Norge stengt i kveld

En liten snodighet:
Jeg var ferdig på jobb rundt halv ni i kveld, så optimistisk nok kjørte jeg mot Norge (siden Norge er mitt hjem) som vanlig. Det første jeg la merke til var at det var gratis å kjøre gjennom bomstasjonen rett før brua. "Det var koselig av bomstasjonmenneskene" tenkte jeg for meg selv, litt lykkeligere enn jeg hadde vært sekundet tidligere. Det var før jeg kom på at mitt eierskap av autopass gjør at det er gratis å kjøre gjennom uansett.

Vel gjennom bomstasjonen ble fartsgrensa plutselig 70 istedet for 90, og jeg befant meg inni et hav av skilt med piler hit og dit. Fortsatt greit nok, siden det i disse dager jobbes hardt med vedlikehold på brua, så bare det ene kjørefeltet er i bruk. Men, da jeg kjørte over på venstre sia av veien så sto det plutselig en mann med gul vest foran meg og lagde en liten sirkel med pekefinger'n.

Norge var stengt, og jeg måtte snu og kjøre tilbake igjen?

Jeg snudde og kjørte tilbake igjen. Inn mot Nordby en gang til og satte kursen mot gamlebrua. På vei mot gamlebrua står det skilt til Norge. Pent redigert med et stort rødt kryss over. Norge var da visstnok ikke nedlagt for fire timer sia? Jeg fortsatte, kjørte over brua og mintes gamledager. Gjennom bomstasjonen, denne var ikke gratis men som sagt gratis likevel.

I det jeg kom over bakketoppen og det som skulle være veien til friheten, kunne jeg skimte en veisperring i det fjerne. Denne veien var også stengt! Fint. Stuck in Sweden for resten av evigheten. Med tårer i øynene begynte jeg å innfinne meg med tanken på å aldri mer se mitt kjære hjemland igjen. Minnene om mange gode år begynte sakte å viskes ut i det landegrensa ble fjernere.

Men da det var som mørkest slo gatelysa seg på og viste meg at slaget ennå ikke var tapt. Uten å nøle tråkka jeg gassen i bånn og svingte hardt til venstre mot Sponvika. Gasspedalen ble ikke sluppet før jeg var framme i rundkjøringa ved tollstasjon. Der tok jeg til høyre og innså at det var over. Jeg hadde klart det!

JEG VAR HJEMME!

25. mai 2010

Jeg elsker Tom Nilsen!

Dette med å bo i Norge og jobbe i Sverige, det er fryktelig vanskelig for stakkars Skatteetaten å forholde seg til. Når man da i tillegg plutselig skal flytte til Sverige og ikke lenger få penger fra jobben men fra Försäkringskassan, da blir det rett og slett for mye for dem. De kobler totalt ut. Folk som er mer uvitende og mindre interesserte i å hjelpe deg med det DE kan best skal du lete lenge etter.

Det hele begynte for en måneds tid siden, da jeg kom til å tenke på at jeg ikke var hundre prosent sikker på hva som kommer til å skje med skatten når jeg flytter til Malmö. Jeg hadde en idè om at jeg skulle begynne å skatte til Sverige istedet for Norge, men skatteregler og systemer er ikke min sterkeste side, så jeg gikk inn for å sjekke på skatteetaten.no for å bli helt sikker.
Ikke helt uventa sto det ingenting om hvilke regler som gjelder for min situasjon, så jeg ringte dem for å forklare situasjonen og heller få et svar jeg kunne være helt sikker på.

- Skatteetaten, værsågod.

- (Jeg legger ut i det vide og det brede om jobbing, flytting, foreldrepenger og forskuddsskatt som jeg betaler fire ganger i året istedet for å bli trukket fra lønna). Så jeg vil bare forsikre meg om at jeg har tenkt riktig og skal skatte til Sverige fra høsten av?

- Nei, du skal skatte til Norge.

- Åh ja...Men...selv om jeg bor i Sverige, jobber i Sverige og får foreldrepenger fra Sverige?

- Du er skattepliktig til Norge i tre år etter at du har flytta.

- Åja...javel. Hadet da..

Noen dager senere sendte jeg en mail til Skatteetaten, sånn for sikkerhets skyld. La ut om at jeg ikke var helt som alle andre skattebetalere, og lurte hva som gjaldt for meg. Fikk tilsendt en brosjyre om noe som ikke hadde med meg å gjøre i det hele tatt, og et eksempel med pensjonistene Per og Kari som emigrerte til Spania på sine eldre dager. De skulle skatte til Norge de.

Så var vi i møte med Försäkringskassan, og jeg spurte dem også om de visste noe om skatten blir trukket fra pengene fra dem. Ho var ikke helt sikker, men trodde de kom til å trekke skatt. Jeg fikk prate med det svenske skatteverket for sikkerhets skyld. De fortalte at jeg skulle skatte til Sverige etter jeg hadde flytta, og var svært sikre i sin sak. Det var jo dette jeg hadde trodd fra begynnelsen av også. Men dette betydde ny telefonrunde til Skatteetaten i Norge, for å informere om at de hadde tatt feil.

- Skatteetaten, værsågod.

- (Jeg forklarer alt på nytt, og legger til at jeg har prata med skatteverket i Sverige som sier jeg skal betale skatt til dem). Så jeg lurer bare på hva som skjer med resten av forskuddsskatten? Den blir bare sletta da eller?

- Nei, du skal fortsatt betale skatt.

- Ja, jeg skal betale skatt, men til Sverige. Ikke Norge. Sverige.

- Nei, du er skattepliktig i Norge tre år etter at du har flytta.

- *sukker svært tungt* Så du mener at jeg skal betale skatt både til Norge og Sverige? Selv om jeg er "grensegjenger" og har spesiell skattesituasjon fra før? At av foreldrepengene jeg får skal det trekkes til sammen over 50% skatt?

- Ja. Du skal betale skatt til Norge i minst tre år til.

Jeg ga opp denne ganske fort, og skrev enda en mail (ikke så veldig hyggelig denne gangen, hvor jeg nevnte den siste telefonen) som jeg fikk svar på i dag. Det var en brosjyre om noe som ikke gjaldt meg, og en link til skatteetaten.no hvor Per og Kari atter en gang lyste mot meg. Jeg hadde LITT lyst til å legge meg ned og dø, men lot være og prøvde istedet å ringe et internnummer til skatteavdelingen i Halden, og en fyr ved navn Tom Nilsen. Etter å ha prøvd et par-tre ganger, tok Tom Nilsen telefonen.
Igjen forklarte jeg min situasjon, og Tom Nilsen gikk inn via personnummeret mitt for å få bedre oversikt. Det kunne virke som at jeg forstyrra i lunsjen og at han satt og gomla på en brødskive, men likevel kom det aldri noen standardfrase for å kunne fortsette med brødskiva i ro og mak. I løpet av noen få sekunder kunne han fortelle at jeg skulle betale skatt til Sverige fra høsten av, at jeg allerede hadde betalt nok skatt til Norge og ikke skulle betale mer i år. Så skulle jeg ikke tenke mer på det, for nå går resten av seg selv. Og når det er tid for selvangivelsen igjen neste år (jeg har selvangivelsesangst så det holder fra før av), skulle jeg bare kontakte han igjen, så fikser han resten.

Tenk at noe som var så lett, skulle gjøres så vanskelig?
Jeg elsker Tom Nilsen!

Graviditet er ingen sykdom

Det er noe av det dummeste jeg hører.
Dere som klarer å lire av dere dette argumentet, er dere klar over hvor mye som skjer i kroppen når man er gravid? Tror dere at påkjenningene er større for dere når dere er hjemme fra jobben et par dager fordi dere har litt influensa, enn at en helt ny person blir LAGET INNI MEG?
Tror dere jeg har vært sykmeldt i to måneder fordi jeg plutselig fant ut hvor forbanna ARTIG det er å bare jobbe halve dager, ringe og mase på legen, sende inn sjukmeldinger og fylle ut skjemaer ca annenhver uke og i tillegg få mindre penger i denne tiden når det er meninga at jeg skal klare å legge bort ekstra penger til bebi kommer? Vennligst gjør meg oppmerksom på logikken?

Prøv å tenke deg dette:
Du trenger 12 timer søvn i døgnet, i stedet for 7-8 timer. Etter å ha sovet disse 12 timene er du fortsatt trøtt og totalt utslitt. Dessuten har du våkna x antall ganger i løpet av natta med kramper i leggene som gjør så vondt at det mest sannsynlig bare kan sammenlignes med et realt spark i en viss mannlig kroppsdel (og ja, jeg bruker dette eksemplet fordi de fleste av dere jeg henvender meg til i dette innlegget er nettopp menn).
SÅ begynner dagen. På grunn av det ekstremt lave blodtrykket ditt svartner det et øyeblikk når du går ut av senga. Du drar på jobb, hvor du må sitte ned hele tiden for ikke å besvime. Og når du plutselig begynner å se stjerner og høre stemmene rundt deg forsvinne, så må du likevel tenke klart og konsentrere deg om å ikke lande på magen. Lett når man ikke er bevisst, ikke sant?
Arbeidsdagen er slutt, og du er om mulig enda mer utslitt enn da du sto opp. Du hadde tenkt å vaske opp og kanskje støvsuge litt, men detter bare ned på sofaen og sovner. Et par timer senere våkner du av at du ikke får puste fordi du kom i skade for å sovne liggende på ryggen, og diverse innvoller presser på lungene så de ikke fungerer lenger. I tillegg har du astma, så du får ikke mer oksygen av å reise deg opp. Ikke før du har sittet stille og konsentrert deg om å puste veldig rolig ut og inn en halvtimes tid.
Så er det tid for middag. Dessverre har du glemt å planlegge noe enkelt, og å stå og steke mat er uaktuelt fordi du mest sannsynlig svimer av før stekepanna er varm. Så det blir en brødskive og et eple.
Du skal legge deg, men uansett hvor trøtt du er, er det vanskelig å sovne fordi du har vondt i ryggen av å sitte ned i samme stilling hele dagen. Dessuten kan du ikke sove på ryggen, men må ligge på siden. Du må etter en kort stund snu deg og bytte side fordi det verker i hofta av den ekstra tyngden den får ved at du ligger på den. Dette bytte-side-ritualet gjentas med noen minutters mellomrom helt til du til slutt sovner.
Så begynner alt på nytt igjen.

Og hvis du ikke er like heldig som meg, kan du legge til (innimellom alt det andre) å fly på do minst en gang i timen, enten for å tisse eller spy, bekkenløsning som gjør at du må ta dagen hoppende rundt på krykker, mens du har konstant vondt i hodet. Hele dagen. Hver dag.
Hadde du fortsatt vært oppegående og dratt på jobb hvis du hadde vært så dårlig sa du? Hvor lenge er du syk da? Et par uker? Prøv 40 uker. Prøv det. Det er ikke så veldig langt unna et år.

Hvis du hadde hatt det sånn som jeg har beskrevet ovenfor hadde du vært syk. Men jeg har ingen rett til å kalle meg syk fordi jeg tilfeldigvis også er gravid?
Nei, graviditet er ingen sykdom.
Å falle ned fra et hustak og brekke nakken er ingen sykdom.
Å bli skutt i panna fra kloss hold er heller ingen sykdom.

Kort oppsummert; Du har tidenes bakrus samtidig som du fortsatt er så drita at alt går rundt hvis du prøver å reise deg opp, mens du gjentatte ganger har blitt sparka i ballene i løpet av natta. Drar du på jobb da?

Det gjør jeg.

Do you hear the people sing

Fra Les Miserables (som for øvrig MÅ sees)
I give you:

"DO YOU HEAR THE PEOPLE SING"

Do you hear the people sing?
Singing a song of angry men?
It is the music of a people
Who will not be slaves again!
When the beating of your heart
Echoes the beating of the drums
There is a life about to start
When tomorrow comes!

Will you join in our crusade?
Who will be strong and stand with me?
Beyond the barricade
Is there a world you long to see?
Then join in the fight
That will give you the right to be free!

Do you hear the people sing?
Singing a song of angry men?
It is the music of a people
Who will not be slaves again!
When the beating of your heart
Echoes the beating of the drums
There is a life about to start
When tomorrow comes!

Will you give all you can give
So that our banner may advance
Some will fall and some will live
Will you stand up and take your chance?
The blood of the martyrs
Will water the meadows of France!

Do you hear the people sing?
Singing a song of angry men?
It is the music of a people
Who will not be slaves again!
When the beating of your heart
Echoes the beating of the drums
There is a life about to start
When tomorrow comes!

Litt svenskere

Torsdag, folkens. Torsdag.
I dag har vi vært i Strömstad for å prøve å bli klokere på hvordan systemet funker med foreldrepenger, og ikke minst omtrent hvor mye vi må klare vårs på året i Malmö. Ble litt klokere, og vi kan vel ikke akkurat kalle oss fattige fra høsten av, men det er ikke så veldig langt unna. Det blir som vi hadde trodd, at vi skal leve tre personer på til sammen omtrent det jeg lever alene på i måneden nå. Kanskje litt mindre. Men det ordner seg alltids!

Jeg har også skaffa meg bankkonto i Nordea, og dermed blitt litt mere svensk. Fått sånn tøff dings med knapper, som jeg skal putte bankkortet oppi hvis jeg skal....gjøre noe....bankgreier...nettbank? Ja, den var veldig fin da. Også har den en ledning, som jeg ikke vet hva den skal med. Men, ja... Veldig fin ledning.

Lars-Andreas dro rett til Vestfossen etterpå, for å gjøre klart til åpninga på lørdag. Jeg jobber i helga, så jeg får ikke vært med på åpning i år, men det blir sikkert en tur senere i sommer!
Og da må jeg nesten putte inn litt reklame til slutt. Her er hjemmesiden til Landings, og en oversikt over hvem som stiller ut der i sommer:
http://www.landings-projectspace.com/

Og her er hjemmesiden til Lars-Andreas, en ypperlig mulighet til å sjekke ut hva han driver med . Ikke minst slipper jeg å forklare :)

http://www.toveykristiansen.com/

Anti-Colic Ultra Soft Silicone BPA Free

Ja, nemlig!

Ferdig på jobb halv to i dag, og skulle handle litt før jeg dro hjem. Knekkebrød, vannmelon, cola...på vei til kassa gikk jeg forbi bebihylla. Da kom jeg på at jeg hadde hørt at det er smart å ha et par bebimatflasker (hva heter det egentlig?), selv om man skal amme. Og det er en sånn ting som jeg helt sikkert ikke husker å kjøpe. Akkurat som bleier. Barnevogn, bilsete, klær, tepper, stellebord, seng osv. har vi planer om å kjøpe etterhvert, men bleier? Hadde ikke ofra det en tanke. Heldigvis var jeg på besøk hos Marianne og bittelille Jonas for et par uker sia, og fikk med en hel pakke med minibleier som Jonas hadde blitt for stor til allerede. Flaks. Ellers er det godt mulig vi hadde kommet hjem med en mini, til stellebord og seng og hele pakka, men ikke de vitale bleiene.

Uansett, tilbake til flaskene. Siden jeg sikkert glemmer det senere, tenkte jeg det var like bra å kjøpe et par sånne flasker med en gang. Det var da jeg la merke til at det fantes en hel VEGG med forskjellige flasker! En liten vegg, ja, men det var en vegg. Det var ikke bare "jeg skal ha bebimatflaske", men jeg måtte bestemme hvilket slag og størrelse og farge og masse andre symboler jeg ikke skjønte så mye av. Og hvordan sugetingen skal være! Øh...den må ha hull på toppen så det kommer melk ut...? Er det mer? Jaha? Hvor stort hullet skal være? Hva slags form det er på den? Silikon? Vent litt, silikon?? Stakkaren er ikke født enda, og så må jeg allerede ta stilling til om ho skal ha silikon?

VANSKELIG!!!

Til slutt, etter å ha brukt noen minutter på å stirre tomt ut i lufta, og noen minutter på å lese intenst på pakkene og late som jeg visste hva jeg drev med, fant jeg den.
Anti-Colic, Ultra soft silicone, BPA free, fra 0 mnd. Også står det "1" på den, inni en blå firkant.
Ikke at jeg fortsatt har noen større forståelse for hva det vil si, men den var dritmye dyrere enn alle de andre.

Dessuten var den grønn.

My life at the moment

Har endelig tatt opp albumlaging igjen. På tide, med hundrevis av bilder som har hopa seg opp.

Alltid like aktuelt.




Shoppe miniklær.

Jeg kom i skade for å søle olivenolje på Bernard. Da er det godt med litt sjokolade etter et bad.

Jern. Mmmmm....

Kan ikke få uttrykt nok hvor inni helvete morsomt og givende det er å prøve å overbevise fotoprinter'n om at blekkpatroner kjøpt på InkClub er helt greit.

Vannplanter blir alltid glad for en dusj i ny og ne.

And that was....my exciting life.

The car and the man

Fredagsnatt

Hva skal man ta seg til slik en fredagsnatt? Regner det ute? Nei, det gjør ikke det, ei heller er det solfyllt. Ingenting å gjøre utendørs. Ikke er det noe særlig av interesse på tv'n heller. Bernard har forskansa seg i det lille huset sitt og nekter å komme ut og leke med meg. Det er mildt sagt kjedelig.

Det slo meg for en stund sia at hadde jeg vært en vanlig person, hadde jeg mest sannsynlig vært på fylla i kveld. Er det ikke den beryktede natt til første mai da? En av de makeløse mainettene hvor man virrer rundt i byen uten mål og mening blant alle de andre vanlige personene. Akk, de gode gamle dager.

Men jeg er ikke en vanlig person, om ikke annet er jeg minst to. Og for øyeblikket lurer jeg på om ikke den minste av oss er på fylla likevel. Det jeg vet helt sikkert, er at ingen av oss er trøtte. Jeg trodde babyer holdt en våken om natta først ETTER at de var født, noe jeg innser er helt feil. Irriterende å være så kilen på tre ganske store områder av magen, og at mini er våken om natta på akkurat de stedene. Når man i tillegg jobber bare 50 prosent, og har mulighet til å sove etter man er ferdig på jobb klokka ett eller fram til man begynner på jobb klokka fem, kan det gjøre at døgnrytmen blir en smule...annerledes.

Jeg kan se på dokumentar om russiske seriemordere, fortsette med Londonalbumet, vaske opp (ekstremt nødvendig), dusje algeplanter, lete etter sikkerhetskortet til nettbanken (ganske poengløst, siden det nesten helt sikkert forsvinner igjen til neste gang jeg skal bruke det), ommøblere klesskapet (hvorfor det?), se en film, male et bilde (å nei, feil person), sitte og stirre på et innbilt punkt i taket, strikke sokker (eller, trenger man garn til det?), eller andre like givende aktiviteter som de nevnt over. Eller ikke.

Ærlig talt.
Jeg ser dårlig i mørket.
Og det gjør du også.