torsdag 24. februar 2011

Sova Hela Natten

Jeg kom tilfeldigvis over en sovekur som skal få babyer til å sove natta gjennom. "Sova hela natten" heter den. Personen bak kuren er en svensk dame ved navn Anna Wahlgren.
Anna Wahlgren har laget en detaljert oppskrift som skal følges til punkt og prikke, og vil resultere i en baby som sovner av seg selv og sover hele natta innen en måned er omme. Jeg begynte å lese denne lange avhandlinga, og ble mer og mer fascinert jo mer jeg leste.

Hovedpunktet er at man aldri skal løfte opp babyen av senga når den først har lagt seg. Babyen gråter fordi den er redd, og tror det er noe farlig i umiddelbar nærhet. Om man da løfter babyen opp for å trøste, så bekrefter man med det at det faktisk er en fare som lurer, og at babyen hadde helt rett i å gråte og være redd. Men det er ingen fare, og man vil jo ikke villede den stakkars babyen.
Hvis man derimot gjør det rette, altså ingen verdens ting bortsett fra å stå og se på at babyen ligger og gråter, da skjønner den at det ikke er noe farlig der likevel, og lærer seg til å ikke gråte.
Merk at dette skal gjøres med babyer helt ned i 3 mnd som ikke forstår sin egen eksistens, men som selvfølgelig må tenke så langt som at farer ikke dukker opp i tide og utide.

For å få babyen til å forstå at den skal sove i senga, skal man legge den på magen med armene opp ved siden av hodet og holde den fast. Trykke den ned i madrassen. En hånd på bleia og en hånd på den lille ryggen. Det faktum at antall tilfeller krybbedød gikk ned med 90% etter at man begynte å anbefale ryggsoving i stedet for mage, er nok bare et artig sammentreff. Altså, et spedbarn kan snu hodet sitt så enkelt, helt av seg selv rett etter fødselen. Det har nemlig Anna Wahlgren sett.

Neste steg er å lage en liten remse som skal gjentas hver gang babyen skal sove. Det kan være hva som helst, for eksempel "Jeg vet ikke hvordan man tar vare på et barn og burde egentlig heller ha skaffa en Tamagotchi ".
Denne remsa skal gjentas til babyen sover, eller i hvert fall til den ikke gråter mer. Men ikke mer enn seks ganger. Da skal man gå ut av rommet. Om babyen illskriker skal man ROPE REMSA FOR Å OVERDØVE SKRIKINGA mens man holder fast den lille kroppen så den ikke får bevegd seg.
Jeg skjønner jo greia. Når jeg selv er redd eller trenger nærhet, så er det ingenting som er bedre enn å bli tvunget ned på magen og holdt i jerngrep av noen som er hundre ganger større og sterkere enn meg, mens vedkommende roper et rim inn i øret mitt.

Natt er natt. Da skal babyen altså ikke opp av senga. Om den skulle være så dum å bæsje i bleia etter klokka sju (den har jo hatt minst 3 mnd på å samle såpass livserfaring at den burde ha lært at bæsjing, det gjør vi om dagen. Ikke når den må, men når det passer foreldrene), så må den forstå at bæsjen blir der til neste morgen. Det er jo i grunn en grei løsning. Jeg prater nå av egen erfaring. Vi kjøpte nemlig en inotyol-salve (sårsalve) som nå etter 5 mnd ennå ikke er åpna, og det ville jo vært synd å ha brukt penger på den salva også ikke bruke den. Da er det snedig å ha en baby som har ligget i senga si hele natta og våkner med verdens såreste rumpe. To fluer i en smekk.

Anna Wahlgren har også lagt ut mailveksling mellom Anna Wahlgren og en mor som har prøvd SHN-kuren på sin 17 mnd gamle sønn. Den lille gutten var så frustrert at han satt i senga si og dunka hodet mot sprinklene. Igjen og igjen. En natt hadde han dunka hodet så intenst, at morgenen etter hadde senga flytta seg 70 cm ut fra veggen. Han hadde store blåmerker i panna.
Anna Wahlgren roste moren til gutten for at ho hadde fulgt reglene og ikke løfta ham opp.

Enough said.

lørdag 12. februar 2011

Farmor

Farmor skulle vært 82 år nå, men ble bare 72.
Farmor var glad i barn og levde for familien. Ho var dagmamma i flere tiår, og hadde passa omtrent alle barna i gata der ho og farfar bodde.
Ho syntes nok det tok fryktelig lang tid før det kom barnebarn, og gikk nesten fra sans og samling da de endelig kom.
Vi var mye sammen med farmor og farfar da vi var små, og det var alltid morsomt. Vi spilte spill, og farmor lot oss alltid vinne. Ellers fikk vi lov til det meste, så lenge vi ikke krangla. Krangling gjorde farmor trist.

Nå har farmor blitt oldemor til Lucy.
Med tanke på hvor mye familien betydde, er det lite sannsynlig at ho ikke har fått med seg akkurat det. Jeg vil tro at ho var den første som var på plass på sjukhuset for å betrakte oldebarnet, og dro nok heller ikke igjen før vi hadde kommet hjem.

I natt, flere timer etter at vi hadde lagt vårs, begynte plutselig skrangleballen til Lucy å skrangle et lite stykke bortover matta den lå på. Bernard som hadde sin nattlige trimseanse i løpehjulet fikk visstnok fnatt, i følge Lars-Andreas. Jeg sov og fikk ikke med meg noe av dette.

Kunne det ha vært en liten helling på matta?
Jeg tror det var farmor som har funnet vårs i Malmö og ville se til det minste familiemedlemmet.
Også snubla ho litt i skrangleballen på vei bort til senga hennes.
Det var tross alt mørkt.

fredag 11. februar 2011

Trojanerbesøk og gode idéer

En natt jeg skulle slå på Mac'en var alle mappene på skrivebordet borte. De var erstatta av en skau med et tjern i midten. I tjernet svømte en forvirra hest rundt i ring. Det var en trojaner. Og jeg som trodde Mac holdt seg for god for slike ulumskheter.
Hesten, skauen og tjernet var borte igjen neste morgen. De dukka opp av intet, og forsvant samme vei.

En senere natt fikk jeg verdens beste idé. Kunne ikke fatte hvorfor ingen hadde tenkt på det før. Idéen var å dyrke fram kunstige hjerneceller og sette dem inn i en bitering. Forestill deg mulighetene!

Jeg holder fortsatt fast ved det faktum at natta er best. Våken eller sovende, hjernen min fungerer best når det er mørkt ute.

søndag 6. februar 2011

Søndagstur til Tygelsjö

Jeg og Lucy har vært i Tygelsjö i dag og besøkt Ida, Gabriel og Luis!
Det var en grei stund sia sist. Jeg har truffet Gabriel én gang før. Da lå han i vogn og var noen måneder gammel. Nå er Gabriel fire år, og Ida har i tillegg produsert enda en. Luis traff jeg for første gang i dag.

Lucy syntes først det var ganske skummelt med to store gutter, men etter å ha sett seg rundt og blitt litt vant en stund, så gikk det bra. Ho turte til og med å sitte på fanget til alle sammen.
Ho har jo ikke vært så mye sammen med andre barn enda, og ble sånn passe sliten etter et par timer. Da sovna ho av seg selv i fanget mitt, uten smokk, noe som ikke har skjedd på flere måneder.

Det er virkelig en utfordring å ta bilder av 3 (4) barn samtidig. Minst én er alltid i bevegelse! Men, det ble ikke så aller verst til slutt:




En annen place som ikke lenger er mine

Bloggen min har blitt en blogg det ikke var meninga at den skulle bli.
Jeg skulle bruke den til å skrive alle de rare tinga man ikke kan skrive noe annet sted. Tekstene skulle ikke følge noen regler og de skulle ikke trenge å ha interessant innhold.
My Place har blitt en annen Place som ikke lenger er Mine.
Ingen skulle lese bloggen. Ingen skulle lese den fordi ingen ville ha interesse av det som sto der. Ingen skulle vite om den. Ingen, bortsett fra noen. Sånne setninger er lov.

Det har skjedd gradvis, som det ofte gjør. Det kan ha begynt da jeg begynte å legge ut linker på facebook. Men det kan like gjerne ha begynt tidligere. Eller senere. Jeg vet faktisk ikke. Jeg vet bare at jeg en stund har fått litt angst hver gang jeg har trykka på "Nytt innlegg"-knappen. Jeg har fått en akutt følelse av å måtte prestere. Så gjemt, at jeg ikke egentlig har tenkt over det før nå.
Noen ganger har jeg trykka på knappen for så å bruke de neste minuttene på apatisk stirring på det hvite feltet. Selv om jeg vet hva jeg hadde lyst til å skrive om. Det er sjelden jeg trykker på "Nytt innlegg" når jeg ikke har en plan for det, men det har hendt.

Jeg har altså lenger enn lenge skrevet ting som jeg tror folk vil ha interesse av å lese, i stedet for å skrive ting jeg vil ha interesse av å skrive. Det blir det slutt på fra nå av. My Place er ikke for hvem som helst. My Place er for spesielt interesserte.
My Place er mitt sted.

onsdag 2. februar 2011

ESCAPE - flere bilder

Slenger på noen flere bilder av Lars-Andreas' bidrag til utstillinga.



tirsdag 1. februar 2011

ESCAPE

Fredag 28. januar åpna en ny utstilling på Lunds Konsthall.
ESCAPE er en gruppeutstilling som involverer kunststudenter fra Lisboa (Portugal), Braunschweig (Tyskland), Malmö (Sverige) og Ramallah (Palestina).

Lucy begynner nå å bli alvorlig dreven på utstillinger.
Beundrer spesielt verket til han far: