Sugerør og stjerneskudd

Da var det bare noen få timer igjen av 2008.

Jeg klarte meg nesten gjennom jula. Klarte julaften og førstedag, og halve andredag. Så var det slutt på juleferien som jeg hadde gleda meg sånn til...
Begynte på fredag ettermiddag med 38 i feber. "Så koselig med litt feber utover kvelden" tenkte jeg. Fin unnskyldning til å bare være inne under teppet og drikke kakao og se på film.
Så ble det lørdag, 40 i feber og det varte fram til i går. I dag er den første dagen jeg har vært noenlunde oppegående.
Jaja...

Okei, det var denne Nyttårsaften da!
Skal være her hjemme i kveld sammen med Kayla og Lars-Andreas. Kayla lager kalkun og ordner all mat (selv om jeg tror jeg har ansvaret for å holde drikka kald). Når vi snakker om drikke, så blir det øl og vin på dem, og julebrus på meg siden jeg går på penicilin. Julebrus med sugerør (ja, jeg er plutselig blitt nødt til å ha sugerør til alt jeg drikker...). Ble litt hysterisk tidligere idag, for jeg la merke til at jeg nesten ikke hadde flere sugerør igjen. Nesten-krise. Sendte Lars-Andreas ut, og han kom tilbake med en svæær partypakke, så jeg slipper å tørste.

Jeg har hørt smell på utsia i flere timer allerede. Det er plutselig ikke no særlig lov å skyte opp raketter selv i år, så det blir nok til å se på fyrverkeriet fra festningen gjennom vinduet. Dessuten har Lars-Andreas kjøpt stjerneskudd og en bitteliten fontenesak, og da er kvelden redda :)

Forresten, så har jeg FAKTISK planer om å drikke et glass champagne klokka tolv uansett hva slags tilstand jeg befinner meg i.
TENK!

Angående nyttårsforsett, så har jeg bare ett i år, og det er det samme som jeg har hvert eneste år: Å ikke lage noen nyttårsforsett.

Med dette avslutter jeg bloggen for 2008, og ønsker alle et

GODT NYTT ÅR!

Egon er en jente!

Det har skjedd no veldig merkelig. I et halvt år har jeg vært helt sikker på at Egon kommer i mars. Jeg har til og med preka med Egon, og han har svart. Det er først nå i det siste han har svart. I begynnelsen var det ingen reaksjon når jeg ropte "Egon!", og nå skjønner jeg jo hvorfor. For Egon kommer slett ikke i mars. Egon kommer ikke i det hele tatt. Og de som har lest overskrifta skjønner sikkert hvorfor. Ja nemlig, Egon er en liten jente!

I det øyeblikket jeg fikk vite om det, må jeg innrømme at hele min virkelighetsoppfatning falt i grus. Hadde liksom blitt kjent med Egon, og brått finnes han ikke likevel. Det var faktisk innmari trist. Men allerede etter en og en halv dag har jeg begynt å venne meg til tanken på en jente, så jeg regner med det kommer til å gå bra. Det er jo ikke som om vi har mista Egon, han har jo aldri vært der.

Istedet kommer det en liten prinsesse i mars, og det er jo faktisk minst like bra som en Egon. Når det er sagt, er jeg sikker på at Egon kommer han også. Bare ikke helt ennå :)

Til Linda og Anneline

Det er noen som mener det at jeg ikke oppdaterer bloggen ofte nok. Hva skjer a? Hvor har de det fra liksom? De har mast en stund nå, så for at de skal føle at de blir hørt så skriver jeg en liten snutt nå da se. Dessuten fins utmaningen lengre ned, så nå går det nesten over styr her!

Idag har jeg og Anneline vært på Nordby og shoppa bittelitt julegaver.

Vi hadde så innmari lyst til å parkere oppå taket til det nye parkeringshuset, men det var fullt der sa den gule mannen. Så måtte vi kjøre rundt og inn nede. Det var dritkult der også. Lizzm. Veldig høyt under taket la vi merke til med beundring i blikket.
Men det beste med hele parkeringshuset er at den nye inngangen er der hvor brillebutikken var. Og hva betyr det? Joda, brillemannen er borte! You lose :D

Nå er det ikke sånn kjempelenge igjen til jul, så jeg har prøvd å gjøre mitt, og tatt til meg et par nisser. Litt skuffa, for jeg tror ikke det er sånne som blir levende om natta. Hadde vært koselig å hatt et par småtasser som tæller rundt i stua om natta, men det er like greit at de ikke lever. Jeg slipper å lete etter dem hele tia. De står jo på samme sted som jeg satte dem.

Må skrive litt om Egon også, når jeg først er i gang. Egon kommer i mars. Egon har fått vogn med fire hjul foran, men den er like stor som alle andre vogner for det. Jeg var litt furten på Egon for en tid tilbake, for han gadd ikke å bevege seg i det hele tatt når jeg var i nærheten. Men i helga sa jeg "Egon!" også svarte han med å sparke hånda mi, så nå er det greit mellom oss igjen.

Men, nå skal jeg faktisk gå og se på Angel og spise klementin.

O jul med din glede.

Utmaning

Regler:

1. Publicera reglerna på din blogg.
2. Svara på de sex 8-sakerna.
3. Meddelade de utmanade på deras bloggar.

(Ja, det er svensk)

8 favorit program:

1. CSI
2. CSI: New York
3. Two and a half men
4. Lisa Williams: Livet blant de døde
5. Friends
6. Buffy
7. Angel
8. Ghost whisperer


8 saker jag gjorde igår:

1. Kjørte bil
2. Skrev rastskjema
3. Var på rast
4. Handla kjøkkengreier
5. Røyka
6. Lagde pannekaker
7. Spiste pannekaker
8. Så på tv


8 saker jag ser framemot:

1. Lars-Andreas kommer hjem
2. Kayla kommer hjem
3. Jul
4. Nyttårsaften
5. Mange dager fri etter hverandre
6. Ordentlig snø som ikke forsvinner
7. Kjøpe egen leilighet
8. Tatovering


8 favorit resturanger:

1. Kødder du eller? 8??
2. Big Horn
3. Butt's
4. Peppes
5. Den på Majorstua som jeg ikke husker hva heter, og som var stengt sist jeg skulle dit
6. Buktens
7. Utsikten
8. Den på Gran Canaria med dritbillig kylling


8 saker på min önskelista:

1. Dvd-hylle fra ikea
2. Sofa
3. Leilighet
4. Fred på jord og alt det der
5. Zalo
6. Guitar hero
7. At ingen dør og sånn
8. Masse party med venner i nær framtid

Jag utmanar

(Ja, fortsatt på svensk)

Kayla: http://thisismylife-kayla85.blogspot.com/

Anneline: http://anneliine.blogg.se/

Dust

Det er dust når ting kræsjer.

Vanligvis når ting kræsjer, så kan man på en eller annen måte velge bort den ene tingen, selv om det kan være vanskelig. For nå snakker vi verken biler eller båter, men kræsjing av sosiale arrangementer. Men denne gangen tillater jeg meg å snakke fjortis og konstantere at tilstanden er skikkelig dust.

For å gå nærmere inn på problemet kan jeg røpe at det er lørdag 6.september konflikten ligger. Da er det nemlig centerfest, men det er også bryllup. Og centerfest og bryllup er faktisk to ting det ikke går an å velge mellom. Centerfest og grillfest hadde vært èn ting. Eller grillfest og bryllup. Men å ha centerfest og bryllup på samme dag er skikkelig dust. Det er centerfesten sin feil. Den skulle egentlig være helga før, men en eller annen dust flytta den til helga etter. Så nå blir jeg nødt til å stresse. Først bryllup, så centerfest. Men det går sikkert bra. Jeg kan hvile på søndag. Likevel..

Dust.

Jentene i Kina

Her om dagen hadde jeg en kunde i kassa. Det skjer egentlig ganske ofte, at det kommer kunder til kassa, og denne var en litt eldre dame av den typen som liker å småprate litt. Ofte prater de om ganske uinteressante ting, og da er det bare å smile pent og jatte med, så blir de så fornøyde så. Her er et utdrag av samtalen:

Damen: Har du hørt hvordan det går med jentene i Kina da?

Jeg (syntes jeg huska noe om at i Kina så er det stas med guttebabyer, så jentebabyer er liksom litt annenrangs): Jaa, neeei det går vel bra med dem håper jeg.

Damen: Ja det er jo litt moro å følge med og heie på dem!

Jeg (lurte litt på hva dette var for slags menneske som fant det kinesiske systemet artig, men syntes jo det var bra at ho tenkte på de stakkars små babyene): Ehh...ja, jo jeg har ikke tenkt så mye over det egentlig..

Damen: Hvaa? Følger du ikke med på fotballjentene der nede i Kina??

Jeg (begynte å huske at jeg hadde hørt noe om OL i det siste): Fotballjentene? Er de i Kina nå altså? Er det OL som har begynt?

Damen (var brått ikke det spor hyggelig lenger, og satte øynene i meg): Nei du visste ikke det du vel! Nå har jeg hørt det også. Jentene trenger faktisk støtte her hjemmefra for å vinne.

Jeg (litt engstelig nå, men smilte likevel): Jeg...synes ikke det er så spennende med sport og sånn jeg. Kremt...Norske eller svenske?

Damen (veldig snurt): Jeg må ha pose. Du tar ikke betalt for poser håper jeg.

Og selvfølgelig turte jeg ikke ta betalt for pose! Det var faktisk en meget skummel dame. Tenk å bli så personlig fornærma over at det faktisk finnes folk som ikke interesserer seg det spor for jentene i Kina! Om de vinner eller taper eller hva de gjør, det bryr meg virkelig ikke, men jeg skjønner jo at om de ikke vinner, så er det min feil siden jeg ikke har gitt dem noe støtte her hjemmefra.

Derfor vil jeg på forhånd be om unnskyldning til alle som håper at jentene i Kina vinner, og samtidig be om at alle som føler for å preke OL vennligst går til en annen kasse.

Takk for seg.

Sommerferie

Da hadde halve ferien gått. Har vært en uke i Tunisia med Kayla, og jeg må si vi tima det der inmari bra! Mens vi var i Afrika i sol og varme og 38 grader, var det visstnok regn og pisskaldt her hjemme. Så kommer vi hjem da, og dagen etter begynner finværet her også. Jej! Bade mer!
Uka i Tunisia gikk fort så klart. Men nå når jeg har halvannen uke til med ferie, er jo alle andre tilbake på jobb igjen... Skulle ønske Kayla kunne vært litt lenger ihvertfall. Men what the hell! Trenger bare å tenke på meg selv nå jo! Har så smått begynt å male stua til mamma (faktisk!), men har tatt en pause til det blir dårligere vær. I morra skal jeg nedover i Sverige og besøke Lars-Andreas et sted jeg ikke husker hva heter, også skal vi badeeeee!! Jeg liker virkelig ferier. Ferier er bra :)

Men, nå er bikini'n på, så da må jeg nesten dra å bade idag også :)

NYT SOLA alle dere som jobber!!! :D :D

Tanker før trebåtfestivalen

Nå er det faktisk bare tre dager igjen til trebåtfestivalen! Glede seg! Kusine Maria kommer fra Oslo for å få med seg Halden og festivalen, og det er kjempekoselig!

Fredag blir rolig kveld, kanskje en tur te tørvet, spise litt, ta en øl eller to.

I år tenkte jeg å ha vors hos meg på lørdag før vi skal ut. Men, jeg var ikke helt sikker på om jeg egentlig gadd å styre med det, er så mye pes å be folk og.....ja, å be folk. Så jeg tenkte, jeg kan jo ha vors og bare satse på at noen dukker opp. Eller om ikke annet så blir det meg og Maria. Og Nina da. Så fikk jeg den beste idèen ever. Ja, jeg spør Nina om ho kan be noen folk til meg! Det var lurt! Dagen etter satt jeg i røkebua på jobben og fikk melding av Nina. Nina har bedt 51 mennesker. JA, 51 FOLK! Til lille leiligheten min!! Da skjønte jeg at det var kanskje ikke den beste idèen likevel. Nina er morsom sånn. Uansett, så er det jo faktisk bare seks stk som har sagt at de kommer, så der kan man se.

Også har vi KANSKJEFOLKA. De er morsomme. De som har sagt at de KANSKJE kommer, også hører man ikke no mer. Jeg mener, jeg liker å være litt, bare LITT forberedt på sånn OMTRENT hvor mange som kommer, ikke sant? Det er 16 som KANSKJE kommer. Hva om alle sammen plutselig kommer da? Og jeg har gått tom for stoler! Det hadde jo virkelig vært verdens ende! Nei, men helt seriøst. Det burde ikke finnes noe sånt som kanskje. Kanskje er en ting som burde opphøre å eksistere.

Uansett, håper trebåtfestivalen blir like bra som den var i fjor, og året før der, og året før der. Ja, og så videre. Og siden jeg er ekstremt innstilt på at den blir ENDA BEDRE enn før, så blir den sikkert det også :)

Brillemannen

Tenk at det faktisk finnes mennesker her i verden som lever kun for å gjøre livet surt for andre.
Noen av dem gjør det nok ikke bevisst, men er rett og slett bare for dumme til å skjønne at de er sånn. Det eneste de tenker på er seg selv. Mens andre er bevisst ute etter å være idioter, og synes det er moro.

Jeg er en person som veldig sjelden lar meg irritere. Jeg er nesten aldri sur eller sinna, og hvis jeg blir det går det fort over. Men i det siste har det skjedd at jeg har blitt så utrolig irritert, så sinna at jeg må sette meg ned, gå en tur, ta en pause. Hva som helst for å unngå å drepe. Ja nemlig. SÅ ille er det faktisk. Og det skjer som oftest på fredager.

Jeg prater med mange forskjellige mennesker hver dag. De fleste er snille og vil meg vel, mens noen er masete, kravstore, forlangende og sure. Stort sett gjør det ikke no. Det er jo ikke lenge om gangen jeg har med dem å gjøre, og man blir litt immun etterhvert. Så fort de har gått sin vei smiler jeg igjen. Helt til han dukker opp, gjerne fra intet.

I begynnelsen var jeg snill og grei selv om jeg visste han kom til å være teit. Det var som med alle andre, han gikk jo snart igjen. Men etter en stund forsto jeg at noe hadde skjedd. Han hadde gjort noe med meg.
Sakte men sikkert har han klart å infisere tankene og følelsene mine med sin tilstedeværelse, bare ved å si "ja" og "hehehe". Han sier ja, men gjør det ikke. Han ler istedet for å svare på spørsmålet mitt. Han vet at det er JEG som bestemmer, men han bryr seg ikke. Han stjeler åpenlyst, og det verste av alt er at han hører men hører ikke!

Nei, det var faktisk feil. Det aller aller verste er at jeg lar det gå sånn inn på meg. At jeg lar meg selv bli så til de grader sinna! Jeg merker det begynner å koke mens jeg preker med han, så kommer skjelving og selvskading. Jeg har nemlig flere ganger bitt meg hardt i leppa for ikke å skrike høyt. Jeg har virkelig prøvd å la være, men med en gang jeg ser han så vet jeg at resten av dagen er ødelagt. Han er ond. Sånn er det bare.

Det er sikkert synd på han siden han må oppføre seg sånn for å klare dagen, og det håper jeg også. Jeg håper han ikke har familie eller noen som er glad i han. Og, noe jeg aldri ALDRI trodde jeg skulle høre meg selv si om et annet menneske:

Jeg håper denne mannen lider.

Nedtelling!

Utrolig vondt i huet i kveld, og det blir visst ikke no bedre. Lena ble en time lengre på jobb idag, så jeg kunne gå hjem klokka åtte. Snille Lena :)
Anneline har bestemt at jeg må finne meg en svensk kæll, for alle norske er drittsekker. Men så kom ho på at Christian er jo norsk, så da var visst ikke alle drittsekker likevel. Men jeg måtte fortsatt finne meg en svenske. Og jeg kan nok være litt enig i det. Jeg skal fortsatt ikke lete etter noen, men om noen finner meg så må han være svensk. Ellers gidder jeg ikke!

Nå har jeg begynt alle nedtellingene! Først er det grillfest hos Svein-Roger. Det er om bare 5 dager. Da regner det IKKE!
Så er det Trebåtfestivalen om to uker og fire dager, og da regner det heller ikke, for det gjorde det i fjor og da er det ingen vits i at det regner i år også.
Om tre uker kommer Kayla hjem fra dumme Stavanger, om fire uker og fire dager går jeg ut i ferie, og to dager etter det drar Kayla og jeg til Tunisia. Da kan det gjerne regne, for da er vi ikke hjemme uansett.

Etter det går det bare nedover, fram til siste helga i august. Da er det centerfest. Også skal jeg muligens til syden igjen med Nina i oktober. Men det er fortsatt lenge til.

I mellomtia skal jeg danse med frosker, bade med alver og male skyene lyserød.

Fordi jeg har lyst til det :)

I dag

I dag sto jeg opp kvart over ti og hadde så mye pollen i øya at jeg ikke fikk på meg linsene. Halv elleve fikk jeg besøk. Besøket var koselig, for det involverte en innmari søt 2-åring som spiste muffins og dansa rundt på gulvet mitt (som for øvrig ikke er vaska enda, etter et noe fuktig vors på 16.).

Rundt halv tolv fikk jeg faktisk stappa inn linsene, og hadde store planer om å sette på en vaskemaskin. Så langt kom jeg aldri. For så kjørte jeg og Rød (bilen min) til Sverige og henta Anneline. Deretter dro vi til Tanum og besøkte Malin, noe jeg har lovt å gjøre altfor lenge, men aldri hatt tid..

Hos Malin så vi på bryllupsbilder, studerte marsvin og var fryktelig redde for et rart dyr med lange antenner (jeg og Anneline ihvertfall, Malin var nok mest oppgitt over vår ubegrunnede frykt, selv om jeg er nesten helt sikker på at den hadde store skarpe hoggtenner).

På vei hjem fra Tanum kjørte jeg innom jobben og kjøpte red bull. Da var klokka fem på halv seks. Halv seks skulle jeg være hos mamma på middag. Det tar 20 min å kjøre fra jobben og til mamma. Men mamma hadde blitt oppholdt av naboen, så jeg fikk mat selv om jeg kom litt sent.

Vel hjemme igjen kom bror for å fikse fotoprinter'n min. Den nekter nemlig å printe ut bilder fra pc'n (har gjort i et halvvt år nå), men jeg bestemte meg likevel for å gi den en siste sjanse. Og jeg må ha den genialeste broren i verden, for han klarte å overtale printer'n til å oppføre seg! Og for de som kjenner meg kommer det nok ikke som en overraskelse at jeg har 650 bilder å printe ut, så jeg kommer mest sannsynlig til å være opptatt resten av uka.

Brått var klokka blitt ganske mye, og selv om jeg burde ha lagt meg for utrolig lenge sia, så sitter jeg nå her og gjør noe så meningsløst som å skrive ned hva jeg har gjort idag. Men tenk om noen en gang spør meg hva jeg gjorde 20. mai 2008..

DA VET JEG DET!!!

Drømmemannen

Finnes han? Og hvordan vet man at det er HAN, sånn uten videre? Joda, han finnes. Det er jeg sikker på. Ikke bare finnes han, men det er nok til og med også fler av dem. Jeg tror ikke noe på at det bare finnes èn person i hele verden til akkurat meg.

Men hvor treffer man så denne karen? På byn? Nei, tror ikke det.. På gata? Kan jeg vanskelig forestille meg. På jobb? En mulighet, men svært lite praktisk. Om det skulle vise seg å ikke være Drømmemannen likevel mener jeg. Man får jo ikke unngått hverandre, og jeg kan bare tenke meg hvor slitsomt det måtte være å late som man er kjeeempebestevenner bare fordi man ikke har noe særlig annet valg.
Jeg har ihvertfall ikke funnet ham noe sted. Det kan selvfølgelig ha noe med å gjøre at jeg ikke har lett no særlig etter'n. Nei, skal det bli no så får han finne meg. Syns jeg virker som en innmari lur idè!

På en annen side er det egentlig veldig greit å være singel. Ingen å ta hensyn til, ingen å svare til, ingen som gir deg dårlig samvittighet uten at de egentlig mener det, selv om du ikke har gjort noe galt. Ingen å krangle med om teite ting, ingen å irritere seg over, ingen som holder rundt deg, ingen som passer på deg, ingen å komme hjem til... Greit, jeg innrømmer at det er koselig å være to. Men om jeg så finner denne Drømmemannen, så skal jeg være helt sikker på at det er han. Og ikke minst må han være helt sikker på at det er meg.

Jeg innser at det kan ta en god stund før noe sånt skjer, men det er helt greit. Om Drømmemannen plutselig skulle dukke opp så ønsker jeg ham velkommen. I mellomtia skal jeg ikke legge sjela mi i noe mannejakt av noe som helst slag, men faktisk nyte kvalitetstiden med bare gode venner.

For den tiden kan brått forsvinne. Uten at man engang har lagt merke til det.

Ja hvorfor ikke?

Sånn. Jeg har skrevet dagbok, brev, skolestiler, jeg har til og med skrevet bok og nå blir det altså blogg. Føler meg ikke så innmari kreativ i kveld, så det blir nok en svært kort sak til å begynne med.
For den som ikke vet, er jeg Ida, 22 år, bor i Halden, jobber i Sverige. Det var litt kjedelig informasjon...
Jobbehelg denne helga. Egentlig helt greit, siden det er 16. mai neste helg og da er det praktisk å ha fri :) Kjipt å ikke ha Kaylamin her på 16. siden ho har fått for seg de siste tre åra at det er moro å BO I STAVANGER!!! Men det er nok bare en fase, og satser på å ha ho tilbake i Halden igjen in no time ;) Det var visst det for i kveld, satser på å komme sterkere tilbake neste gang!

Hej så lenge