Brått

Liten har blitt stor. Det finnes en bitteliten nå, og den nest største kom til å tenke på at det en gang fantes en blogg.

Det er på sin plass med nye tanker, for tiden forsvant og brått var høsten forbi. Tre høster er brått forbi og ingen vet hvor de tok veien. Likevel, etter tre høster uten et ord, er det ikke så mye å si. Ikke i dag, men sikkert senere.

Lucy har brått bodd mesteparten av livet sitt på samme sted og husker ikke lenger de andre stedene som en gang var hjemme. Selv mener ho at ho husker godt den lange bilturen til Malmö da ho var to uker gammel, og det kan hende. Men jeg tviler, og egentlig kan det ikke hende i det hele tatt.

Nå er alt veldig stille og stillheten varer ikke, det gjør den aldri. Det er bra, for brått har det gått enda to år og to år med bare stillhet er veldig stille veldig lenge.

Kanskje i morgen, kanskje neste uke, det er sjelden jeg lover noe.