Dust

Det er dust når ting kræsjer.

Vanligvis når ting kræsjer, så kan man på en eller annen måte velge bort den ene tingen, selv om det kan være vanskelig. For nå snakker vi verken biler eller båter, men kræsjing av sosiale arrangementer. Men denne gangen tillater jeg meg å snakke fjortis og konstantere at tilstanden er skikkelig dust.

For å gå nærmere inn på problemet kan jeg røpe at det er lørdag 6.september konflikten ligger. Da er det nemlig centerfest, men det er også bryllup. Og centerfest og bryllup er faktisk to ting det ikke går an å velge mellom. Centerfest og grillfest hadde vært èn ting. Eller grillfest og bryllup. Men å ha centerfest og bryllup på samme dag er skikkelig dust. Det er centerfesten sin feil. Den skulle egentlig være helga før, men en eller annen dust flytta den til helga etter. Så nå blir jeg nødt til å stresse. Først bryllup, så centerfest. Men det går sikkert bra. Jeg kan hvile på søndag. Likevel..

Dust.

Jentene i Kina

Her om dagen hadde jeg en kunde i kassa. Det skjer egentlig ganske ofte, at det kommer kunder til kassa, og denne var en litt eldre dame av den typen som liker å småprate litt. Ofte prater de om ganske uinteressante ting, og da er det bare å smile pent og jatte med, så blir de så fornøyde så. Her er et utdrag av samtalen:

Damen: Har du hørt hvordan det går med jentene i Kina da?

Jeg (syntes jeg huska noe om at i Kina så er det stas med guttebabyer, så jentebabyer er liksom litt annenrangs): Jaa, neeei det går vel bra med dem håper jeg.

Damen: Ja det er jo litt moro å følge med og heie på dem!

Jeg (lurte litt på hva dette var for slags menneske som fant det kinesiske systemet artig, men syntes jo det var bra at ho tenkte på de stakkars små babyene): Ehh...ja, jo jeg har ikke tenkt så mye over det egentlig..

Damen: Hvaa? Følger du ikke med på fotballjentene der nede i Kina??

Jeg (begynte å huske at jeg hadde hørt noe om OL i det siste): Fotballjentene? Er de i Kina nå altså? Er det OL som har begynt?

Damen (var brått ikke det spor hyggelig lenger, og satte øynene i meg): Nei du visste ikke det du vel! Nå har jeg hørt det også. Jentene trenger faktisk støtte her hjemmefra for å vinne.

Jeg (litt engstelig nå, men smilte likevel): Jeg...synes ikke det er så spennende med sport og sånn jeg. Kremt...Norske eller svenske?

Damen (veldig snurt): Jeg må ha pose. Du tar ikke betalt for poser håper jeg.

Og selvfølgelig turte jeg ikke ta betalt for pose! Det var faktisk en meget skummel dame. Tenk å bli så personlig fornærma over at det faktisk finnes folk som ikke interesserer seg det spor for jentene i Kina! Om de vinner eller taper eller hva de gjør, det bryr meg virkelig ikke, men jeg skjønner jo at om de ikke vinner, så er det min feil siden jeg ikke har gitt dem noe støtte her hjemmefra.

Derfor vil jeg på forhånd be om unnskyldning til alle som håper at jentene i Kina vinner, og samtidig be om at alle som føler for å preke OL vennligst går til en annen kasse.

Takk for seg.