genialt, og jeg brukte det ganske lenge selv om det kosta fiiiiirehundrekroner! Så slutta ho som jeg kjøpte det av, å jobbe med Mary Kay, og jeg tok meg aldri bryet med å finne en ny Mary Kay-person så jeg gikk tilbake til Max Factor igjen. Helt til nå.
Sheer Cover. Asså, ho derre i CSI Miami bruker det, så det mååå jo være bra, ikke sant? Ho er jo kjendis og greier, i USA tilogmed lissom. Asså serriøst.
Så jeg bestilte det (jada, det var TV-shop igjen...), og fikk det i går. Det var en passe stor boks med masse plass øverst i boksen, og hvis jeg så nøye etter kunne jeg skimte litt pudder helt nederst. Jøss. Jeg har betalt 199 kroner pluss frakt for en boks med luft.
I dag prøvde jeg det og det så bra ut, men lukta dritt. Lukta går det vel an å stå ut med de tre dagene pudderet varer vil jeg tro.
Sheer Cover har fornøydgaranti. Man kan bruke opp alt og likevel få igjen pengene hvis man ikke er fornøyd.
Det er jo bra, men hvem er det som gidder det?
Max Factor, here I come (back).
onsdag 17. november 2010
Skumle natta
Det har aldri vært noe problem å legge Sprell for natta. De aller fleste kvelder i hvertfall.
Det har sikkert mye å si at vi ikke tvinger ho til å sove klokka sju bare fordi ekspertene sier at vi skal gjøre det. Det får komme når ho er litt større.
Vi legger ho i vogga når vi merker at ho er trøtt, også sovner ho.
De første ukene kunne klokka bli både tolv og ett før det skjedde, men det gikk seg til av seg selv, og nå legger ho seg mellom halv åtte og halv ni. Sånn omtrent.
De to siste ukene derimot, har ho protestert verre på å legge seg selv om ho helt tydelig har vært kjempetrøtt. Et par ganger har ho sovna, for så å våkne en halvtime senere og hyyyylskrike. Da er det ingenting som virker annet enn å bære ho rundt og rundt i leiligheten. Med en gang vi stopper eller vi prøver å sette vårs ned er vrælinga i gang igjen.
Siden det har tatt to til fire timer å få ho til å sovne igjen, sier det seg selv at det er TUNGT å gå og bære på en fem-kilos klædd så lenge.
Den vrælinga er så høy og intens at man ikke kan høre hva man selv tenker, og det har vært noen kvelder jeg ikke hadde blitt det spor overraska om barnevernet hadde stått på døra. Det høres jo ut som ho blir mishandla.
Mandag kveld var en sånn kveld. Jeg hadde gått rundt i to timer med en overtrøtt liten jente, og det var en halvtime sia siste vræl, så jeg prøvde å legge ho ned i vogga igjen. Da satte det i gang med det samme ho landa på madrassen, og man kan trygt si jeg ble en smule oppgitt.
Jeg begynte å tenke etter hva som var forskjellig nå, fra når ho sover på dagen. Det er nemlig aldri noe problem å sovne på dagen.
Det eneste jeg kunne komme på var at om dagen er det lyst, og om kvelden er det mørkt. Vi skrur alltid av lyset når ho legger seg for kvelden, litt sånn for å markere forskjell på dag og natt.
Det skader ikke å prøve tenkte jeg. Tok ho opp, gikk bort og skrudde på lyset og la ho ned igjen. Tror dere ikke ungen bare snudde seg rundt, lukka øynene og sovna!
Sprell har blitt stor nok til å bli redd i mørket stakkar.
De to siste kveldene har vi hatt lyset på når ho legger seg, og begge gangene har ho sovna uten protester av noe slag.
Vi er tilbake til det gamle systemet:
Sove 20.30.
Våkner og er sulten rundt 5.
Sove til 8.30, og da er det morran.
Håper bare det fortsetter sånn!
Det har sikkert mye å si at vi ikke tvinger ho til å sove klokka sju bare fordi ekspertene sier at vi skal gjøre det. Det får komme når ho er litt større.
Vi legger ho i vogga når vi merker at ho er trøtt, også sovner ho.
De første ukene kunne klokka bli både tolv og ett før det skjedde, men det gikk seg til av seg selv, og nå legger ho seg mellom halv åtte og halv ni. Sånn omtrent.
De to siste ukene derimot, har ho protestert verre på å legge seg selv om ho helt tydelig har vært kjempetrøtt. Et par ganger har ho sovna, for så å våkne en halvtime senere og hyyyylskrike. Da er det ingenting som virker annet enn å bære ho rundt og rundt i leiligheten. Med en gang vi stopper eller vi prøver å sette vårs ned er vrælinga i gang igjen.
Siden det har tatt to til fire timer å få ho til å sovne igjen, sier det seg selv at det er TUNGT å gå og bære på en fem-kilos klædd så lenge.
Den vrælinga er så høy og intens at man ikke kan høre hva man selv tenker, og det har vært noen kvelder jeg ikke hadde blitt det spor overraska om barnevernet hadde stått på døra. Det høres jo ut som ho blir mishandla.
Mandag kveld var en sånn kveld. Jeg hadde gått rundt i to timer med en overtrøtt liten jente, og det var en halvtime sia siste vræl, så jeg prøvde å legge ho ned i vogga igjen. Da satte det i gang med det samme ho landa på madrassen, og man kan trygt si jeg ble en smule oppgitt.
Jeg begynte å tenke etter hva som var forskjellig nå, fra når ho sover på dagen. Det er nemlig aldri noe problem å sovne på dagen.
Det eneste jeg kunne komme på var at om dagen er det lyst, og om kvelden er det mørkt. Vi skrur alltid av lyset når ho legger seg for kvelden, litt sånn for å markere forskjell på dag og natt.
Det skader ikke å prøve tenkte jeg. Tok ho opp, gikk bort og skrudde på lyset og la ho ned igjen. Tror dere ikke ungen bare snudde seg rundt, lukka øynene og sovna!
Sprell har blitt stor nok til å bli redd i mørket stakkar.
De to siste kveldene har vi hatt lyset på når ho legger seg, og begge gangene har ho sovna uten protester av noe slag.
Vi er tilbake til det gamle systemet:
Sove 20.30.
Våkner og er sulten rundt 5.
Sove til 8.30, og da er det morran.
Håper bare det fortsetter sånn!
mandag 15. november 2010
lørdag 13. november 2010
Andre kunstopplevelse
I dag var vi på kunståpning igjen.
Etter å ha sett på mye kunst og mange folk ble det litt for slitsomt å være våken, og ho sovna søtt i tøystykket.
Det var Fredrik Værslev som hadde utstilling, og Lucy fant bildene han stilte ut særdeles fengende.
Etter å ha sett på mye kunst og mange folk ble det litt for slitsomt å være våken, og ho sovna søtt i tøystykket.
onsdag 10. november 2010
tirsdag 9. november 2010
:)
Dine klær:
Det første barnet - Du begynner å bruke mammaklær straks gynekologen har fortalt at du er gravid
Det andre barnet - Du bruker dine vanlige klær så lenge som mulig
Det tredje barnet - Dine vanlige klær er også dine mammaklær
Barnets navn:
Det første barnet - Du smugleser alle navnebøker som finnes og øver deg på å uttale og finner ulike måter å stave dine favorittnavn på
Det andre barnet - Noen må jo oppkalle barnet sitt etter tante Magda, ikke sant? Hvorfor ikke du...
Det tredje barnet - Du slår opp i en bok, peker tilfeldig på et navn, og VIPS, barnet heter Karl Rutger!
Forberedelser til fødsel:
Det første barnet - Du gjør pusteøvelser regelmessig
Det andre barnet - Du gidder ikke gjøre pusteøvelser fordi du husker de fra forrige gang, og det funket ikke
Det tredje barnet - Du ber om å få bedøvelse i åttende måned
Barnets klær:
Det første barnet - Du bretter alle klærne pent sammen og sorterer de etter farge i babyens eget lille skap
Det andre barnet - Du sjekker om alle klærne er rene, og kaster bare de med de største og synlige flekkene
Det tredje barnet - Hvorfor kan ikke gutter også bruke rosa??
Ting å uroe seg for:
Det første barnet - Ved minste tegn på at alt ikke er som det skal - et kort lite skrik- så tar du opp babyen
Det andre barnet - Du tar ikke opp babyen før den gråter så høyt at den kan vekke førstefødte
Det tredje barnet - Du lærer treåringen din hvordan man trekker opp mekaniske leker
Aktiviteter:
Det første barnet - Du tar med babyen på svømming, gymnastikk og baby treff
Det andre barnet - Du tar med babyen på babygym
Det tredje barnet - Du tar med babyen når du skal ut å handle
Om å gå ut:
Det første barnet - Første gangen du overlater barnet til en barnevakt, ringer du fem ganger i løpet av kvelden
Det andre barnet - I det du går ut døren husker du å legge igjen telefonnummer du kan nåes på
Det tredje barnet - Du sier at barnevakten kan ringe hvis blodet flyter
Hjemme:
Det første barnet - Du tilbringer nesten hele dagen på å beundre babyen
Det andre barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å passe på at din førstefødte ikke knuffer babyen
Det tredje barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å gjemme deg for barna
Fotografering:
Det første barnet - du har 2 500 bilder fra det første året. Alle ansiktsuttrykk skal dokumenteres, og familien dynges ned med bilder og små videosnutter på mail
Det andre barnet - Du har ca 500 bilder fra det første året, de aller fleste er av det minste barnet som henger i hælene på den største
Det tredje barnet - Du har ca 50 bilder fra det første året. Minsten kan skimtes på gulvet i bakgrunnen på noen få av dem.
Bading:
Det første barnet- bades hver dag
Det andre barnet- bades en gang i uka
Det tredje barnet - støvtørkes før jul og påske
Smokken:
Det første barnet- smokken blir kokt hver gang den har vært i kontakt med noe annet enn babyen
Det andre barnet- smokken skylles kjapt, evt. sutter man av driten
Det tredje barnet - smokken blir rista så de største sandkornene/ hybelkaninene detter av
Det første barnet - Du begynner å bruke mammaklær straks gynekologen har fortalt at du er gravid
Det andre barnet - Du bruker dine vanlige klær så lenge som mulig
Det tredje barnet - Dine vanlige klær er også dine mammaklær
Barnets navn:
Det første barnet - Du smugleser alle navnebøker som finnes og øver deg på å uttale og finner ulike måter å stave dine favorittnavn på
Det andre barnet - Noen må jo oppkalle barnet sitt etter tante Magda, ikke sant? Hvorfor ikke du...
Det tredje barnet - Du slår opp i en bok, peker tilfeldig på et navn, og VIPS, barnet heter Karl Rutger!
Forberedelser til fødsel:
Det første barnet - Du gjør pusteøvelser regelmessig
Det andre barnet - Du gidder ikke gjøre pusteøvelser fordi du husker de fra forrige gang, og det funket ikke
Det tredje barnet - Du ber om å få bedøvelse i åttende måned
Barnets klær:
Det første barnet - Du bretter alle klærne pent sammen og sorterer de etter farge i babyens eget lille skap
Det andre barnet - Du sjekker om alle klærne er rene, og kaster bare de med de største og synlige flekkene
Det tredje barnet - Hvorfor kan ikke gutter også bruke rosa??
Ting å uroe seg for:
Det første barnet - Ved minste tegn på at alt ikke er som det skal - et kort lite skrik- så tar du opp babyen
Det andre barnet - Du tar ikke opp babyen før den gråter så høyt at den kan vekke førstefødte
Det tredje barnet - Du lærer treåringen din hvordan man trekker opp mekaniske leker
Aktiviteter:
Det første barnet - Du tar med babyen på svømming, gymnastikk og baby treff
Det andre barnet - Du tar med babyen på babygym
Det tredje barnet - Du tar med babyen når du skal ut å handle
Om å gå ut:
Det første barnet - Første gangen du overlater barnet til en barnevakt, ringer du fem ganger i løpet av kvelden
Det andre barnet - I det du går ut døren husker du å legge igjen telefonnummer du kan nåes på
Det tredje barnet - Du sier at barnevakten kan ringe hvis blodet flyter
Hjemme:
Det første barnet - Du tilbringer nesten hele dagen på å beundre babyen
Det andre barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å passe på at din førstefødte ikke knuffer babyen
Det tredje barnet - Du tilbringer en stor del av dagen på å gjemme deg for barna
Fotografering:
Det første barnet - du har 2 500 bilder fra det første året. Alle ansiktsuttrykk skal dokumenteres, og familien dynges ned med bilder og små videosnutter på mail
Det andre barnet - Du har ca 500 bilder fra det første året, de aller fleste er av det minste barnet som henger i hælene på den største
Det tredje barnet - Du har ca 50 bilder fra det første året. Minsten kan skimtes på gulvet i bakgrunnen på noen få av dem.
Bading:
Det første barnet- bades hver dag
Det andre barnet- bades en gang i uka
Det tredje barnet - støvtørkes før jul og påske
Smokken:
Det første barnet- smokken blir kokt hver gang den har vært i kontakt med noe annet enn babyen
Det andre barnet- smokken skylles kjapt, evt. sutter man av driten
Det tredje barnet - smokken blir rista så de største sandkornene/ hybelkaninene detter av
Close Baby Carrier
Nå er ikke Lucy av den typen som må bli båret rundt hele tia. Ho har ennå ikke hatt noen gråtenatt for eksempel. Likevel kan det være greit å ha ho med seg rundt omkring, i vaskekjeller'n for eksempel, og samtidig ha begge hender fri.
Vi fikk låne en Baby Bjørn bæresele av Anneline, men nå skal ho brått poppe ut en unge til i januar, så ho kommer til å trenge den selv.
Vi fikk låne en Baby Bjørn bæresele av Anneline, men nå skal ho brått poppe ut en unge til i januar, så ho kommer til å trenge den selv.
Anneline: MINN meg på å ta den med hjem til jul!!
Vi har ikke brukt den så veldig mye, men det er uansett greit at muligheten til bæring er der. Jeg hadde litt lyst til å prøve bæresjal, siden det ikke er så bra for babyryggen å sitte lenge av gangen i bæresele. Men jeg hørte om en dame som knøt sjalet feil en gang, sånn at når ho skulle putte ungen oppi så datt den bare rett igjennom. Da tenkte jeg at det kommer sannynligvis til å skje meg hvis jeg skaffer et sånt.
Det er mange ting som ikke er min sterke side, og SJALKNYTING er garantert en av dem.
På Bæreglede fant jeg likevel denne. Close Baby Carrier heter den. Det er et slags sjal, men lettere å bruke, og ikke minst; den skal visstnok være idiotsikker!
Det viste seg at det ikke gikk an å finne ut selv hvordan den fungerer, men jeg har både lest den lille boka og sett på instruksjons-DVD. Var litt redd jeg skulle te meg som de i VG-reklama, men det er faktisk veldig lett bare man vet hvordan man skal gjøre det. Dessuten prøvde jeg første gangen med noe som ikke går i stykker hvis man mister det.
Da jeg syntes jeg kunne det, var det Lucys tur til å prøvekjøre. Ho gjorde det klart med en gang at det var et fryktelig kjedelig sted å være. Man så jo ingenting! Til slutt gikk ho med på et kompromiss: Det gikk greit å sitte der så lenge ho slapp nakkestøtte. Det får være greit for denne gang, selv om det betyr at jeg ikke har begge hender fri likevel, i hvertfall ikke fram til ho kan holde hodet helt selv.
søndag 7. november 2010
Novemberlørdag
I dag sov vi leeenge, faktisk helt til halv tolv! Jeg og Lucy i hvertfall. Våkna av en morgenfugl som tok bilder av vårs.
Vi stod endelig opp, og så gikk vi til byen for å kjøpe genser. Lars-Andreas skulle kjøpe genser. Han fikk seg genser, eller skjorte egentlig, og jeg som bare skulle være med som moralsk støtte, endte opp med klær for 2000 kroner. Så nå håper jeg virkelig at det begynner å komme inn noe penger fra Försäkringskassan!
Vi stod endelig opp, og så gikk vi til byen for å kjøpe genser. Lars-Andreas skulle kjøpe genser. Han fikk seg genser, eller skjorte egentlig, og jeg som bare skulle være med som moralsk støtte, endte opp med klær for 2000 kroner. Så nå håper jeg virkelig at det begynner å komme inn noe penger fra Försäkringskassan!
Lucy handla en gul refleks til vogna. Den var gratis.
Vi gikk også innom Mido og henta Salad Chef'en min som hadde kommet. Jeg trodde det var en liten plastbolle og noe knivgreier, men det viste seg å være voldsomt med maskineri. Og en salatsentrifuge faktisk. OG to krus som fulgte med.
Da vi kom hjem hadde vi litt nakketrening og øvde på å løfte hodet. Vi har vært litt dårlige til å trene på det i det siste, men Lucy har blitt veldig flink likevel!
torsdag 4. november 2010
Hundeeiere og andre skadedyr
Hva er det vanskelige med å plukke opp når hunden din har gått på do på fortauet?
Jeg og Lucy var ute og gikk i dag, og Lucy kjørte midt oppi no gulbrune ekle greier med det ene hjulet. Jeg oppdaga det ikke før vi var hjemme og jeg skulle laste vogna inn i bilen. Da fikk jeg det nemlig på begge henda. Digg.
Det var ikke noe å tørke av med i mils omkrets, og selvfølgelig mista Lucy smokken akkurat da og lå på fortauet (i bagen, siden jeg ikke anser ho for stor nok til å ligge rundt på fortau alene ennå) og hylte.
På grunn av hunderestene jeg hadde på henda kunne jeg ikke verken løfte ho opp eller putte inn smokken igjen, så ho ble pent nødt til å ligge og gråte fram til jeg hadde fått vogna inn i bilen og kommet meg opp og vaska det bort.
I tillegg lå det en flue og fløt i colaglasset mitt.
Argh!
Jeg og Lucy var ute og gikk i dag, og Lucy kjørte midt oppi no gulbrune ekle greier med det ene hjulet. Jeg oppdaga det ikke før vi var hjemme og jeg skulle laste vogna inn i bilen. Da fikk jeg det nemlig på begge henda. Digg.
Det var ikke noe å tørke av med i mils omkrets, og selvfølgelig mista Lucy smokken akkurat da og lå på fortauet (i bagen, siden jeg ikke anser ho for stor nok til å ligge rundt på fortau alene ennå) og hylte.
På grunn av hunderestene jeg hadde på henda kunne jeg ikke verken løfte ho opp eller putte inn smokken igjen, så ho ble pent nødt til å ligge og gråte fram til jeg hadde fått vogna inn i bilen og kommet meg opp og vaska det bort.
I tillegg lå det en flue og fløt i colaglasset mitt.
Argh!
onsdag 3. november 2010
Legebesøk
Lucy blir to måneder om en uke, og var hos legen for første gang i dag. Lucy likte IKKE legen! Det gikk helt greit de første to minuttene. Så begynte legen å nærme seg, og furteleppa stakk plutselig laaangt ut, som om ho skjønte hva som skulle skje.
Legen lytta på ho, kjente på magen, lyste i øya og diverse annet, og hele tia illskrek ho. Helsesøstra bytta plass med meg så jeg sto nærmest, men da var det allerede for sent. Ungen hylte og hylte, slo seg vrang og nekta å løfte hodet når ho ble lagt på magen. Legen prøvde å ringe med en liten bjelle, vise ho et lite kosedyr, men ga til slutt opp og sa det var greit. Vi har jo sett hjemme at ho klarer det.
Alt sto bra til. Legen var ferdig, men for Lucy var allerede dagen ødelagt. Veiing og måling gjensto, og ho hylte om mulig enda høyere fram til bleie og halvparten av klærne var på igjen og ho fikk komme opp til pappan sin.
Det må ha vært en dårlig dag for Lucy. Ho er jo vanligvis så snill og rolig. Sist ho ble veid var ho til og med skrubbsulten stakkar, men ho gråt ikke for det.
Ho var fortsatt litt sinna da vi kom hjem igjen, men nå har ho sovet søtt i et par timer og forhåpentligvis fått bearbeida en del av denne traumatiske dagen.
Nå er ho 57,5 cm lang og veier 4770 gram.
8,5 cm lengre og 1380 gram tyngre enn da ho ble født.
Bilder fra den siste tiden:
tirsdag 2. november 2010
mandag 1. november 2010
Salad Chef
Nå som jeg av en eller annen grunn står opp tidlig, får jeg med meg disse laaange reklamene på tv som bare går om morran. De som varer et kvarter hver. Minst.
Reklamene handler alltid om en veldig amerikansk husmor med lett intelligens som har minst ett barn og dermed ikke tid til NOESOMHELST! I hvertfall ikke lage middag eller vaske badet på vanlig måte.
Mens den übertravle husmoren ligger på alle fire, med håret til alle kanter, og skrubber kjøkkengulvet med tannbørste og Lano, dukker det heldigvis opp en mann akkurat i rett øyeblikk. Han har nemlig med seg en eller annen supermaskin som husmoren får prøve, og vips så er kjøkkengulvet skinnende rent og sterilisert på under fem minutter. Ikke bare det, men husmoren er plutselig flott sminka og håret perfekt oppsatt.
Hun, som aldri trodde hun kunne bli lykkelig igjen, har funnet tilbake livsgleden takket være Perfect Steam Cleaner X2000 eller lignende.
Disse reklamene blir faktisk bare dummere og dummere. I dag så jeg en sånn lang reklame for en vidundermaskin som heter Salad Chef.
Salad Chef er en sak som kutter frukt og grønnsaker (og, tenk, kyllingbryst) i terninger for deg, veldig fort, så du slipper å gjøre det selv.
Først viste de en middelaldrende dame som faktisk var i FULL JOBB, og hadde dermed verken tid eller ork til å skjære opp frukt når ho kom hjem fra jobb. Neivel? Hvis det er tilfelle, vil jeg tro at denne damen har et litt større problem enn sløve kniver, og at det muligens er på tide å pensjonere seg snart?
Også kom husmoren da. Middagen gikk selvfølgelig alltid i vasken. Det tok så lang tid å skjære opp grønnsakene til suppa for hånd, så når maten endelig var ferdig var mann og barn sure og hadde mista appetitten (???).
Altså, hvis jeg er veldig sulten og maten tar lang tid, så slutter jeg ikke å være sulten etter en stund. Er det unormalt?
Et av argumentene for å kjøpe denne, var at da slapp man å bruke masse penger på masse forskjellig kjøkkenutstyr for å kunne skjære ting i terninger.
Ja...for jeg eier ikke et skjærebrett og en kniv fra før.
I tillegg, hvis man bestilte med en gang, fikk man med et rivjern, HELT GRATIS! Kjempeflott tilbud, for ingen eier jo et rivjern fra før heller mener jeg.
Ikke klarer jeg å identifisere meg med noen av menneskene i reklamene heller. Jeg grøsser litt når jeg tenker på at denne husmoren sannsynligvis bare er noen få år eldre enn meg. Jeg sverger på at jeg skal aldri, ALDRI vie livet mitt til eller basere livskvaliteten min på å ha et skinnende rent hus eller å lage middag fra bunn av hver eneste dag. Det finnes viktigere ting å bruke tiden på.
LIKEVEL ligger det en kvittering på bordet som takker for min bestilling av Salad Chef og Salad Chef Skärinstatser.
Jeg vet ikke engang hva "skärinstatser" er, men jeg fikk det på kjøpet for bare 199 kroner ekstra.
Reklamene handler alltid om en veldig amerikansk husmor med lett intelligens som har minst ett barn og dermed ikke tid til NOESOMHELST! I hvertfall ikke lage middag eller vaske badet på vanlig måte.
Mens den übertravle husmoren ligger på alle fire, med håret til alle kanter, og skrubber kjøkkengulvet med tannbørste og Lano, dukker det heldigvis opp en mann akkurat i rett øyeblikk. Han har nemlig med seg en eller annen supermaskin som husmoren får prøve, og vips så er kjøkkengulvet skinnende rent og sterilisert på under fem minutter. Ikke bare det, men husmoren er plutselig flott sminka og håret perfekt oppsatt.
Hun, som aldri trodde hun kunne bli lykkelig igjen, har funnet tilbake livsgleden takket være Perfect Steam Cleaner X2000 eller lignende.
Disse reklamene blir faktisk bare dummere og dummere. I dag så jeg en sånn lang reklame for en vidundermaskin som heter Salad Chef.
Salad Chef er en sak som kutter frukt og grønnsaker (og, tenk, kyllingbryst) i terninger for deg, veldig fort, så du slipper å gjøre det selv.
Først viste de en middelaldrende dame som faktisk var i FULL JOBB, og hadde dermed verken tid eller ork til å skjære opp frukt når ho kom hjem fra jobb. Neivel? Hvis det er tilfelle, vil jeg tro at denne damen har et litt større problem enn sløve kniver, og at det muligens er på tide å pensjonere seg snart?
Også kom husmoren da. Middagen gikk selvfølgelig alltid i vasken. Det tok så lang tid å skjære opp grønnsakene til suppa for hånd, så når maten endelig var ferdig var mann og barn sure og hadde mista appetitten (???).
Altså, hvis jeg er veldig sulten og maten tar lang tid, så slutter jeg ikke å være sulten etter en stund. Er det unormalt?
Et av argumentene for å kjøpe denne, var at da slapp man å bruke masse penger på masse forskjellig kjøkkenutstyr for å kunne skjære ting i terninger.
Ja...for jeg eier ikke et skjærebrett og en kniv fra før.
I tillegg, hvis man bestilte med en gang, fikk man med et rivjern, HELT GRATIS! Kjempeflott tilbud, for ingen eier jo et rivjern fra før heller mener jeg.
Ikke klarer jeg å identifisere meg med noen av menneskene i reklamene heller. Jeg grøsser litt når jeg tenker på at denne husmoren sannsynligvis bare er noen få år eldre enn meg. Jeg sverger på at jeg skal aldri, ALDRI vie livet mitt til eller basere livskvaliteten min på å ha et skinnende rent hus eller å lage middag fra bunn av hver eneste dag. Det finnes viktigere ting å bruke tiden på.
LIKEVEL ligger det en kvittering på bordet som takker for min bestilling av Salad Chef og Salad Chef Skärinstatser.
Jeg vet ikke engang hva "skärinstatser" er, men jeg fikk det på kjøpet for bare 199 kroner ekstra.
torsdag 28. oktober 2010
Ti kroner til overs
I dag var jeg på Coop ved Folkets Park for å pante flasker. Der treffer man ofte folk som tigger penger. Fattige, hjemløse, narkomane.
En fyr hadde slått seg ned ved panteautomaten med en haug poser som sikkert inneholdt diverse eiendeler. Ustelt, med siggen i munnviken og slørete blikk. Jeg tenkte med meg selv at hvis han oppfører seg pent skal han få pantelappen når jeg er ferdig. Jeg hadde såpass med flasker at det nesten ville være nok til en pakke røyk i det minste.
Jeg begynner å pante. Fyren reiser seg og begynner å gå rastløst fram og tilbake. Så registrerer jeg at han står og ser på meg. Jeg later som ingenting og panter videre. Etter en liten stund snur jeg meg for å sjekke hva han driver med. Han glaner fortsatt. Jeg smiler litt halvveis og snur meg fort tilbake igjen. Da kommer fyren bort og mumler ett eller annet mens han holder fram en pantelapp verdt ti kroner.
Jeg, som ikke skjønner skånsk for fem flate øre, svarer med et "Hmmmm"?
Fyren: "Ti kroner"?
(Nei, han sier det ikke på norsk, men jeg oversetter til glede for mine norske lesere).
Jeg: "Eh...?"
Fyren: "Vil du ha ti kroner"?
Jeg: "Eeee, nei takk".
Han snur seg og går lenger bort, faktisk en smule irritert, og prøver så å gi lappen til en mann som er på vei ut av butikken. Han tok heller ikke i mot den generøse gaven, og fyren forsvinner.
Når jeg nesten er ferdig med å pante dukker han opp igjen fra intet.
Fyren: "Har du klokke eller"?
Jeg: "Ja, bare vent litt". Jeg roter etter mobilen.
Fyren: "Nei, nei, nei! Hvor mye er den"??
Jeg: "Klokka er halv seks".
Fyren: "Noe i halv seks, eller halv seks prikk"?
Jeg: "Halv seks prikk", svarte jeg lystig. Det var ikke helt sant, for den var faktisk ett minutt på halv seks.
Fyren: "Faen, faen, FAEN"!
Så pakka han sakene sine i en fei og skyndta seg ut i verden.
Jeg ble stående igjen og lure på hvorfor han hadde sånn hastverk. Hvor skulle han? Hvorfor skulle han dit? Hvem skulle han treffe? Kom han til å komme for sent?
Og ikke minst: Greit, jeg hadde ikke sminka meg, men så jeg virkelig så shabby ut at han trodde jeg trengte de ti kronene mer enn han?
Eller var han bare ny i gamet og hadde misforstått tiggekonseptet med hvilken vei pengene skulle gå?
Uansett, han hadde dårlig tid.
Places to go, people to meet.
Det hadde ikke jeg.
En fyr hadde slått seg ned ved panteautomaten med en haug poser som sikkert inneholdt diverse eiendeler. Ustelt, med siggen i munnviken og slørete blikk. Jeg tenkte med meg selv at hvis han oppfører seg pent skal han få pantelappen når jeg er ferdig. Jeg hadde såpass med flasker at det nesten ville være nok til en pakke røyk i det minste.
Jeg begynner å pante. Fyren reiser seg og begynner å gå rastløst fram og tilbake. Så registrerer jeg at han står og ser på meg. Jeg later som ingenting og panter videre. Etter en liten stund snur jeg meg for å sjekke hva han driver med. Han glaner fortsatt. Jeg smiler litt halvveis og snur meg fort tilbake igjen. Da kommer fyren bort og mumler ett eller annet mens han holder fram en pantelapp verdt ti kroner.
Jeg, som ikke skjønner skånsk for fem flate øre, svarer med et "Hmmmm"?
Fyren: "Ti kroner"?
(Nei, han sier det ikke på norsk, men jeg oversetter til glede for mine norske lesere).
Jeg: "Eh...?"
Fyren: "Vil du ha ti kroner"?
Jeg: "Eeee, nei takk".
Han snur seg og går lenger bort, faktisk en smule irritert, og prøver så å gi lappen til en mann som er på vei ut av butikken. Han tok heller ikke i mot den generøse gaven, og fyren forsvinner.
Når jeg nesten er ferdig med å pante dukker han opp igjen fra intet.
Fyren: "Har du klokke eller"?
Jeg: "Ja, bare vent litt". Jeg roter etter mobilen.
Fyren: "Nei, nei, nei! Hvor mye er den"??
Jeg: "Klokka er halv seks".
Fyren: "Noe i halv seks, eller halv seks prikk"?
Jeg: "Halv seks prikk", svarte jeg lystig. Det var ikke helt sant, for den var faktisk ett minutt på halv seks.
Fyren: "Faen, faen, FAEN"!
Så pakka han sakene sine i en fei og skyndta seg ut i verden.
Jeg ble stående igjen og lure på hvorfor han hadde sånn hastverk. Hvor skulle han? Hvorfor skulle han dit? Hvem skulle han treffe? Kom han til å komme for sent?
Og ikke minst: Greit, jeg hadde ikke sminka meg, men så jeg virkelig så shabby ut at han trodde jeg trengte de ti kronene mer enn han?
Eller var han bare ny i gamet og hadde misforstått tiggekonseptet med hvilken vei pengene skulle gå?
Uansett, han hadde dårlig tid.
Places to go, people to meet.
Det hadde ikke jeg.
Det henger en kæll i lufta!
Babygym ble tatt i bruk i går, noe som falt i smak. Etter å ha kommet over den første overveldende fascinasjonen over at det faktisk hang noen over hodet hennes, lå Lucy lenge og prata med de nye små kompisene.
Natt
Ligger i senga og skriver nattblogg. Ingen trenger ledning. Vi har mobilt internett. Det kan flytte på seg. Rundt og rundt. Akkurat som Bernard. Han løper i hjulet sitt. Rundt og rundt. Det bråker ikke så mye lenger, ikke etter at jeg flytta det et hakk lenger opp. Hjulet.
Nå ble det helt stille. Noen tok matpause. Bernard blir også sulten om natta. Som bebi´n. Men Bernard tar den med seg inn i huset og sparer på den. Bebi spiser alt med en gang. De er forskjellige der.
Den store sto opp nå. Legger ullteppe over den lille. Det er kaldt i natt. Den lille grynter. Sover videre. Den store leter etter noe i stua. Jeg vet ikke hva. Det vet han.
Det er allerede i morgen. Hvorfor sover vi ikke? Godt spørsmål. Det besvares ikke.
Nå ble det helt stille. Noen tok matpause. Bernard blir også sulten om natta. Som bebi´n. Men Bernard tar den med seg inn i huset og sparer på den. Bebi spiser alt med en gang. De er forskjellige der.
Den store sto opp nå. Legger ullteppe over den lille. Det er kaldt i natt. Den lille grynter. Sover videre. Den store leter etter noe i stua. Jeg vet ikke hva. Det vet han.
Det er allerede i morgen. Hvorfor sover vi ikke? Godt spørsmål. Det besvares ikke.
mandag 25. oktober 2010
Fra B til A
Jeg har stått opp, spist, dusja, og klokka er bare litt over ni. I går la jeg meg klokka elleve. Jeg har bytta bokstav. Som det B-mennesket jeg alltid har vært er det unaturlig å legge seg før tolv eller å stå opp før elleve.
Det umulige har altså skjedd, og nå sitter jeg bare og venter på at Lucy skal våkne. Det skulle nemlig regne i dag. Men så vidt jeg vet betyr ikke sol og blå himmel regn, derfor går vi nok ut i dag likevel.
Lucy har vokst fra det meste i str. 50, så vi må på bebiklær-i-str-56-shopping. Jeg som var sikker på at ho skulle bli født kjempestor, også har ho faktisk brukt den minste størrelsen i seks uker. I morra skal vi på BVC og veie, men jeg mistenker at det begynner å nærme seg fem kilo nå.
Den ene vokser og den andre krymper! I dag har jeg endelig fått på meg en olabukse som ikke har passa siden i vinter. Jeg gikk opp 16 kg totalt, og 13 av dem er allerede borte.
Vel, nå må jeg gå og flytte barnet igjen. Jeg legger ho nederst i vogga, men på en eller annen måte havner ho alltid som en klump øverst i høyre hjørne likevel.
Det umulige har altså skjedd, og nå sitter jeg bare og venter på at Lucy skal våkne. Det skulle nemlig regne i dag. Men så vidt jeg vet betyr ikke sol og blå himmel regn, derfor går vi nok ut i dag likevel.
Lucy har vokst fra det meste i str. 50, så vi må på bebiklær-i-str-56-shopping. Jeg som var sikker på at ho skulle bli født kjempestor, også har ho faktisk brukt den minste størrelsen i seks uker. I morra skal vi på BVC og veie, men jeg mistenker at det begynner å nærme seg fem kilo nå.
Den ene vokser og den andre krymper! I dag har jeg endelig fått på meg en olabukse som ikke har passa siden i vinter. Jeg gikk opp 16 kg totalt, og 13 av dem er allerede borte.
Vel, nå må jeg gå og flytte barnet igjen. Jeg legger ho nederst i vogga, men på en eller annen måte havner ho alltid som en klump øverst i høyre hjørne likevel.
fredag 22. oktober 2010
Hei
Lille sprell sa sitt første ord i dag.
Ho var akkurat ferdig med å sove, og da jeg løfta ho opp av vogga sa ho "hei"!
Jeg svarte "ehh...heeei?", og ho svarte tilbake "ggii bah".
Det var uten tvil et meget bevisst "hei".
Uten tvil.
Ho var akkurat ferdig med å sove, og da jeg løfta ho opp av vogga sa ho "hei"!
Jeg svarte "ehh...heeei?", og ho svarte tilbake "ggii bah".
Det var uten tvil et meget bevisst "hei".
Uten tvil.
torsdag 21. oktober 2010
Fortgang i sakene
Plutselig gikk det veldig fort! Skatteverket tok ENDELIG i mot papirene mine på fredag, med beskjed om at det kommer til å ta mellom fem og åtte uker før personnummeret er i boks.
I dag, mindre enn en uke senere, kom postmannen med brev fra Skatteverket. Inni brevet lå svensk personnummer til både meg og Lucy.
Nå er vi folkeregistrerte i Malmö vi også.
Du verden.
I dag, mindre enn en uke senere, kom postmannen med brev fra Skatteverket. Inni brevet lå svensk personnummer til både meg og Lucy.
Nå er vi folkeregistrerte i Malmö vi også.
Du verden.
onsdag 20. oktober 2010
Hvordan plage et barn
Det får være grenser for hvor lenge en baby skal ligge der, dag ut og dag inn, og bare ha det bra. Fem uker får være nok! Derfor var det i går kveld vi tenkte det var på tide å plage barnet vårt.
Den beste måten å gjøre det på måtte være å tvinge ho til å spise tran.
Først fikk Lucy bade. Stort feilgrep! Men vi lærte, og neste gang husker vi riktig rekkefølge: Tran FØRST, bade ETTERPÅ.
Vi helte tranguffa inn i kinnet som helsesøster hadde sagt, for da var det visst minst sjanse for at det ble spytta ut igjen. Omtrent halvparten ble spytta ut og fordelte seg pent mellom ansikt, nakke og hår. Høyre øre fikk også en god dæsj.
Barnet, som ikke hadde fått opplæring i "Tran", illskrek og pusta inn resten av trana i stedet for å svelge den.
Barnet lukter nå FISK, og jeg konkluderer med at forsøket på barnemishandling var vellykka.
Den beste måten å gjøre det på måtte være å tvinge ho til å spise tran.
Først fikk Lucy bade. Stort feilgrep! Men vi lærte, og neste gang husker vi riktig rekkefølge: Tran FØRST, bade ETTERPÅ.
Vi helte tranguffa inn i kinnet som helsesøster hadde sagt, for da var det visst minst sjanse for at det ble spytta ut igjen. Omtrent halvparten ble spytta ut og fordelte seg pent mellom ansikt, nakke og hår. Høyre øre fikk også en god dæsj.
Barnet, som ikke hadde fått opplæring i "Tran", illskrek og pusta inn resten av trana i stedet for å svelge den.
Barnet lukter nå FISK, og jeg konkluderer med at forsøket på barnemishandling var vellykka.
tirsdag 19. oktober 2010
Vi har sånn flaks med bilene våre...
Som tidligere nevnt fikk vi i stand svenskebilen til slutt, etter mye om og men.
Men altså, hvorfor ikke?
Nå innser jeg at vi brukte litt for mye tid på den så min kjære lille Toyota gikk hen og ble sjalu på all oppmerksomheten svenskebilen fikk.
Toyota ble ignorert. Den fikk ikke være med vårs til Sverige heller. Den måtte være igjen i Halden.
Den fikk dra på EU-kontroll, og den fikk fikse seg opp med masse ny, fin, rød lakk. Det var tydeligvis ikke godt nok siden den på første kjøretur etter make-over og lakkering, endelig klar til å selges, prøvde å slå panseret gjennom frontruta.
Men altså, hvorfor ikke?
torsdag 14. oktober 2010
Å ikke være svensk i Sverige
Det er vanskelig å ikke være svensk i Sverige.
Her må man ha personnummer til alt mulig, og ingen kommer særlig langt uten. Jeg får ikke registrert meg på vårdcentralen, får ikke svensk ID som de krever noen steder, får ikke tilgang til Försäkringskassan på nettet, får ikke barnetrygd fra Sverige, og heller ikke fra Norge fordi jeg bor i Sverige. Men jeg er ikke svensk. Derfor blir alt så vanskelig.
Heldigvis har de fått skrevet inn Lucy på BVC så ho får de kontrollene og vaksinene ho skal ha.
Jeg har prøvd å skaffe meg et svensk personnummer. Tre ganger.
Å melde flytting til Sverige og få svensk personnummer er om mulig enda vanskeligere enn å ikke være svensk i Sverige.
Første gangen jeg prøvde å levere papirene på Skatteverket var dagen etter at vi flytta hit. Ville ha det unnagjort så fort som mulig. Men mannen i luka ville ikke ha papirene mine. Han trengte nemlig kopi av fødselsattesten til Lucy, og bevis på at Lars-Andreas er pappa'n hennes. Problemet var bare at farskapserkjennelsen ikke var godkjent, dermed kunne ikke Lucy få Lars-Andreas' etternavn før vi var registrert på samme adresse, dermed ingen fødselsattest enda.
Altså: Jeg trengte fødselsattest for å melde flytting til Sverige, men for å få fødselsattest må jeg først være registrert bosatt i Sverige.
Håpløst!
Dette ordna seg likevel, siden det viste seg at alt var i orden hos Skatteetaten i Norge (selv om de hadde sendt brev om at det ikke var det), og en dame sendte en midlertidig fødselsattest uten navn. Den prøvde jeg å levere i dag. Ny dag, ny luke, ny mann. Den nye mannen godtok fødselsattesten, så over resten av papirene, kommenterte at det var veldig pent i Strömstad og at han selv var fra Uddevalla, og at han kunne sende inn papirene men de kom ikke til å bli godkjent.
Nehei?
For å få svensk personnummer må man bo i Sverige minst ett år. Jeg fikk altså med meg papirene hjem atter en gang. Lars-Andreas måtte visst skrive under på dem også, så i morra gjør jeg et nytt forsøk på å bli kvitt de hersens papirene.
Hvem vet, kanskje oppholdet i Malmö blir lengre enn planlagt?
Her må man ha personnummer til alt mulig, og ingen kommer særlig langt uten. Jeg får ikke registrert meg på vårdcentralen, får ikke svensk ID som de krever noen steder, får ikke tilgang til Försäkringskassan på nettet, får ikke barnetrygd fra Sverige, og heller ikke fra Norge fordi jeg bor i Sverige. Men jeg er ikke svensk. Derfor blir alt så vanskelig.
Heldigvis har de fått skrevet inn Lucy på BVC så ho får de kontrollene og vaksinene ho skal ha.
Jeg har prøvd å skaffe meg et svensk personnummer. Tre ganger.
Å melde flytting til Sverige og få svensk personnummer er om mulig enda vanskeligere enn å ikke være svensk i Sverige.
Første gangen jeg prøvde å levere papirene på Skatteverket var dagen etter at vi flytta hit. Ville ha det unnagjort så fort som mulig. Men mannen i luka ville ikke ha papirene mine. Han trengte nemlig kopi av fødselsattesten til Lucy, og bevis på at Lars-Andreas er pappa'n hennes. Problemet var bare at farskapserkjennelsen ikke var godkjent, dermed kunne ikke Lucy få Lars-Andreas' etternavn før vi var registrert på samme adresse, dermed ingen fødselsattest enda.
Altså: Jeg trengte fødselsattest for å melde flytting til Sverige, men for å få fødselsattest må jeg først være registrert bosatt i Sverige.
Håpløst!
Dette ordna seg likevel, siden det viste seg at alt var i orden hos Skatteetaten i Norge (selv om de hadde sendt brev om at det ikke var det), og en dame sendte en midlertidig fødselsattest uten navn. Den prøvde jeg å levere i dag. Ny dag, ny luke, ny mann. Den nye mannen godtok fødselsattesten, så over resten av papirene, kommenterte at det var veldig pent i Strömstad og at han selv var fra Uddevalla, og at han kunne sende inn papirene men de kom ikke til å bli godkjent.
Nehei?
For å få svensk personnummer må man bo i Sverige minst ett år. Jeg fikk altså med meg papirene hjem atter en gang. Lars-Andreas måtte visst skrive under på dem også, så i morra gjør jeg et nytt forsøk på å bli kvitt de hersens papirene.
Hvem vet, kanskje oppholdet i Malmö blir lengre enn planlagt?
onsdag 13. oktober 2010
Sove? Hva er det?
Altså, jeg ble fortalt (og har erfart) at babyer sover opp til 20 timer i døgnet. De sover masse. De gjør nesten ikke annet enn å sove. En sånn baby er Lucy også. I hvertfall fram til i dag.
Men, i dag har jeg faktisk ikke fått gjort noenting! Annet enn å sitte i sofaen, i senga eller gå hvileløst fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet.
Babyen har nemlig i dag, fascinerende nok, sovet en halvtime. Tenk, en halvtime! På hele dagen! En hel halvtime i løpet av de siste tolv timene.
Ikke er ho videre interessert i å sove i nær framtid heller virker det som.
Hjelpes...
Men, i dag har jeg faktisk ikke fått gjort noenting! Annet enn å sitte i sofaen, i senga eller gå hvileløst fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet.
Babyen har nemlig i dag, fascinerende nok, sovet en halvtime. Tenk, en halvtime! På hele dagen! En hel halvtime i løpet av de siste tolv timene.
Ikke er ho videre interessert i å sove i nær framtid heller virker det som.
Hjelpes...
mandag 11. oktober 2010
Første måned
I dag er Lucy en måned gammel.
Lørdag var Lucy på sin første kunstutstilling.
Bernard har ikke helt funnet seg til rette ennå. Han prøver ut forskjellige nye måter å bo på, og her ser vi hans siste påfunn.
Denne aller første måneden har ho sovet masse. Og spist.
De siste dagene har ho skjønt hvordan en smokk fungerer.
Ho har spist av flaske også. Første gangen vi prøvde flaske gikk det heller dårlig. Ungen ble flasketraumatisert og begynte til slutt å gråte bare ho så flaska. Men, så prøvde vi med Aventflasker og da gulpa ho i seg med en gang.
Ho smiler, men skjønner nok ikke selv at ho gjør det. Ho slår seg selv i ansiktet, og blir veldig fascinert av kosedyra som står oppe på sofaryggen.
Stort mer gjør ho ikke enda.
Snart har ho levd halvparten av livet sitt i Sverige.
Lørdag var Lucy på sin første kunstutstilling.
Bernard har ikke helt funnet seg til rette ennå. Han prøver ut forskjellige nye måter å bo på, og her ser vi hans siste påfunn.
torsdag 7. oktober 2010
Malmö
I dag har vi vært Malmöboere en uke!
Torsdag forrige uke pakka jeg sammen barn og dyr og diverse tilbehør og kjørte 50 mil til vårt nye hjem. Mamma var også med på lasset, og var over helga.
Lars-Andreas måtte på skolen, så han hadde allerede dratt fire dager i forveien.
Kjøreturen Halden-Malmö, som vanligvis tar fire og en halv time, tok denne gangen sju timer. Men det er ikke så halvgæli i grunn, når man for første gang har med seg en helt ny tre uker gammel person.
Lucy var veldig flink, og sov nesten hele veien. Litt våken måtte ho også være, men gråt ikke i det hele tatt, selv etter å ha sittet spent fast i et sete i flere timer.
Bernard overlevde han også, og kom fra turen uten fysiske mèn, men ble nok litt traumatisert stakkar. Han kunne ikke skjønne hvorfor han måtte sitte inni et lite reisebur med masse bråk og lys rett på utsia, når han egentlig hadde lagt seg for å sove...
Dagen slutta heller ikke helt rolig for stakkars Bernard. Uten at vi la merke til det hadde buret skadd seg under transporten, så sprinklene helt oppunder taket hadde blitt bøyd litt utover. Da tenkte nok Bernard at det var en ny dør det gikk an å komme seg ut av, så Lars-Andreas fant han hengende etter hodet helt oppe ved taket. Det var nemlig akkurat plass til å presse hodet ut, men ikke resten av kroppen, og ikke fikk han trukket hodet tilbake heller.
Det endte til slutt bra, og vi klarte å roe ned gnager'n såpass at vi kunne bøye sprinklene ut litt mer og dytte hodet hans inn igjen.
Utrolig nok så det ut til at han kom fra dette også uten varige mèn.
Det skal godt gjøres å kverke Bernard!
Nå har vi pakka ut og innreda leilighet en ukes tid, vært et par turer på Ikea og kjøpt diverse skap og hyller (helt utrolig hvor mye det går an å stappe inn i en ett-roms leilighet uten at den ser sprengferdig eller rotete ut), og i går fikk jeg lynkurs i kombinert kategori vaskemaskin-tørketrommel-tørkerom, så i dag prøver jeg å vaske klær.
Jeg tror til og med at klærne er klare nå, så jeg er straks på vei ned i kjeller'n for å finne ut om jeg har klart det.
Vi har ikke internett ennå, men det er bestilt, så jeg kommer sterkere tilbake senere med bilder og det som verre er.
Torsdag forrige uke pakka jeg sammen barn og dyr og diverse tilbehør og kjørte 50 mil til vårt nye hjem. Mamma var også med på lasset, og var over helga.
Lars-Andreas måtte på skolen, så han hadde allerede dratt fire dager i forveien.
Kjøreturen Halden-Malmö, som vanligvis tar fire og en halv time, tok denne gangen sju timer. Men det er ikke så halvgæli i grunn, når man for første gang har med seg en helt ny tre uker gammel person.
Lucy var veldig flink, og sov nesten hele veien. Litt våken måtte ho også være, men gråt ikke i det hele tatt, selv etter å ha sittet spent fast i et sete i flere timer.
Bernard overlevde han også, og kom fra turen uten fysiske mèn, men ble nok litt traumatisert stakkar. Han kunne ikke skjønne hvorfor han måtte sitte inni et lite reisebur med masse bråk og lys rett på utsia, når han egentlig hadde lagt seg for å sove...
Dagen slutta heller ikke helt rolig for stakkars Bernard. Uten at vi la merke til det hadde buret skadd seg under transporten, så sprinklene helt oppunder taket hadde blitt bøyd litt utover. Da tenkte nok Bernard at det var en ny dør det gikk an å komme seg ut av, så Lars-Andreas fant han hengende etter hodet helt oppe ved taket. Det var nemlig akkurat plass til å presse hodet ut, men ikke resten av kroppen, og ikke fikk han trukket hodet tilbake heller.
Det endte til slutt bra, og vi klarte å roe ned gnager'n såpass at vi kunne bøye sprinklene ut litt mer og dytte hodet hans inn igjen.
Utrolig nok så det ut til at han kom fra dette også uten varige mèn.
Det skal godt gjøres å kverke Bernard!
Nå har vi pakka ut og innreda leilighet en ukes tid, vært et par turer på Ikea og kjøpt diverse skap og hyller (helt utrolig hvor mye det går an å stappe inn i en ett-roms leilighet uten at den ser sprengferdig eller rotete ut), og i går fikk jeg lynkurs i kombinert kategori vaskemaskin-tørketrommel-tørkerom, så i dag prøver jeg å vaske klær.
Jeg tror til og med at klærne er klare nå, så jeg er straks på vei ned i kjeller'n for å finne ut om jeg har klart det.
Vi har ikke internett ennå, men det er bestilt, så jeg kommer sterkere tilbake senere med bilder og det som verre er.
tirsdag 28. september 2010
Det er helt tomt
Helt blank er jeg.
Jeg tenkte å skrive et svært meningsfullt innlegg, siden det faktisk er siste gangen jeg skriver en blogg fra Halden. Kan jo ikke skrive hva som helst.
Det må ha seg sånn at jeg har gitt meg selv prestasjonsangst, for nå har jeg stirra tomt på skjermen ganske lenge uten å lire av meg et eneste ord. Ikke et meningsløst ord engang.
Eller, NÅ har jeg faktisk skrevet mange ord, men de telles ikke siden jeg var nødt til å skrive dem for å kunne fortelle om hvor blank jeg er.
Jeg vil påstå at dette kjennetegner tilstanden min generelt for tiden. Helt tom i huet. Jeg prøver å lage tanker, men det kommer ingen. De siste dagene for eksempel har jeg prøvd å lage to avtaler, men det er rett og slett tett inntil umulig å tenke lenger enn et par timer framover. To timer. Det klarer jeg. Etter det begynner det å bli skummelt blurry, og jeg ender opp med å si til folk at de heller må ringe meg dagen etter på grunn av min manglende evne til å ta til meg og hente fram informasjon. Så sant ikke dagen etter er om to timer. Det er den som oftest ikke.
Jeg vil tro at det er den beryktede ammetåka som har satt inn med full styrke.
Derfor blir det ikke noe siste ord fra Halden, men kanskje jeg får til et første ord fra Malmö. Dessverre kan jeg ikke love noe, siden jeg ikke er i Malmö før på torsdag.
Og det er mer enn to timer til.
Jeg tenkte å skrive et svært meningsfullt innlegg, siden det faktisk er siste gangen jeg skriver en blogg fra Halden. Kan jo ikke skrive hva som helst.
Det må ha seg sånn at jeg har gitt meg selv prestasjonsangst, for nå har jeg stirra tomt på skjermen ganske lenge uten å lire av meg et eneste ord. Ikke et meningsløst ord engang.
Eller, NÅ har jeg faktisk skrevet mange ord, men de telles ikke siden jeg var nødt til å skrive dem for å kunne fortelle om hvor blank jeg er.
Jeg vil påstå at dette kjennetegner tilstanden min generelt for tiden. Helt tom i huet. Jeg prøver å lage tanker, men det kommer ingen. De siste dagene for eksempel har jeg prøvd å lage to avtaler, men det er rett og slett tett inntil umulig å tenke lenger enn et par timer framover. To timer. Det klarer jeg. Etter det begynner det å bli skummelt blurry, og jeg ender opp med å si til folk at de heller må ringe meg dagen etter på grunn av min manglende evne til å ta til meg og hente fram informasjon. Så sant ikke dagen etter er om to timer. Det er den som oftest ikke.
Jeg vil tro at det er den beryktede ammetåka som har satt inn med full styrke.
Derfor blir det ikke noe siste ord fra Halden, men kanskje jeg får til et første ord fra Malmö. Dessverre kan jeg ikke love noe, siden jeg ikke er i Malmö før på torsdag.
Og det er mer enn to timer til.
tirsdag 21. september 2010
Flyttedagen har kommet
I dag flytter vi ut av Søsterveien for godt!
I flere måneder har vi pakka og flytta småting og møbler vi har kunnet klare oss uten, og i dag ryker resten ut.
Nå pakker vi for harde livet her, for klokka fem kommer henger'n som alt skal stables på. I morra tidlig går flyttelasset til Malmö.
Foreløpig er det bare flyttelasset som flytter, men vi kommer etter om en ukes tid.
I tillegg til flytting, skal det være visning i leiligheten klokka sju i kveld. Vi har prestert å vaske alt babyulltøyet vi har fått, så det er mest sannsynlig ingen som vil flytte inn her siden det lukter våt sau i hele kåken.
I flere måneder har vi pakka og flytta småting og møbler vi har kunnet klare oss uten, og i dag ryker resten ut.
Nå pakker vi for harde livet her, for klokka fem kommer henger'n som alt skal stables på. I morra tidlig går flyttelasset til Malmö.
Foreløpig er det bare flyttelasset som flytter, men vi kommer etter om en ukes tid.
I tillegg til flytting, skal det være visning i leiligheten klokka sju i kveld. Vi har prestert å vaske alt babyulltøyet vi har fått, så det er mest sannsynlig ingen som vil flytte inn her siden det lukter våt sau i hele kåken.
Men, nå skal det pakkes mer! Kan ikke sitte her og henge. Det er bare en av oss som har evnen til å ta hele flyttestyret med knusende ro...
lørdag 18. september 2010
Lucy
En dag forsvant plutselig den store magen, og innholdet befant seg sprellende ved siden av meg i en seng.
Lucy ble født lørdag 11. september 2010 klokka 10.43, akkurat ni timer etter at vi ankom sjukhuset.
Ho var 49 cm. lang og veide 3390 gram (IKKE 4300, som jeg var helt sikker på siden ho venta til 11 dager etter termin).
Vi hadde egentlig time til å sette det hele i gang på søndag morra, men ho skulle visst bestemme selv. Skulle bare vente til bilen ble klar antagelig, noe den ble et par dager tidligere.
Siden det er lørdag i dag også, betyr det at Lucy har minibursdag. Ho er en uke gammel i dag!
Vi har vært hjemme fem dager, siden mandag, og det var bare den første natta ho ikke helt skjønte at man sover om natta og er våken på dagen. Ho gjorde nemlig omvendt. Men, etter at vi fortalte hvordan det egentlig er skjønte ho det med en gang, og nå sover ho om natta i stedet.
Dessuten er Lucy heldig som har både mamma og pappa hjemme på en gang!
Her er noen bilder av Verdens Vakreste:
Lucy ble født lørdag 11. september 2010 klokka 10.43, akkurat ni timer etter at vi ankom sjukhuset.
Ho var 49 cm. lang og veide 3390 gram (IKKE 4300, som jeg var helt sikker på siden ho venta til 11 dager etter termin).
Vi hadde egentlig time til å sette det hele i gang på søndag morra, men ho skulle visst bestemme selv. Skulle bare vente til bilen ble klar antagelig, noe den ble et par dager tidligere.
Siden det er lørdag i dag også, betyr det at Lucy har minibursdag. Ho er en uke gammel i dag!
Vi har vært hjemme fem dager, siden mandag, og det var bare den første natta ho ikke helt skjønte at man sover om natta og er våken på dagen. Ho gjorde nemlig omvendt. Men, etter at vi fortalte hvordan det egentlig er skjønte ho det med en gang, og nå sover ho om natta i stedet.
Dessuten er Lucy heldig som har både mamma og pappa hjemme på en gang!
Her er noen bilder av Verdens Vakreste:
tirsdag 7. september 2010
søndag 5. september 2010
Nå kan det egentlig være det samme
Uskikkelige krapyl som tydeligvis har bestemt seg for å bli der ho er.
Onsdag vaska jeg vinduer. Inne OG ute. Tenk det! Det er ikke mars engang! Det hjalp fint lite. Altså, vinduene ble rene, men det var det hele.
Jeg ble nødt til å bytte taktikk. Derfor prøvde jeg omvendt psykologi på torsdag. Jeg tror jeg har hørt at man ikke skal ha på neglelakk når man føder, derfor tok jeg på neglelakk. "Winter rose". To lag. Det fungerte heller ikke.
Fredag dabba det litt av. Det eneste jeg gjorde var å gynge litt ekstra når jeg gikk ned trappene.
I dag er det søndag, og jeg gidder ikke mer. Skal det være på den måten, så kan ho bare bli der inne. Nå kan det egentlig være det samme.
Likevel gir jeg det èn sjanse til. En ny dato. Åtte dager etter termin, den 8. september. Ikke før og ikke etter. Merk mine ord. 8. september. Det er på onsdag. 8. september.
8. september.
Onsdag vaska jeg vinduer. Inne OG ute. Tenk det! Det er ikke mars engang! Det hjalp fint lite. Altså, vinduene ble rene, men det var det hele.
Jeg ble nødt til å bytte taktikk. Derfor prøvde jeg omvendt psykologi på torsdag. Jeg tror jeg har hørt at man ikke skal ha på neglelakk når man føder, derfor tok jeg på neglelakk. "Winter rose". To lag. Det fungerte heller ikke.
Fredag dabba det litt av. Det eneste jeg gjorde var å gynge litt ekstra når jeg gikk ned trappene.
I dag er det søndag, og jeg gidder ikke mer. Skal det være på den måten, så kan ho bare bli der inne. Nå kan det egentlig være det samme.
Likevel gir jeg det èn sjanse til. En ny dato. Åtte dager etter termin, den 8. september. Ikke før og ikke etter. Merk mine ord. 8. september. Det er på onsdag. 8. september.
8. september.
tirsdag 31. august 2010
Termin i dag
Lei?
Jeg?
Neeei...
Ser det sånn ut kanskje?
Den har sju timer på seg til å rekke august.
Det blir nok en septembersak.
søndag 29. august 2010
På bedringens vei
Bilen går igjen!
Syke ledninger har blitt friske, bensinpumpeproblematikken er løst, til og med radioen er nesten som før.
Nå gjenstår bare litt sveising, sette på de fine delene i diverse farger funnet på skroten, lakkering og småjusteringer.
Om en uke (eller to) er den forhåpentligvis helt frisk igjen, og vi er kanskje ikke så konkurs som først antatt.
fredag 27. august 2010
Et innlegg som er verken ekstraordinært eller nyskapende på noen som helst måte
Altså, det skjer ikke så innmari mange ekstraordinære og nyskapende ting for tiden, så grunnen til at dette blir innlegg nummer 13 i løpet av august skyldes nok mest kjedsomhet.
Det har ikke skjedd noe ekstraordinært eller nyskapende nå heller. Da var det avklart, så kan dere ut fra den informasjonen velge om dere vil lese videre eller ikke. Jeg følte meg praktisk anlagt som valgte å informere om dette før jeg skriver videre.
Nå, endelig, virker det som det meste er klart for miniankomst. Det er fryktelig mye å gjøre klart, og selv om en bebi er gørliten, så tar tinga og stæsjet og alt sammen veldig mye plass i forhold til størrelsen på den som skal bruke det.
Vi har to vogner (en vanlig og en litt mindre som man kan feste bilsete på), bilsete, stellebord, babygym, vogge, haugevis av bleier og kluter og salver og kremer og små ting til alt mulig rart. En mengde med klær (tror jeg), som også må vaskes før man bruker det.
Badekar, stellepute, ammepute, dyner, regntrekk, "Mitt første album" i rosa (grr...), bleiebøtte, smokker, flasker...
Selv ligger den bare der og glor?
Vi kunne sikkert bare lagt den i en skuff, og den hadde fortsatt ikke brydd seg.
"Vi" har fått skrudd mer på bilen i dag da. Uten at jeg skal late som at jeg vet hva de har drevet med i det hele tatt, har det noe med å skjøte ledninger og ta løs deler og banke på plass ting å gjøre i hvertfall. Også er det noe muffens med bensinpumpa vet jeg. Det fant de ut. Fikk en mystisk melding om at de har funnet mer å skru på ved å søke på nettet etter ting de kan skru på. Også er det noe som heter relé. Den er dum. Vet ikke hvor den er.
Ja, også ble det utflytting av tv-bordet i går. Tv-tinga havna på den lille hylla, og det som bodde i den lille hylla havna diverse steder rundt omkring.
Nå blir det etterhvert filmvisning fra PC til tv´n. Med nyanskaffa lydledning og greier.
Avansert!
Det har ikke skjedd noe ekstraordinært eller nyskapende nå heller. Da var det avklart, så kan dere ut fra den informasjonen velge om dere vil lese videre eller ikke. Jeg følte meg praktisk anlagt som valgte å informere om dette før jeg skriver videre.
Nå, endelig, virker det som det meste er klart for miniankomst. Det er fryktelig mye å gjøre klart, og selv om en bebi er gørliten, så tar tinga og stæsjet og alt sammen veldig mye plass i forhold til størrelsen på den som skal bruke det.
Vi har to vogner (en vanlig og en litt mindre som man kan feste bilsete på), bilsete, stellebord, babygym, vogge, haugevis av bleier og kluter og salver og kremer og små ting til alt mulig rart. En mengde med klær (tror jeg), som også må vaskes før man bruker det.
Badekar, stellepute, ammepute, dyner, regntrekk, "Mitt første album" i rosa (grr...), bleiebøtte, smokker, flasker...
Selv ligger den bare der og glor?
Vi kunne sikkert bare lagt den i en skuff, og den hadde fortsatt ikke brydd seg.
"Vi" har fått skrudd mer på bilen i dag da. Uten at jeg skal late som at jeg vet hva de har drevet med i det hele tatt, har det noe med å skjøte ledninger og ta løs deler og banke på plass ting å gjøre i hvertfall. Også er det noe muffens med bensinpumpa vet jeg. Det fant de ut. Fikk en mystisk melding om at de har funnet mer å skru på ved å søke på nettet etter ting de kan skru på. Også er det noe som heter relé. Den er dum. Vet ikke hvor den er.
Ja, også ble det utflytting av tv-bordet i går. Tv-tinga havna på den lille hylla, og det som bodde i den lille hylla havna diverse steder rundt omkring.
Nå blir det etterhvert filmvisning fra PC til tv´n. Med nyanskaffa lydledning og greier.
Avansert!
onsdag 25. august 2010
- Du skal hvile i dag!
Det var svaret jeg fikk da jeg spurte, halvveis ut i lufta, om hva jeg skulle finne på i dag. Lars-Andreas dro for å finne deler til bilen. Grønne deler, blå deler...Rød bil :)
Jeg traska litt fram og tilbake først, før jeg fant ut at å spille Nintendo Wii må telle som å hvile. Men teiten ville ikke funke, så jeg pakka den ned i en eske i stedet.
Så hviiiilte jeg.
Det er nesten merkelig at det fortsatt kan være flere ting å flytte på og mer å ordne, så mye som vi har pakka ned og flytta hit og dit, til Malmö, til Gimle og til Billebakken. Men det irriterer meg litt at tv-bordet fortsatt står her. Vi skal jo kjøpe nytt, så nå er det den eneste store tingen som er igjen som vi ikke skal ha med når vi flytter.
Men hvis jeg tar det vekk, hvor skal tv´n, dvd-spilleren og tv-boksen stå? På den lille hylla kanskje? Men da må jeg rydde ut av den først, og hvor skal jeg gjøre av det som bor i hylla nå? I kommoden? Men hva med det som bor i kommoden?
Får tenke på det mens jeg hviler.
Jeg traska litt fram og tilbake først, før jeg fant ut at å spille Nintendo Wii må telle som å hvile. Men teiten ville ikke funke, så jeg pakka den ned i en eske i stedet.
Så hviiiilte jeg.
Det er nesten merkelig at det fortsatt kan være flere ting å flytte på og mer å ordne, så mye som vi har pakka ned og flytta hit og dit, til Malmö, til Gimle og til Billebakken. Men det irriterer meg litt at tv-bordet fortsatt står her. Vi skal jo kjøpe nytt, så nå er det den eneste store tingen som er igjen som vi ikke skal ha med når vi flytter.
Men hvis jeg tar det vekk, hvor skal tv´n, dvd-spilleren og tv-boksen stå? På den lille hylla kanskje? Men da må jeg rydde ut av den først, og hvor skal jeg gjøre av det som bor i hylla nå? I kommoden? Men hva med det som bor i kommoden?
Får tenke på det mens jeg hviler.
tirsdag 24. august 2010
Trøtt
Sto opp...9.30 i dag, og nå har jeg vært dautrøtt i noen timer allerede. Funker aldeles ikke å stå opp så tidlig!
Planen var å være trøtt nok til å sovne tidlig på kvelden og dermed være passe uthvilt i tilfelle fødselen begynner på natta...men det hjelper jo ikke om jeg skal gå rundt i halvsøvne hele dagen. Hva om det starter midt på dagen?
Hvordan klarer folk å stå opp så tidlig og fortsatt fungere normalt lurer jeg på?
Nei, jeg er hardbarka B-menneske, og det er det ikke så mye å gjøre med. Det spiller liten rolle om jeg legger meg klokka 3 eller 23, må sove til rundt 12 uansett.
Står jeg opp for tidlig er hele dagen bortkasta. Får ikke gjort noenting. Og har jeg først stått opp klarer jeg ikke å sovne igjen heller.
Tullemennesker som mener man får tid til så mye mer når man står opp tidlig...
Nå har Bernard rulla rundt her i over en halvtime. Orker ikke reise meg og plukke´n opp. Han skal helst ikke rulle mer enn 20 minutter av gangen, men foreløpig ser det ikke ut som han lider noen nød. Først når han setter seg og furter i hjørnet under kjøkkenbenken er det på tide å ta affære.
Trøtt!
Planen var å være trøtt nok til å sovne tidlig på kvelden og dermed være passe uthvilt i tilfelle fødselen begynner på natta...men det hjelper jo ikke om jeg skal gå rundt i halvsøvne hele dagen. Hva om det starter midt på dagen?
Hvordan klarer folk å stå opp så tidlig og fortsatt fungere normalt lurer jeg på?
Nei, jeg er hardbarka B-menneske, og det er det ikke så mye å gjøre med. Det spiller liten rolle om jeg legger meg klokka 3 eller 23, må sove til rundt 12 uansett.
Står jeg opp for tidlig er hele dagen bortkasta. Får ikke gjort noenting. Og har jeg først stått opp klarer jeg ikke å sovne igjen heller.
Tullemennesker som mener man får tid til så mye mer når man står opp tidlig...
Nå har Bernard rulla rundt her i over en halvtime. Orker ikke reise meg og plukke´n opp. Han skal helst ikke rulle mer enn 20 minutter av gangen, men foreløpig ser det ikke ut som han lider noen nød. Først når han setter seg og furter i hjørnet under kjøkkenbenken er det på tide å ta affære.
Trøtt!
søndag 22. august 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
