tirsdag 1. juni 2010

On the edge of Europe

Jeg har brutt min egen regel. Jeg er i Lisboa. Jeg har en regel som sier at jeg ikke kan fly lenger enn tre og en halv time, mens å fly til Lisboa tar hele FIRE timer og TI minutter! Det er så fordømt kjedelig å fly. Det er derfor regelen er der. En bra ting som skjedde var at det ikke tok så lang tid likevel. Tre timer og 50 minutter endte det på.
Anyway!

Søndag kveld leverte jeg gnager'n hos mamma. Ho meldte seg faktisk frivillig (til en viss grad) som dyrepasser i fire dager, selv om ho er livredd sånne små søte "skadedyr med livsfarlige hoggtenner".
Bernard fikk kjøre bil og være ute for første gang, og vel hjemme på benken til mamma påpekte ho at døra til buret var litt VEL løs. "Det er nok at han lener seg litt på den døra, så åpner den seg. Se her da!". Det skal nevnes at han har bodd i det buret noen måneder og at døra alltid har vært sånn. Han har gnagd, banka og klatra på den uten at den har rikka seg av flekken. Men vi fant litt ståltråd å sette fast døra med, så får Bernard leke selv inne. Det er nok det beste uansett. Hvis mamsen hadde prøvd å ta'n ut på gulvet, hadde det mest sannsynlig blitt en traumatisk opplevelse for dem begge.

Da var gnager'n levert, flyturen overstått, og nå sitter jeg altså i en leilighet i Lisboa. Lars-Andreas dro for å jobbe for en times tid sia, og jeg skal straks gå ned til sentrum. Bare finne ut hvor sentrum er først. Jeg er heldig. Jeg har et kart. Jeg har bestemt meg for å ikke ta taxi, for det er så fryktelig vanskelig å uttale ting her. Ikke minst plassen vi bor på. Den heter noe laaaange rare greier som jeg ikke hadde kjent igjen hvis noen hadde sagt det til meg. Hvem vet hvor jeg havner hvis jeg prøver å si det til en taxisjåfør. Nei, gå er tingen. Har fått veibeskrivelse til og med. "Gå gjennom der, inn den gata, til høyre for huset og så ringer du meg". Hah! Det kan jo ikke slå feil.

Min eneste bekymring for øyeblikket er maur. Det er masse bittesmå maur her, og jeg er ikke sikker på om det er meninga jeg skal klyse dem FØR de kryper ned i tastaturet eller ikke... Det var i hvertfall en som kom opp igjen av seg selv. Hm..jeg får ringe og høre.

I morra blir det utstilling!

http://www.toveykristiansen.com/index.html

2 kommentarer:

  1. Godt at du er vel framme.... så nå er det bare og ha feriiiiii og kose seg:) Var litt bekymra for Bernhard men såklart hadde du ikke glemt han.... ikke du nei!
    Vær forsiktig er min standarfrase:) og kos dere... selv om det vel blir mye jobbing for L-A:( Klem fra "bestemor"

    SvarSlett
  2. MAUR....ja, det vet også jeg hva er....en sommer på Sjælland...opplevde jeg bitte små maur...på kjøkkenbenken, i vannkokeren, i matskapet, på golvet, på spisebordet, i sofa/senga, i sekken, i klærne mine...overalt var det krypende små brune krek...MAUR SKAL VÆRE UTE...forsøkte å snakke til dem, men de var lite lydhøre og slett ikke samarbeidsvillige...et godt råd kom til meg i seneste laget...maur er flokkdyr og man skal kontakte lederen for flokken og be ham ta sine med seg til et annet sted...PRØV DETTE OM DET KOMMER EN NESTE GANG !

    SvarSlett