torsdag 14. oktober 2010

Å ikke være svensk i Sverige

Det er vanskelig å ikke være svensk i Sverige.
Her må man ha personnummer til alt mulig, og ingen kommer særlig langt uten. Jeg får ikke registrert meg på vårdcentralen, får ikke svensk ID som de krever noen steder, får ikke tilgang til Försäkringskassan på nettet, får ikke barnetrygd fra Sverige, og heller ikke fra Norge fordi jeg bor i Sverige. Men jeg er ikke svensk. Derfor blir alt så vanskelig.
Heldigvis har de fått skrevet inn Lucy på BVC så ho får de kontrollene og vaksinene ho skal ha.

Jeg har prøvd å skaffe meg et svensk personnummer. Tre ganger.
Å melde flytting til Sverige og få svensk personnummer er om mulig enda vanskeligere enn å ikke være svensk i Sverige.
Første gangen jeg prøvde å levere papirene på Skatteverket var dagen etter at vi flytta hit. Ville ha det unnagjort så fort som mulig. Men mannen i luka ville ikke ha papirene mine. Han trengte nemlig kopi av fødselsattesten til Lucy, og bevis på at Lars-Andreas er pappa'n hennes. Problemet var bare at farskapserkjennelsen ikke var godkjent, dermed kunne ikke Lucy få Lars-Andreas' etternavn før vi var registrert på samme adresse, dermed ingen fødselsattest enda.

Altså: Jeg trengte fødselsattest for å melde flytting til Sverige, men for å få fødselsattest må jeg først være registrert bosatt i Sverige.
Håpløst!

Dette ordna seg likevel, siden det viste seg at alt var i orden hos Skatteetaten i Norge (selv om de hadde sendt brev om at det ikke var det), og en dame sendte en midlertidig fødselsattest uten navn. Den prøvde jeg å levere i dag. Ny dag, ny luke, ny mann. Den nye mannen godtok fødselsattesten, så over resten av papirene, kommenterte at det var veldig pent i Strömstad og at han selv var fra Uddevalla, og at han kunne sende inn papirene men de kom ikke til å bli godkjent.

Nehei?

For å få svensk personnummer må man bo i Sverige minst ett år. Jeg fikk altså med meg papirene hjem atter en gang. Lars-Andreas måtte visst skrive under på dem også, så i morra gjør jeg et nytt forsøk på å bli kvitt de hersens papirene.
Hvem vet, kanskje oppholdet i Malmö blir lengre enn planlagt?

5 kommentarer:

  1. Tenk så kjekt det kunne være ...uten landegrenser...en verden...en jordklode...et regelverk...og ingen papirbyråkrater...

    SvarSlett
  2. Papirer og pairmølle... tyyypisk trekk overalt.... hvorfor skal alt være så vannvittig vanskelig..... aldri noen som vet hva den andre gjør osv. osv. osv.... man kan jo bli helt gaaaaal.
    Lykke til i denne gaaaale papirverdenen, data?... skulle ikke alt bli mye enklere da, ting burde gå raskere.... men..................

    SvarSlett
  3. Kanskje du skal spørre Ida om råd? Ho har jo vært gjennom alt det der!! Ikke bare bare, skjønner jeg..

    SvarSlett
  4. hei jeg flyttet til sverige i 2008, har ikke opplevd de problemene du beskriver. Jeg hadde et svensk person nummer i löpet at 4 uker etter at jeg flyttet. Men jeg fikk jobb samme dagen som jeg flyttet. Leverte kopi av pass og sökte om person nummer.

    SvarSlett
  5. Hei Anonym :)
    Det ordna seg heldigvis til slutt!
    Det hele var ganske innvikla, siden jeg hadde et lagd svensk personnr fra før (samordningsnr) fordi jeg har jobba i Sverige mens jeg bodde i Norge. Pluss at babyen var såpass ny da vi flytta at ho ikke hadde fått norsk personnummer engang (ho "eksisterte" ikke ennå :)).
    Meeeen, det gikk bra! Tok bare litt lenger tid enn det skulle ha gjort :)

    SvarSlett