Tanker før trebåtfestivalen

Nå er det faktisk bare tre dager igjen til trebåtfestivalen! Glede seg! Kusine Maria kommer fra Oslo for å få med seg Halden og festivalen, og det er kjempekoselig!

Fredag blir rolig kveld, kanskje en tur te tørvet, spise litt, ta en øl eller to.

I år tenkte jeg å ha vors hos meg på lørdag før vi skal ut. Men, jeg var ikke helt sikker på om jeg egentlig gadd å styre med det, er så mye pes å be folk og.....ja, å be folk. Så jeg tenkte, jeg kan jo ha vors og bare satse på at noen dukker opp. Eller om ikke annet så blir det meg og Maria. Og Nina da. Så fikk jeg den beste idèen ever. Ja, jeg spør Nina om ho kan be noen folk til meg! Det var lurt! Dagen etter satt jeg i røkebua på jobben og fikk melding av Nina. Nina har bedt 51 mennesker. JA, 51 FOLK! Til lille leiligheten min!! Da skjønte jeg at det var kanskje ikke den beste idèen likevel. Nina er morsom sånn. Uansett, så er det jo faktisk bare seks stk som har sagt at de kommer, så der kan man se.

Også har vi KANSKJEFOLKA. De er morsomme. De som har sagt at de KANSKJE kommer, også hører man ikke no mer. Jeg mener, jeg liker å være litt, bare LITT forberedt på sånn OMTRENT hvor mange som kommer, ikke sant? Det er 16 som KANSKJE kommer. Hva om alle sammen plutselig kommer da? Og jeg har gått tom for stoler! Det hadde jo virkelig vært verdens ende! Nei, men helt seriøst. Det burde ikke finnes noe sånt som kanskje. Kanskje er en ting som burde opphøre å eksistere.

Uansett, håper trebåtfestivalen blir like bra som den var i fjor, og året før der, og året før der. Ja, og så videre. Og siden jeg er ekstremt innstilt på at den blir ENDA BEDRE enn før, så blir den sikkert det også :)

Brillemannen

Tenk at det faktisk finnes mennesker her i verden som lever kun for å gjøre livet surt for andre.
Noen av dem gjør det nok ikke bevisst, men er rett og slett bare for dumme til å skjønne at de er sånn. Det eneste de tenker på er seg selv. Mens andre er bevisst ute etter å være idioter, og synes det er moro.

Jeg er en person som veldig sjelden lar meg irritere. Jeg er nesten aldri sur eller sinna, og hvis jeg blir det går det fort over. Men i det siste har det skjedd at jeg har blitt så utrolig irritert, så sinna at jeg må sette meg ned, gå en tur, ta en pause. Hva som helst for å unngå å drepe. Ja nemlig. SÅ ille er det faktisk. Og det skjer som oftest på fredager.

Jeg prater med mange forskjellige mennesker hver dag. De fleste er snille og vil meg vel, mens noen er masete, kravstore, forlangende og sure. Stort sett gjør det ikke no. Det er jo ikke lenge om gangen jeg har med dem å gjøre, og man blir litt immun etterhvert. Så fort de har gått sin vei smiler jeg igjen. Helt til han dukker opp, gjerne fra intet.

I begynnelsen var jeg snill og grei selv om jeg visste han kom til å være teit. Det var som med alle andre, han gikk jo snart igjen. Men etter en stund forsto jeg at noe hadde skjedd. Han hadde gjort noe med meg.
Sakte men sikkert har han klart å infisere tankene og følelsene mine med sin tilstedeværelse, bare ved å si "ja" og "hehehe". Han sier ja, men gjør det ikke. Han ler istedet for å svare på spørsmålet mitt. Han vet at det er JEG som bestemmer, men han bryr seg ikke. Han stjeler åpenlyst, og det verste av alt er at han hører men hører ikke!

Nei, det var faktisk feil. Det aller aller verste er at jeg lar det gå sånn inn på meg. At jeg lar meg selv bli så til de grader sinna! Jeg merker det begynner å koke mens jeg preker med han, så kommer skjelving og selvskading. Jeg har nemlig flere ganger bitt meg hardt i leppa for ikke å skrike høyt. Jeg har virkelig prøvd å la være, men med en gang jeg ser han så vet jeg at resten av dagen er ødelagt. Han er ond. Sånn er det bare.

Det er sikkert synd på han siden han må oppføre seg sånn for å klare dagen, og det håper jeg også. Jeg håper han ikke har familie eller noen som er glad i han. Og, noe jeg aldri ALDRI trodde jeg skulle høre meg selv si om et annet menneske:

Jeg håper denne mannen lider.

Nedtelling!

Utrolig vondt i huet i kveld, og det blir visst ikke no bedre. Lena ble en time lengre på jobb idag, så jeg kunne gå hjem klokka åtte. Snille Lena :)
Anneline har bestemt at jeg må finne meg en svensk kæll, for alle norske er drittsekker. Men så kom ho på at Christian er jo norsk, så da var visst ikke alle drittsekker likevel. Men jeg måtte fortsatt finne meg en svenske. Og jeg kan nok være litt enig i det. Jeg skal fortsatt ikke lete etter noen, men om noen finner meg så må han være svensk. Ellers gidder jeg ikke!

Nå har jeg begynt alle nedtellingene! Først er det grillfest hos Svein-Roger. Det er om bare 5 dager. Da regner det IKKE!
Så er det Trebåtfestivalen om to uker og fire dager, og da regner det heller ikke, for det gjorde det i fjor og da er det ingen vits i at det regner i år også.
Om tre uker kommer Kayla hjem fra dumme Stavanger, om fire uker og fire dager går jeg ut i ferie, og to dager etter det drar Kayla og jeg til Tunisia. Da kan det gjerne regne, for da er vi ikke hjemme uansett.

Etter det går det bare nedover, fram til siste helga i august. Da er det centerfest. Også skal jeg muligens til syden igjen med Nina i oktober. Men det er fortsatt lenge til.

I mellomtia skal jeg danse med frosker, bade med alver og male skyene lyserød.

Fordi jeg har lyst til det :)