onsdag 18. mai 2011

17. mai 2011

Det å ikke bo i Norge er en god unnskyldning til å gå i joggedress på 17. mai. Derfor gjorde jeg det. Lucy hadde på svart kjole for anledningen, og ellers ble dagen feira ved å se litt på Simpsons og leke med soppen og skolebussen på alfabetlekematta som tar opp godt over halvparten av stua.
Om kvelden fortsatte feiringa med leilighetsjakt på Finn.no, men dette ble noe avkorta på grunn av ekstremt treg internettforbindelse og det faktum at vi ikke har bestemt hvor vi skal bo.

17. mai er en staselig dag, det, og neste år kanskje vi går for flagg, pølser og is. Og ballong.
Men også kanskje ikke.

onsdag 11. mai 2011

Kjære nabo

Jeg er så glad for at du er naboen min. Om alle hadde vært like smilende, trivelige og hjelpsomme hele tia, tenk så kjedelig tilværelsen hadde blitt. Verden trenger surmegger som deg.
Om du er like udregelig mot alle eller om det er spesielt meg/oss som byr deg i mot, får jeg kanskje aldri vite. Vi flytter jo snart. Første gangen jeg traff deg i oppgangen forsto jeg raskt at du er redd for barn. Nå er det egentlig på sin plass å følge opp med "ta det med ro, de biter ikke", men jeg følger ikke reglene nå og Lucy har fått to tenner.

Jeg vil gjerne gjøre deg oppmerksom på et par ting.
For det første så var det ikke vi som oversvømte kjøkkenet ditt. Selv om du måtte tenke at det er logisk siden vi bor rett over deg, så har det seg faktisk sånn at vi flytta inn rett etter at din kjære bolig nesten drukna.
Grunnen til at jeg parkerer barnevogna nederst i trappa er egentlig ganske enkel å forstå. Jeg gjør det fordi det er fysisk umulig å ta med vogn, barn og tre poser opp trappa samtidig. Jeg gjør det ikke for at du skal brenne inne når bygget plutselig overtennes i løpet av de 30 sekundene den faktisk står der. Om du mot formodning trenger å komme deg irrasjonelt raskt ut på gata og ikke klarer å liste ut hvordan du fint kan passere vogna på høyre side, har du andre, større problemer som jeg ikke har tenkt å gå inn på nå.

Jeg forventer ikke at du tilber lufta jeg puster i, men når noen smiler til deg og sier hei så er det vanlig folkeskikk å hilse tilbake. Det er derimot ikke vanlig å himle med øya og fnyse. Jeg forstår at du ikke har spesielt lyst til å være hyggelig, men det tar ikke mange kalorier å late som.

Jeg er en moderne pike som klarer meg utmerket selv. Utallige ganger har jeg manøvrert vogna over terskelen og ned trappa med én hånd samtidig som jeg holder døra for meg selv med den andre. Det går helt fint. Jeg trenger ikke hjelp med det selv om jeg takker ja når de andre naboene tilbyr seg å holde døra. At du mener jeg ikke trenger hjelp er et kompliment, men da vi begge var på vei ut og du gikk først, var det nødvendig å smelle igjen døra rett foran oss?

Antakelig var det høyst nødvendig. Du hadde nok fryktelig dårlig tid fordi du var litt sent ute til ansiktsløftningstimen, mumifiseringsklassen eller pensjonistyoga.
At du har runda 60 betyr ikke at du kan oppføre deg som du vil mot de som er yngre. Det betyr ikke nødvendigvis at du er klokere enn meg.
Det betyr bare at det er du som dør først.