Rare ting

Jeg har så mange rare ting. Ting jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg har, eller hva jeg skal med dem. Det står for eksempel 15 stk kokebøker i bokhylla, men jeg har aldri lest i dem. Jeg er ikke noe særlig glad i å lage mat, og ikke er jeg flink til det heller. Da jeg flytta for meg selv, måtte jeg ringe mamma de tjue første gangene jeg skulle koke poteter. Det er vanskelig! Det eneste jeg alltid har vært genial på å lage er vafler, men fram til forrige helg hadde jeg ikke lagd vafler på mange år. Så fikk jeg et vaffeljern til bursdagen, skulle lage vafler dagen etterpå, og plutselig var jeg ikke noe flink til det heller. Så hva jeg skal med 15 fancy kokebøker, det begriper jeg ikke.

Dvd-filmer er noe av det morsomste å kjøpe! Jeg elsker å se film, men da er det gjerne de samme filmene jeg ser om og om igjen selv om jeg har haugevis med filmer jeg ikke har sett enda. I går kjøpte jeg fem filmer til, men jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har ingen planer om å se dem. Eller, kanskje den ene. "Goya's ghosts". De andre blir mest sannsynlig stående i dvd-hylla resten av livet.

Lightere. Jeg har lightere i alle former og fasonger, her om dagen kjøpte jeg til og med en Zippolighter til 350 spenn. Men de lighterne jeg bruker er de jeg får gratis når jeg kjøper røyk. De andre ligger i eskene sine i en skuff et sted.

Jeg har masse kjøkkengreier som jeg aldri har brukt, og ikke under noen omstendigheter kommer til å bruke senere heller. I skapet under benken står det en slags vispemaskin, noe som ser ut som en stor plastikkopp, et plastlokk med noen andre hullete lokk oppi, paiformer og former til å lage shotteglass av is. Jeg har aldri brukt noen av dem. Og av ubrukte ting som ligger i skuffen, kan nevnes steketermometer, timer, pepperkakeformer (planlegger faktisk å ta dem i bruk til jul), noe som ser ut som en mini-pizzaskjærer med mønster, kjevle, pensel, barberblader (???), seks kroker av noe slag og en spiss kam. Har ikke peiling på hva halvparten av det skal brukes til.

Jeg elsker bøker, men jeg har ikke lest en på mange år. Akkurat bøker har jeg ikke så mange av heller (bortsett fra kokebøker...), men det er bare fordi Halden ikke er i besittelse av noen bra bokhandlere. Jeg har to Tarotbøker, og to forskjellige sett med tarotkort som jeg brukte litt før i tia (gammel nå), men jeg så aldri helt vitsen med det. Jeg har alle fire Nemibøkene, en engelsk-norsk-norsk-engelsk ordbok, Twilight og "Den store drinkboken". Den har jeg brukt en del faktisk. Og den aller tøffeste boka da: "The Vampire Watcher's Handbook, a guide for slayers". Jeg er Giles!

Det finnes masse andre rare ting her også, for ikke å snakke om i det gamle rommet mitt hjemme hos mamma. Og det rareste er at hadde jeg ikke hatt dem, så hadde jeg skaffet alle disse rare tingene på nytt.

Dragon Plaza

Sommer betyr øl på brygga. Derfor var jeg, Lars-Andreas og Kayla på brygga i går kveld. Og drakk øl. Vi hadde egentlig bare ett alternativ, siden Kongens er svindyrt og den Yada-saken som var Dickens før, stenger kl 23. Så vi var på Dragon Plaza. Gratis å komme inn, og de stenger 01.30. Det er en kinesisk familie (vil jeg tro) som driver det, og de er verdens søteste mennesker! Kjempehyggelige, utrolig serviceinnstilt, og...rett og slett søte.
Da jeg var inne for å kjøpe siste runde, ga jeg 22 kroner i driks. Og jeg tror aldri jeg har sett noen bli så glade for 22 kroner. De lyste opp alle sammen, og takka og bukka i alle retninger. Den eneste som hadde noe å utsette på betjeningen var Lars-Andreas. Han var inne og kjøpte chilinøtter, og prøvde forgjeves å flørte litt med de kinesiske jentene. Men de var så fokuserte på chilinøttene at de ikke la merke til det.

Det blir helt sikkert Dragon Plaza på meg i framtia også!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/2054dcafe3568a3cfa22f589a3ce3fb858827207

Lærer aldri

I går kom Kayla fra Stavanger. Egentlig på fredag, men siden jeg jobba hele dagen og kvelden så traff jeg ikke Kayla før i går. I går var det lørdag, fellesferie og smådårlig vær. Derfor tenkte vi at det var en god idè å dra på polet i Strömstad. Man skulle jo tro at i hvertfall jeg visste bedre...
Først sto vi i kø for å komme inn i Strömstad. Så kjørte vi inn på det første polet, hvor køen for å komme inn sto RUNDT bygningen. Det gadd vi ikke, så vi kjørte inn til det andre som ligger nærmere byn. For første gang var det bare så vidt vi fant parkering i parkeringshuset. Det var masse folk, men det var i hvertfall ikke kø for å komme inn. Køen til kassa derimot gikk gjennom hele butikken. Det gikk ganske fort likevel, men da vi skulle ut ble vi møtt av en enorm folkemasse og en stakkars vekter som prøvde å holde dem igjen. Da var det ti minutter til de stengte. Vi brøyta oss vei gjennom freakshowet, og jeg må si jeg var litt redd for at lille Kayla skulle bli borte på veien.

Kayla hadde tre bursdagsgaver å kjøpe, så vi dro til Nordbysenteret. Med andre ord; vi hadde fortsatt ikke lært. Det myldra av mennesker i alle størrelser og utgaver, de fleste var sånne som går rett på og forventer at alle andre skal flytte seg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg utsetter meg selv for det. Etter en kjapp hamburgertur på Max tælla vi til Jernia og kjøpte alle gavene der. Så gikk vi innom MaxiMat, og til slutt var vi hos bærmannen og kjøpte blåbær som ikke var blåbær. Vi løp til bilen og trodde vi var i sikkerhet. Så kjørte vi derfra i den trua at vi hadde lagt helvetet bak vårs, bare for å se at vi var på vei mot et nytt. Det var kø inn i Norge gjennom tollstasjon. Trafikken sto nesten helt stille, men det løste seg opp etter 10-15 minutter. Da oppdaga vi at det slett ikke var tollkontroll, men køen hadde oppstått rett og slett fordi de gir førerkort til idioter. Det var kø fordi folk kjørte sakte.

Tre og en halv time etter at vi dro, var vi hjemme igjen. Hvis jeg noen gang får for meg at jeg skal te Sverige en lørdag i fellesferien igjen, så vær så snill:
Skyt meg.

Kan trær blinke?

Å svømme eller ikke svømme, det er spørsmålet. I går var jeg i Badeland. Jeg svømte litt, men ikke så mye at jeg fikk vann i øra. Kanskje hadde det skjedd hvis vannet var våtere og kaldere. Eller tørrere for den saks skyld. Men det skjedde altså ikke. Null vann i øret denne gangen.

Apropos tørt vann, jeg har hørt av sikre kilder at fisker bruker vann til å bo i. De liker vann. De bor i det. Noen ganger tar de sats og hopper fra ett vann til et annet, og ofte lander de i en helt annen verdensdel. Men det er bare de store fiskene. De små klarer ikke å hoppe så langt. De slår ut de bittesmå vingene sine istedet, og flyr rett oppover. Men de vender alltid tilbake til det samme vannet.

Nå er det sommer, men ingen vet hva som skjer. Det skal jeg vedde på. Er det nedover eller bortover? Ingen som vet, og totalt meningsløst. "Jeg må si deg noe som er litt trist".

Er det noen som vet hva skråtak kan gjøre med en person, så er det meg. Det er et tak. Det er skrått. Det er et skråtak. Går det oppover eller nedover? Kan man ake på det, eller må man klatre opp? Det er en vesentlig forskjell. Hvis ikke gardinene er røde da.

Lykke?

Jeg har oppdaget noe.
Det har skjedd, mer enn ofte, at jeg har sittet i (den nye) sofaen og tenkt at jeg trenger noen flere hyller. Eller et speil. Eller nye sko. Eller fargepatroner til printeren (ikke billig!). Eller et nytt bord. Flere rammer. Kamera, kjole eller en eller annen dings. Ting man MÅ ha. Så ser jeg på datoen. To uker til lønning, og kontoen er så og si tom. Og når jeg finner ut at jeg trenger en av disse tingene som man MÅ ha, så MÅ jeg ha den NÅ! Ikke om to uker. Nå. Og det er faktisk veldig irriterende, for jeg vet at jeg har råd til det, men det er rett og slett umulig å overbevise mannen eller dama i butikken om akkurat det. Fordi jeg ikke har pengene i hånda akkurat nå.
"Kan jeg få med tingen hjem nå hvis jeg lover å betale med en gang jeg får penger?". Det funker ikke. Butikkmenneskene er rare sånn.
Det er akkurat HER oppdagelsen kommer inn i bildet! Det er mange oppfinnere jeg skulle likt å møte, som for eksempel han som fant opp plastfolie, og fortjener ingen annen skjebne enn å bli rulla inn i sin egen oppfinnelse for så å bruke resten av evigheten på å rulle seg ut igjen uten at plasten setter seg fast i seg selv. Men det er en annen historie.

Jeg har oppdaget Mastercard! Mastercard er en helt fantastisk ting; man kan bruke penger man ikke har akkurat nå, til å kjøpe ting man trenger akkurat nå! Jeg slipper å vente de to ukene, for da har jeg gjerne tenkt en del på tingen og funnet ut at jeg egentlig ikke trenger den likevel, og det er jo ikke no gøy.

Jeg har hatt mastercard en stund, men når man har en ekstremt økonomisk anlagt mor som jobber med penger, da får man inn med teskje at "mastercardet er KUN for nødsituasjoner". Derfor har det stakkars kortet ligget relativt ubrukt i lommeboka og bare venta på en slik nødsituasjon. Men ærlig talt. Fuck nødsituasjoner! HVIS det hadde skjedd en nødsituasjon, og jeg har mastercardet, så er det vel strengt tatt ikke en nødsituasjon?
I det siste har jeg brukt mastercardet på mye morsommere ting enn det! Og til alle dere bekymra stakkare der ute, nei jeg bruker ikke mer enn det jeg vet jeg kan betale neste måned. Det er dessverre en liten bivirkning som henger igjen i blodet.

Det sies at penger ikke gjør deg lykkelig, men den som sa det har sikkert ikke hatt noen penger. Dessuten er det ikke pengene jeg blir glad av, men alle tinga jeg kan kjøpe for dem :D

Vil ikke mer

Mottoet mitt er "Det ordner seg". Jeg er en glad optimist, stort sett hele tiden. Bortsett fra nå. Nå er jeg ganske så dritt lei. Hvorfor det da, mon tro? Det har nok litt med det generelle humøret i dag å gjøre. Sola forsvant en eller annen gang i løpet av natta, og det var tilsynelatende ingenting jeg kunne ha gjort noe med. Det er èn ting, sola kommer alltids tilbake igjen. Men noen ganger føles det som om man gir og gir og aldri får noe tilbake. Sånn har jeg det nå. Jeg er lei. Vil ikke mer. Jeg vil vekk herfra, langt bort, og jeg vil aldri komme tilbake igjen. I hvertfall ikke på en god stund. Og da bare på besøk. En lynvisitt. For så å dra tilbake til langt bort igjen.
Kan noen ta meg med langt bort?
Vær så snill?