Ingenting. Så høst.

Jeg har prøvd i det lengste å unngå sannheten, men det er bare å innse. Det er høst. Sommeren kom ikke i år heller.
Før likte jeg høsten. Men da jeg var liten lærte jeg at rekkefølgen var vår-sommer-høst, ikke vår-ingenting-høst. For hvis det akkurat hadde vært en lang og varm sommer i tre måneder, da hadde det vært helt greit med høst. Men sånn er det ikke. Det har vært en lang, kjølig ingenting. Og at høsten har kommet nå, betyr at det kommer til å være umenneskelig kaldt i tre kvart år, før juni kommer og det alle har venta på hele vinteren: Ingenting.
Jeg er så lei av å fryse hele tiden, så lei av å vente på sommeren som aldri kommer.
Lei av jobben, lei av Halden, lei av å sitte inne og ikke gjøre noe, lei av å ikke ha lyst til å gjøre noe. Lei av det meste. Ikke fordi det er høst, men fordi det ikke har vært sommer.
En dag skal jeg flytte. Til et sted som har ordentlige årstider. Og varme.
Hvorfor bor jeg fortsatt i dette tullelandet?