Jeg har tenkt på en ting. Jeg har tenkt på vepser. Fram til i går var jeg en harmonisk person med ro i sjelen og et hjerte fullt av kjærlighet for alle vesener. Det var vår! Men akkurat idet jeg skulle åpne verandadøra og bryte ut i sang fikk jeg øye på den. Nei, det var ikke en veps. Årets første humle hadde flytta inn på verandaen. Men den fikk meg til å tenke litt videre, på disse flygende, summende fryktelige vepsene.
Jeg kan leve med det meste; humler, bananfluer, edderkopper, ja til og med Gilbert Gresshoppe som bodde i stua mi en hel dag i fjor sommer og tvang meg til å forflytte meg hver gang han kom litt nærmere. Men ærlig talt. Vepser! MÅ de virkelig finnes? Jada, jada, jeg tviler ikke på at de er bra for ettellerannet naturgreier, blomster, whatever, men er vi NØDT til å ha dem her? Går jorda under hvis de utryddes? Personlig tror jeg det er en liten gruppe sadister som har stukket hodene sammen og mekka en lang historie om at alt som kryper, kravler og flyr er LIVSVIKTIG for alle oss andre. Og da spesielt vepsene.
Jeg vet at Sandra forstår meg, men er det noen andre som gjør det? Forstår dere hvordan det er å leve i frykt hele sommeren gjennom, å ikke kunne spise ute i fred, få puls på 180 om man hører summing i det fjerne, å ikke få sove på natta fordi det er 30 grader på soverommet og vinduet må være lukka?
Riste klær og sko før man kler på seg, sjekke inni dynetrekket før man legger seg, sitte med vepsespray på jobb og se seg rundt hele tiden. Få veps i øret og nesten dø av skrekk. Alle andre står rundt og ler.
"Den er jo så liten"
"Den er mer redd for deg enn du er for den"
"Stå stille, så forsvinner den"
Nei, tenk for den gjør ikke det! Står jeg stille så LANDER den på meg!!
Nei, jeg er ikke allergisk mot vepsestikk. Blir jeg stukket så svir det litt, men det blir ikke hovent engang. Myggstikk er mye verre.
Men det er ikke mygg jeg er redd for. Det er veps. Det er en irrasjonell frykt, men det er en frykt. En fobi. Og det hjelper ikke å fortelle meg hvor teit det ser ut når jeg slår rundt meg og løper rundt i ring. Jeg gjør det nemlig ikke for å få oppmerksomhet.
Jeg gjør det fordi jeg er redd.
Hurra meg rundt!
for 10 år siden
Kjenner meg veldig godt igjen her Ida!
SvarSlettMen, det er ikke vepser som jeg frykter mest det er edderkoper! Fryktlige ekle vesner som ser ut til å kravle etter meg overalt. Jeg har utviklet et så kalt "edderkopp - syn" som gjør at jeg ser dem i døvinkel, sittende og vente på at jeg skal se den.
I kjelleren hos oss var det mange og jeg bruker denne tiden på året til å dekke vinduer og sprekker med Radar spray, virker veldig godt! Så det er ikke mange i kjellern nå.
Men, en stor jævel hadde allikevel funnet veien inn i kjelleren her om dagen og jeg myrdet den med en vedkubbe, den var så stor at jeg måtte slå flere ganger, ihvertfall inni hode mitt.
Jeg er heller ikke redd for dem, eller tror at de er farlige, men edderkopper er kvalme og gjør at jeg rett og slett mister matlysten. Fikk jo et hendig redskap av dere til jul for noen år siden, en edderkoppfanger som Lars hadde kjøpt i Malmö. Den var grei den men kunne ønske den var elektrisk.... hehe!
Husk: Liten tue kan velte stort lass!
Jeg trodde du skulle si: hestehovblader jeg Magnus..? De store bladene som vokser opp hvorsomhelst utover sommeren, særlig opp av grusen mellom Billebakkeveien 21 og skolebuss-stoppen på Billebakken. Snakk om irrasjonell frykt. De var det eneste våpenet jeg hadde mot en dobbelt så stor storebror i oppveksten, he he.
SvarSlett