Hvor er posene til gølvet?

Det skal pakkes, bæres, finnes, lukkes og lastes. Og vaskes. Her er det lov å vaske klær klokka tre om natta, derfor har jeg ikke begynt å vaske enda. Senere. Først er jeg nødt til å pakke sammen gølvet.
Bit for bit er det tatt fra hverandre, Lucy hjalp til, det er stabla akkurat innen rekkevidde for små hender, og må derfor legges i poser før i morra tidlig. Men hvorer gølvposene? 


Jeg er sikker på at jeg regelmessig har beskuet dem, men når de skal gjøre nytte for seg er de søkk vekk. Borte. Missing. Og jeg blir stressa. Har jeg først pelt fra hverandre gølvet så må det også pakkes ned før jeg kan begynne å pakke noe annet. Det aller verste er at det ikke er mye igjen å pakke og jeg hadde helt sikkert blitt ferdig i kveld hvis det ikke hadde vært så fordømt viktig å pakke gølvet først! Nå er det for sent.

Må. Pakke. Gølv. Først.

Talte dager

Mang en epoke er avsluttet siden sist. Malmö har vi forlatt og sommeren, som bare så vidt hadde begynt, er bare et vagt minne. Aldri mer soling i Folkets Park, aldri mer smoothie på Redfellas og aldri mer midsommar i Pildammsparken.

Nå skal vi til Drammen.

Bernards tid er også forbi. Det er lenge siden jeg har fortalt noe om Bernard. Eller Nard.
Bernard døde på ferie. Han var på ferie i Halden de siste månedene, og det er ikke så ille gæli tror jeg. Å dø på ferie.

Dagene i Halden er snart talte de også. Hvis alt går som det skal. Lucy har flytta tre ganger, og Drammen vil bli det fjerde stedet ho bor. På akkurat under ett år. Lucy er bereist, men ho vet det ikke selv. Eller vet ho det? Ho vet mer enn vi tror.

Aldri mer Halden.