En absurd historie

"En dag i august var min skjebnedag. Jeg følte meg for en gangs skyld kreativ og verdig nåtidens modernisme".

Det er alltid den første setningen som kommer når jeg skal skrive ting. Om det så er skoleoppgaver, blogg eller handleliste. Og tydeligvis når jeg skriver bok. For det er der setningen kommer fra. Det er begynnelsen på boka jeg og Kayla skrev en vakker dag for åtte år siden. Klart, vi brukte litt lengre tid enn en dag (et halvt år tror jeg det var?), men det hørtes mer poetisk ut å si "en vakker dag".

Boka har den slående tittelen "En absurd historie". Og det er akkurat det den er. En absurd historie.
Den handler om en filosofistudent som blir kidnappet midt på lyse dagen, og holdt fanget i en kjeller i gågata i Halden. Hun vet ikke hvorfor hun ble kidnappet, og det får hun heller ikke vite før det har gått lang lang tid. Underveis skjer det mange merkelige ting, som bare blir rarere og rarere. Eller...skjer de virkelig? Eller finnes handlingen kun i hennes eget hode?
Under tiden reflekterer hun mye over situasjonen hun befinner seg i, og livet både før og etter kidnappingen.
Ikke minst lærer hun en svært viktig ting om seg selv...

Det høres kanskje ikke sannsynlig ut, og etter å ha lest boka høres det enda mindre sannsynlig ut, men mange av episodene i boka er tatt fra personlige erfaringer Kayla og jeg selv har gjort i våre daværende liv. Og de fleste av setningene er komponert sånn som den du akkurat leste.

"En absurd historie" er det som opptok mesteparten av tiden den høsten, og det rareste jeg har gjort noen gang.

De fleste husker hvor de var da de hørte om tragedien 11. september 2001.
Jeg satt nede i en kjeller og skrev bok.