Sjelevenn

Ingen skjønte egentlig hva ho drev med. Ho ringte meg og forklarte hva ho hadde gjort for no. Jeg håper det går bra. Men jeg har ikke vært der siden lørdag. Det ser for jævlig ut her.
Ja...jeg synes synd på ham. Det er ho som bestemmer det.
Amazing.
I dag har jeg vært på skolen. Jeg var hjemme fra halv fem til kvart på fem.
Der var du også.
Jeg hadde ett eller annet i lufta. Jeg vet ikke. Tror det var et jordbærfrø eller no sånn. Det er der ennå.
Jordbærfrø. Hva gjør du?
Det blir så mye bakgrunnsstøy, men det får gå. Jeg skal ta den neste gang. Det er umulig å treffe toner. Det er heller ikke lett å treffe strengene riktig. Det tar innmari lang tid.
Så kjapp du var, jeg har bare stemt gitaren jeg.
Faen.
Kan trær blinke?
Først er det et nummer, så er det en bokstav. Hvor langt går det? Hva er det største nummeret? Hva er det han driver med? Han er så dum.

Flashback.

En liten notabene: Jeg kan det. Ja, jeg kan det. Jeg kan det!
Han er så ekkel. Han skjønner jo ingenting. Han hadde ikke planer om å gå.
Venner med frynsegoder. Det er det det kalles.

Aldri. Aldri, aldri, aldri.

Det er noe gæærnt med føttene mine. Det er mange som blir fascinert av det. Det var fascinerende.
Jeg bare skrudde og skrudde og skrudde, og til slutt var det ikke noe mer igjen.

Ho skulle skru fra hverandre ett eller annet.
Sånn var det.